I juni i 2016 bestemte FNs menneskerettighetsråd at FN trengte en uavhengig ekspert på seksuell orientering og kjønnsidentitet som kunne rapportere om situasjonen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner verden over og komme med anbefalinger til hvordan stater kan bli flinkere til å oppfylle sine menneskerettighetsforpliktelser overfor denne gruppen. Stillingen har i de siste årene vært besatt av Victor Madrigal, en jurist fra Costa Rica. Mandatet fra menneskerettighetsrådet gjaldt for tre år og var oppe til fornyelse den 12. juli i år.

Spenning i forkant av avstemingen

I forkant av avstemningen i menneskerettighetsrådet var det knyttet spenning til om det ville være fortsatt flertall for å beholde eksperten. Mandatet til den uavhengige eksperten har vært omstridt. Det ble opprettet etter initiativ fra en gruppe land i Latin-Amerika, og mens det har fått bred støtte fra både Amerika og Europa har det møtt tildels hard motstand fra land fra Asia og Afrika. 

Da posisjonen ble opprettet utrykte mange, også afrikanske lhbt-aktivister, en sterk bekymring for om den uavhengige eksperten ville gå frem på en måte som skapte konfrontasjon og konflikt og dermed føre til at arbeidsforholdene til lhbt-organisasjoner i Afrika ble enda vanskeligere. Dette har vist seg ikke å holde stikk sier Marna Eide, leder for internasjonal avdeling i FRI.

Sammen med et nettverk av organisasjoner fra hele verden var FRI med på å lage en kampanje for å mobilisere støtte til mandatet. Særlig viktig var det å mobilisere allierte i Afrika og Asia for å legge press på egne lands myndigheter, noe som ser ut til å ha lykkes: Fra Asia stemte Nepal, Filippinene og Japan for mandatfornyelsen, og blant landene i Afrika som stemte for var Rwanda, Tunisia og Sør-Afrika. I tillegg stemte en rekke land avholdende. Blant disse var Angola, Burkina Faso, Den demokratiske republikken Kongo, Senegal og Togo, mens Kamerun var ute av rommet da avstemmingen pågikk.

Stemmegivning gir håp om holdningsendringer

I motsetning til FNs generalforsamling i New York, der alle land stemmer, består FNs menneskerettighetsråd i Geneve bare av 47 land, som alle representere forskjellige verdensdeler. Afrikanske land har 13 stemmer, og blant disse var det nå bare 4 som stemte nei. 

– Det er under halvdelen og det er veldig annerledes enn i 2016. Det kan se ut som om blokkene ikke er like fastlåste som før, og vi håper at det er et tegn på et skifte, der man ikke lenger kan påstå at grunnleggende rettigheter for lhbt-personer er et vestlig påfunn sier Eide.

Eide mener at noe av årsaken til dette er at det finnes lhbt-organisasjoner i hele verden. 

– Kampanjen for mandatfornyelsen hadde støtte fra 1312 organisasjoner fra 174 land i verden. Det viser hvor mange steder det nå finnes lhbt-organisasjoner og allierte, og også hvor viktig innsatsen deres er, ikke bare på nasjonalt nivå men også i internasjonale fora som FN avslutter Eide.

– Det er et arrangement for hele landet vårt, konstaterte Hennes Kongelige Høyhet Kronprinsessen om Pride. – Vi synes det er veldig viktig å være her.

Sammen med ordfører Marianne Borgen ble kronprinsparet tatt med på en omvisning av festivalsjef i Oslo Pride, Fredrik Dreyer og FRI-leder Ingvild Endestad.

– Det er en flott at kronprinsparet besøker Oslo Pride. Gjennom en årrekke har kronprinsparet vært tydelige rollemodeller og støttespillere i kampen for likestilling og mangfold i Norge, sier Fredrik Dreyer. 

Kronprinsparet tok turen innom Skeiv Ungdom i Ungdomsområdet, Skeiv Verden, FRI og Frivilligområdet. Det var tydelig at besøket vekket stor begeistring hos både standholdere og publikum i parken.

Kongelig samfunnsengasjement
Siste stopp for kronprinsparet var standen til Hiv Norge. Hennes Kongelige Høyhet Kronprinsessen har et nært forhold til Hiv- og aidssaken som spesialrepresentant for FNs aidsprogram UNAIDS, og det var tydelig at seansen betød mye for standens representanter og Hennes Kongelige Høyhet Kronprinsessen selv.

Kronprinsparet er kjent for sitt samfunnsengasjement. Hans Kongelige Høyhet Kronprinsen ble i 2000 tildelt den høythengende Homofrydprisen av FRI (da LLH) for sine uttalelser mot diskriminering av homofile og etniske og religiøse minoriteter.

Et positivt signal
At Deres Kongelige Høyheter Kronprinsen og Kronprinsessen tok turen innom Pride Park kan være med å skape aksept, synliggjøring og inkludering.

– Dette er en viktig anerkjennelse av lhbti-befolkningen og menneskerettigheter og kan bidra til å sende et positivt signal til resten av samfunnet, sier Ingvild Endestad.

Kristin Kvigne, avdelingsdirektør i Politidirektoratet, var den første til å gripe mikrofonen ved talerstolen fredag morgen:

– Dessverre er det også slik at etter 1972 var det frykt for politiet blant homofile, og det er riktig å si at politiets holdninger ikke ble endret over natten ved opphevelse av straffebestemmelsen, fortalte en rørt Kvigne fra talerstolen til samlingen av gjester, politistudenter og øvrige medarbeidere i politiet.

– Det er enkelt å slutte seg til denne unnskyldningen. Men en unnskyldning forplikter, og det er derfor godt å kjenne på den kontrasten som er mellom tidligere tiders oppførsel fra politiet og det engasjementet politiet i dag deltar med i Pride, fortsatte hun.

Fra trakassering til beskyttelse

Kim Friele var invitert som hedersgjest for sitt utrettelige, livslange engasjement for lhbt-rettigheter. Hun belyste og kontekstualiserte med vidd og alvor nettopp den kontrasten til politiets fortid som Kristin Kvigne beskrev før henne.

Hun er glad for å få oppleve denne historiske dagen, men påpekte også at det ikke bare var politiet som så på homofile gjennom en diagnose.

– Politiet lever ikke på en øde øy utenfor resten av samfunnet og hvordan samfunnet har behandlet homofile opp gjennom tidene. Psykiatrien bør også si unnskyld, da det var de som foret både lovbestemmende jurister, politiet og resten av samfunnet med det de fastslo som vitenskap, fortsatte hun.

Videre understreket hun at vi må se fremover og ikke belaste dagens politi med deres forfedres handlinger.

Homokamp også innad i politiet

Bård Stensli har tidligere mottatt pris for homokampen han har drevet som politimann internt i politiet. Han delte hele sin historie fra han holdt seg i skapet og var redd for å bli avslørt, til han skulle bli den som fikk uniformerte politimenn og kvinner ut i parade som de første i verden.

– Jeg hørte hvordan de eldre politikollegaene mine snakket om homofile, og ble nok skremt litt lenger inn i skapet, fortalte Stensli.

Han skjønte at det måtte en holdningsendring til, ikke bare i hvordan man så homofile, men også i hvordan man snakket om politikvinnene. Kvigne utfylte med å si at unnskyldningen de nå har gitt har vært et initiativ som har kommet fra deres egne medarbeidere.

– De har vært med på å endre hvordan politiet ser på homofile, og hvordan vi ser på våre holdninger til både homofile og transseksuelle. Jeg ønsker også å be om unnskyldning til våre egne ansatte som har følt seg utrygge og redde på jobb, avslutter Kvigne.

Pride og demokrati

Stensli forklarte avslutningsvis at spesielt etter Orlando-terroren i 2016, skjønte man at Pride handler om så mye mer enn bare de homofile og lesbiskes plass i samfunnet.

– Pride handler ikke lenger bare om kampen for de homofiles rettigheter, det handler om likestilling for alle. Vi er ikke lenger et demokratisk land dersom vi ikke kan akseptere alle minoriteter, avslutter han.

Paragraf 164 og 167 i den Botswanske straffeloven, som forbyr ‘kjødelig omgang mot naturens orden’ er etterlevninger fra kolonitiden. Landets lhbt-organisasjon Legabibo har stått i spissen for å få disse lovene erklært ugyldige og i strid med landets grunnlov. I dag fikk de et enstemming medhold av landets høyeste domstol.

Tashwill Esterhuizen fra the Southern Africa Litigation Centre, som førte saken i retten, legger vekt på betydningen dagens avgjørelse vil ha i regionen: 

– Gjennom sitt grundig juridiske resonnement har Botswana i dag satt et eksempel for andre domstoler i regionen. Retten har vist den viktige rollen den kan og bør ha i å beskytte og fremme menneskerettigheter for alle mennesker, og vi håper at denne saken vil sette presedens for andre domstoler i regionen.

Anna Mmolai-Chalmers, leder for LEGABIBO forteller at det har vært en lang kamp:

– Det har tatt lang tid for oss å komme hit. Denne kjennelsen endrer livene våre. Selv om den ikke kan gjøre godt igjen den uretten som har blitt begått mot enkeltindivider er den et riktig steg i å gjenetablere vår verdighet som mennesker.

– Nå kan vi endelig begynne å bygge et mer tolerant samfunn, et samfunn der lhbt personer ikke hele tiden er redde for å bli fengslet bare på grunn av disse gammeldagse lovene. Det virkelige arbeidet begynner nå, avslutter Chalmers

Angola avkriminaliserte homoseksualitet i januar i forbindelse med en større gjennomgang av straffeloven i landet. Botswana blir dermed det andre landet i Afrika som avkriminaliserer i 2019.

– Vi er utrolig stolte av vår søsterorganisasjon Legabibo, dette har vært en lang kamp for dem. Dette er en veldig gledelig utvikling på det afrikanske kontinentet, og en fantastisk inngang til årets Pride-sesong, sier Ingvild Endestad, leder i FRI – Foreningen for kjønns– og seksualitetsmangfold.

– Vi er to forskjellige mennesker med forskjellig bakgrunn, men vi har gjort mye bra sammen, sa Kim Friele til publikum om forholdet sitt til Kenneth Brophy. Stemningen blant de mange frammøtte på Nøstegaten var ærbødig og omsorgsfull overfor hedersgjestene, og selv været hadde valgt å vise seg fra sin beste side for å kaste glans over Friele og Brophy denne dagen.

– Legning er ikke lenger noe som må gjemmes på pissoar i Bergen, men kan feires i hovedgaten. Det skal Kim og Kenneth ha mye av æren for, sa ordfører Marte Mjøs Persen i sin rørende tale til under avdukningen.

Gratulerer, Kim! Gratulerer, Kenneth! Velkommen hjem!, var noen av de spontane tilropene fra både tilskuere og forbipasserende i løpet av avdukningsseremonien. En bil stoppet til og med opp midt i veien slik at sjåføren skulle få overrukket sin gratulasjon til Friele og Brophy. Slik er er det med Friele og Brophy, alle føler at de kjenner dem.

– At Kim og Kenneth nå er blitt inkludert sammen med blant andre statsminister Erna Solberg, skuespiller Helge Jordal og proffbokser Cecilia Brækhus føles riktig, sier Ingvild Endestad, leder for FRI . – På en annen siden så skulle det også bare mangle.

Både Kim Friele og Kenneth Brophy, begge æresmedlemmer i FRI, har på hver sin måte vært med på å bevege den skeive historien i riktig retning til der der den er i dag. Det har kostet dem begge.

Brophy var tydelig beveget da han snakket til forsamlingen på Nøsteboden etter avdukningen:

– Å være i live og få en sånn utmerkelse setter jeg veldig stor pris på.

Synliggjøring av skeiv historie
Inkluderingen av Kim Friele og Kenneth Brophy på Walk of Fame er et symbol på at historien heldigvis har beveget seg framover. Det er ikke lenger kriminelt å være homofil i Norge og folk må ikke leve skjult.

– Symboler og minnesmerker har stor betydning. Det å bli synliggjort i bybildet er en anerkjennelse, sier sier Ingvild Endestad.

–Ikke bare er dette en viktig anerkjennelse av arbeidet til Kim og Kenneth, det er også en viktig anerkjennelse av den skeive bevegelsens betydning for samfunnet vårt.

Under sammenkomsten på Nøstehuset benyttet Friele likesågodt sin mangeårige rolle som Profesjonell Homo til å gå igjennom hele den norske homokampen fra 60-tallet og fram til i dag. – Dere må bare stoppe meg hvis dere ikke vil høre mer, anmodet hun forsamlingen. Men det var det ingen som gjorde. Alle visste å lytte når historien snakket til dem. Om tildelingen av steinen på Walk of Fame hadde Friele dette å si:

– Det er stort å vite at når jeg vandre heden, så har jeg en stein med stjerne i Bergen by sånn at ingen glemmer meg.

Kim Friele og Kenneth Brophy, to bautaer i den skeive historien, side ved side på Bergens Walk of Fame. Fredag ble den skeive historien en del av Bergens historie også.

I forbindelse med en større revidering av straffeloven i Bhutan har landets nasjonalforsamling i dag stemt for å avskaffe paragrafene 213 og 214 som straffer seksualitet mellom to av samme kjønn. Før den blir gyldig må loven gjennom nasjonalrådet i landet. 

Saken kom opp etter innspill fra landets finansminister, Lyonpo Namgay Tshering, som hevdet at loven er overflødig og at den skader landets anseelse internasjonalt.

– Partnerne våre har nettopp drevet med på internasjonalt pådriverarbeid, så det er interessant for oss at Finansminister Tshering trekker frem landets internasjonale anseelse som en av grunnene til å avkriminalisere, uttaler Ingvild Endestad, leder for FRI – Organisasjonen for kjønns- og seksualitetsmangfold.

I de siste fire årene har FRI – Organisasjonen for kjønns- og seksualitetsmangfold samarbeidet med lhbt-bevegelsen i Bhutan, og avkriminalisering har stått høyt på agendaen.

– Kriminalisering, selv når loven ikke fører til fengselsstraff, gjør i praksis folk rettsløse. Det fører til at pengeutpressing, voldtekter og andre overgrep ikke anmeldes, sier Endestad.

FRI har i flere år støttet partnere i Bhutan i å dokumentere det lhbt-befolkningen utsettes for, og å lage rapporter på bakgrunn av funnene, som de bruker i pådriverarbeid overfor media og myndigheter. De har også brukt rapportene til å løftet de manglende rettighetene til lhbt i Bhutan i FNs menneskerettighetsråd i Geneve. 

– Lhbt-bevegelsen i Bhutan er veldig ung og ny, men de har fått til masse på kort tid. Vi er kjempestolte av dem, avslutter Endestad.

– Som minoritet trenger vi å kjenne vår historie for å vite hvor vi kommer fra. Som storsamfunn trenger vi å kunne historia for å ikke gjenta våre feilgrep, sier Ingvild Endestad, leder i FRI.

Den skeive historien er det få som kjenner til. Den skrives ikke om i historiebøkene, den er ikke del av pensum på skolen, og den skeive siden av historiske helter gjøres ofte usynlig.

– Mange blir sjokkert når de hører at homoseksualitet var kriminelt og en psykiatrisk diagnose helt til 70-tallet, og at transpersoner måtte gjennomgå kastrering frem til 2016. Enda færre kjenner til hvordan frigjøringa skred frem.

I årets kampanje har vi bevisst valgt å framheve seirene og de positive hendelsene i den skeive historien. – Men bak hver seier ligger vissheten om personlige offer, tragedier og årevis med kamp, sier Endestad.

Personene bak parolene
I årets kampanjefilm får vi betydningsfulle øyeblikk og høydepunkter fra norsk homohistorie. FRI ønsker å sette fokus på personene bak parolene og seirene, men også fortelle den store historien gjennom de små.

– Det er historien om enkeltmennesker som har elsket så sterkt at de har våget, og våget så sterkt at de har blitt elsket.

Skeive fra hele Norge oppfordres til å fortelle historier om årstall og hendelser som har betydd noe spesielt for dem. På kontoen @pride50aar får folk mulighet til å lese andres historie og dele sin egen: Året de kom ut til bestemor, sommeren de for alvor ble forelsket, året de fikk riktig kjønn i passet og første gang de med loven i hånd kunne fri til kjæresten.

– Historien er fortellinger om alt fra de som har gått i front for rettigheter til de som har forandret verden med å velge å være åpen. Vår felles historie er sammenvevd av enkeltpersoners mot og et fellesskap som starta før vi ble til og som fortsetter når vi er borte, avslutter Endestad.

Vi skaper historie sammen
Etter at tekstens hovedbilde ble delt i sosiale medier fikk vi historien bak. Bildet er fra 1993 og viser Odd Ingar Smeland som bærer hovedparolen i det som da ble kalt homomarsjen. Smeland skriver om bildet: Husker at jeg fikk en god sydame-venninne hjemme på Vegårshei til å sy på LLH-Oslo på den gamle parolen. Flaggene som bæres her var også nye til denne marsjen. De ble sydd hos Oslo flaggfabrikk og hadde ikke helt riktig farge på den nederste lilla stripen. 

De innsendte historiene er like forskjellige som folk, men sammen utgjør de vår felles skeive historie. En historie verdt å kjempe for. Vil du dele din historie og være med på årets kampanje?

• Hvilket år og hendelse har vært viktig for deg? Del din historie med tekst, bilder eller video på historie@foreningenfri.no Historiene vil bli anonymisert. Husk å oppgi kreditering på visuelt materiell om dette skal komme med.
• Savner du viktige historiske hendelser? Gi oss beskjed på historie@foreningenfri.no

Fakta:

• Natt til 28. juni 1969, på det skeive utestedet Stonewall inn i New York, hadde folk sett seg lei av politiets trakassering og bestemte seg for å kjempe tilbake. Opprørene har senere blitt markert med Pride over store deler av verden. Den første markeringen i Norge ble arrangert i 1974 på universitetsplassen i Oslo. 
• FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold er en landsomfattende organisasjon som arbeider politisk og sosialt for at mennesker som bryter med normer for kjønn og seksualitet skal kunne leve åpent uten frykt for å bli sosialt utstøtt, diskriminert eller trakassert. De har aktiviteter i hele landet og arbeider også med internasjonale prosjekter.
• FRI, tidligere LLH, har eksistert siden 1950 og startet som det norske forbund av 1948 (DNF-48).
• FRI arrangerer Pride-festivaler over hele landet. Se oversikt på foreningenfri.no. Mer informasjon om FRI og Pride på foreningenfri.no

Takk: Takk til reklamebyrået Hausmann, lydproduksjonsbyrået Både Og, og animasjonsbyrået Stir som på dugnad har skapt kampanjen for oss. En ekstra takk til fotografer som har latt oss låne bilder og til Skeivt arkiv som har bidratt med viktig kunnskap. Og ikke minst  takk til alle som har bidratt og bidrar i årets kampanje gjennom egne historier, kunnskap og med bilder.

I 2016 gikk tre kenyanske lhbt-organisasjoner til sak mot staten for å få straffelovens paragraf 162 og 165, som forbyr sex «mot naturens orden» erklært grunnlovsstridig. I dag annonserte Kenyas High Court at loven opprettholdes.

– I Kenya er folk skuffede, men de har ikke gitt opp, sier Ingvild Endestad, leder for FRI – foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold.

FRIs partnere vil vurdere å anke avgjørelsen, og fortsetter å jobbe med politikere, religiøse ledere og befolkningen for å skape oppslutning om lhbt-personers rettigheter. Denne kampen slutter ikke i dag, fortsetter Endestad.

Ishmael Bahati, leder for lhbt-organisasjonen PEMA, FRIs partner på østkysten, mener at det likevel har kommet mye godt ut av rettssaken.

Vi ønsket synlighet, vi ønsket å vise at lhbt-personer finnes og at våre rettigheter må respekteres. Selv om dommerne ikke så saken på denne måten, har vi vist folket i Kenya at dette handler om inkludering, ikke særrettigheter.

FRI har støttet to av de tre organisasjonene som har vært parter i saken.

– Vi er stolte av våre partneres arbeid med denne saken, og vi kommer til å stå sammen med dem også fremover, sier Ingvild Endestad.

Bahati mener likevel at samfunnet er klare for avkriminalisering.

Vi i sivilsamfunnet har jobbet lenge for å sikre at Kenya skal akseptere lhbt-personer. Det har ikke vært enkelt, men samfunnet har modnet, og folk har også sett og reagert på diskrimineringen vi møter. Vi har bygget viktige allianser med mennesker som har stått opp for like rettigheter og støttet vår sak. Jeg tror at Kenya er klar.

FRIs leder Ingvild Endestad retter en stor takk til alle som har bidratt økonomisk: Det norske lhbt-miljøet har gjort en viktig jobb med å samle inn penger til avkriminaliseringsarbeidet, og vi håper at solidariteten fortsetter til vi er sikre på at vi kan feire seieren, avslutter Endestad.

FAKTA:

• Straffelovens paragrafer 162 og 165, forbyr sex «mot naturens orden» bryter med grunnlovens rett til «privatliv, verdighet, helse, likestilling og ikke-diskriminering og den enkeltes frihet og sikkerhet».

• Det var i dag Kenyas High Court som i dag kom med domfellelse. Dommen kan fremdeles ankes til landets Supreme Court.

• Saken ble fremmet av lhbt-organisasjonene NYARWEK, GALCK og NGLHRC.

• FRI- foreningen for kjønns-og seksualitetsmangfold samarbeider med lhbt-organisasjoner i Øst-Afrika og Sør-Asia

For ytterligere kommentarer, kontakt Ingvild Endestad 975 62 295

Saken var oppe i retten i februar i år, men domstolen utsatte avgjørelsen til mai. – I Kenya er folk veldig spente, forteller Ingvild Endestad, FRIs leder.

De fleste mener at utfallet er helt åpent. I den siste tiden har vi sett økt mobilisering mot avkriminalisering fra konservative kristne miljøer. Økt oppmerksomhet kan bety økt fare for hatvold, og uavhengig av utfall i saken er partnerne våre opptatt av å ivareta sikkerheten til skeive i landet.

I 2016 gikk tre kenyanske lhbt-organisasjoner til sak mot staten. De viste til at straffelovens paragrafer 162 og 165, som forbyr seksualitet «mot naturens orden», er i strid med Kenyas grunnlov. To av organisasjonene som har gått til sak er FRIs langvarige samarbeidspartnere GALCK og NYARWEK. Med støtte fra norske støttespillere, det norske Utenriksdepartementet og NORAD har FRI også bidratt økonomisk i saken.

– Hvis Kenyas dommere respekterer sin egen grunnlov, vil vi feire en viktig seier denne helgen, sier Ingvild Endestad.

Men det er ikke sikkert at kampen vil være over. Både våre samarbeidspartnere, og staten, har varslet at de er klare til å anke hvis dommen ikke er i deres favør.

Kenyanske Evans Onsare er en av dem som venter spent. 

Det har tatt den kenyanske lhbt-bevegelsen mange år å komme hit, så ja, jeg er veldig spent. Men jeg føler meg slett ikke sikker. Domstolens behandling av denne saken har jo blitt utsatt noen ganger, så jeg prøver å ikke være for optimistisk. Det som likevel gir meg håp er at domstolen ikke har forkastet saken.  Og vi har ikke tapt. Så det kan være at fredag endelig er dagen vi har ventet på.

Endestad håper på feiring på fredag. Hvis Kenya avkriminaliserer seksualitet mellom to av samme kjønn vil det gi håp til lhbt personer i hele regionen. 

Det norske lhbt-miljøet har gjort en utrolig viktig jobb med å samle inn penger til avkriminaliseringsabeidet, og vi regner med at det er mange som venter spent på å se hva resultatet blir, avslutter Endestad.