Den nyeste kartleggingen av lhbti-rettigheter i Europa viser at Norge mister pallplassen og flere andre land sakker akterut.

Foto: USGS via Unsplash.com

ILGA Europe sitt årlige regnbuekart har akkurat blitt lansert, hvor europeiske land rangeres ut fra lovverk og politikk når det kommer til likeverdige forhold for lhbti-personer. Norge fortsetter å rykke bakover sammenliknet med resten av de europeiske landene: I kartleggingen for 2019 har vi falt ned til en femteplass, fra tredjeplass i 2018 og andreplass i 2017.

Kartleggingen viser at det i enkelte land heller er snakk om at rettigheter fjernes enn at nye kommer til. Norge har også et ansvar for å være foregangsland i et Europa i stadig mer negativ utvikling. 

Ingvild Endestad, leder i FRI

ILGA Europe gir i år uttrykk for at vi er ved et briste-eller-bære-punkt med tanke på lhbti-rettigheter i Europa. Kartleggingen for 2019 viser at de landene som en gang var ledende i europeisk sammenheng, nå begynner å henge etter i sine forpliktelser for å sikre likeverdige forhold for lhbti-personer. ILGA Europe påpeker også at covid-19-pandemien i større grad rammer de av oss som er i sårbare situasjoner, og benyttes av enkelte myndigheter som en anledning til å begrense menneskerettigheter. Summen av dette gjør at ILGA Europe er bekymret for utviklingen videre.

“Årets kartlegging viser at vi fortsatt har en vei å gå i Norge, og jeg håper myndighetene våre virkelig tar på alvor det arbeidet som gjenstår”, sier leder i FRI, Ingvild Endestad. Endestad legger til at vi heller ikke kan ta disse rettighetene for gitt: “Kartleggingen viser at det i enkelte land heller er snakk om at rettigheter fjernes enn at nye kommer til. Norge har også et ansvar for å være foregangsland i et Europa i stadig mer negativ utvikling”. 

Noen av hovedfunnene fra kartleggingen til ILGA Europe i 2019 er:

• I omtrent halvparten av landene har det ikke vært noen positive endringer det siste året
• For andre år på rad beveger land seg bakover på rangeringen, ved at eksisterende beskyttelse har blitt fjernet
• De største endringene i både positiv og negativ forstand sees i rettighetene til transpersoner

Se her for å få mer informasjon om kartleggingen.

Foto: Erik Odiin, Unsplash.com

Antall anmeldelser av hatkriminalitet økte i fjor med 17 prosent fra 2018. Politiet tror fortsatt det er mange som av ulike grunner ikke anmelder saker om hatkriminalitet. Det betyr at det kan være mange flere tilfeller av hatkriminalitet som skjer i samfunnet, men som politiet ikke får kjennskap til. 

Tallene forteller oss tre ting: Vi må styrke arbeidet mot hatkriminalitet i politiet,  senke terskelen i utsatte grupper for å anmelde og utvide lovverket slik at også transpersoner får vern mot hatkriminalitet. 

Ingvild Endestad

Hatkriminalitet defineres som straffbare handlinger som helt eller delvis er motivert av, eller som har bakgrunn i, hat eller negative holdninger til religion/livssyn, hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, homofile orientering og/eller nedsatt funksjonsevne. 

Selv om det i straffeloven kun står at “homofil orientering” har et vern, velger Oslo politidistrikt i rapporten å bruke betegnelsen lhbt, og registrerer flere underkategorier under denne hovedkategorien. For 2019 er det registrert 31 forhold hvor motivet var at fornærmede var homofil, 15 forhold hvor motivet var at fornærmede var lesbisk og 9 at fornærmede var trans. Totalt ble det registrert 56 forhold i kategorien lhbt i 2019. 

I flere av disse sakene sier politiet at motivet var blandet. Det vil si at fornærmedes etnisitet eller religion også har vært del av gjerningspersonens motiv for å utføre den straffbare handlingen. 
Sosiale medier er åsted i kun 10 % av alle forholdene som er registrert. Politiet tror det reelle antallet er mye høyere, og tror noe av grunnen kan være at de som utsettes for hatkriminalitet på nett har lav tilbøyelighet til å anmelde. 

I 2018 ble et forslag sendt på høring om å inkludere kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk i straffeloven, og å endre ordlyden “homofil orientering” til “seksuell orientering”. Det er bred politisk enighet om å få på plass en slik endring i loven, men dessverre venter vi fortsatt på at forslaget skal legges frem for Stortinget. Frem til det skjer har ikke transpersoner et uttrykkelig vern i straffeloven.