Foran valget har FRI kartlagt partienes lhbt-politikk. – Mye er blitt bedre, men det er fortsatt betydelige forskjeller mellom dem, konkluderer FRI-leder Ingvild Endestad.
FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold har med utforming av spørreskjema og krav om dokumentasjon på vedtak, tatt for seg tre lhbt-områder i kartleggingen av partiene: Familiepolititikk, asylpolitikk, og lover og beskyttelse.
Feig utredning
Under Oslo Pride arrangerte FRI også en politisk debatt der partiene fikk mulighet til å utdype svarene sine fra spørreskjemaene. Endestad forteller at FRI har gjort dette arbeidet fordi organisasjonen er opptatt av at partiene skal ha politikk på områder som berører medlemmene, samt vise politikerne at FRI følger med. – En annen viktig grunn er å synliggjøre for våre medlemmer hvor ulike konsekvenser det kan gi å stemme på ulike partier, sier Endestad.
– Hva tenker du om svarene dere fikk inn? – At det har skjedd mye positivt. For eksempel har Ap gjort vedtak for å se på muligheten for at barn kan ha flere enn to juridiske foreldre, som var ganske utenkelig for ikke lenge siden. Flere partier tar nå til orde for et tredje juridiske kjønn. Noen er klinkende klar på at det bør bli en mulighet. Andre velger en feigere mulighet og vil utrede.
Gjemmes bort
– Hvilke partier sier klinkende klart ja til et tredje juridiske kjønn? – Venstre har ment det lenge. SV, MGD og Rødt har kommet etter.
«Om en sak er vanskelig å ta stilling til, lar man være å si noe om den i partiprogrammet. Vi er opptatt av at det skal stå der og at partiet forplikter seg til å gjøre noe.»
– Har lhbt-politikk vært en mangelvare i de politiske partiene? – Ja. Eller lhbt-politikken har vært gjemt bort. Om en sak er vanskelig å ta stilling til, lar man være å si noe om den i partiprogrammet. Vi er opptatt av at det skal stå der og at partiet forplikter seg til å gjøre noe.
– Partier du mener bør skjerpe seg? – Jeg skulle ønske Frp var mye tydeligere på at sårbare grupper på flukt, som skeive asylsøkere, har rett til beskyttelse og rett til å bo trygt i landet uten at motivene deres for å komme til Norge mistenkeliggjøres. Fra Krf skulle jeg hatt en anerkjennelse av at familier fins i ulike varianter og at ulike familier kan være like gode. Problemet med Krf er at de sier de ikke ønsker at likekjønnede par skal ha samme rettigheter som andre til å få barn, samtidig som de sier at den ene gruppa ikke er bedre foreldre enn den andre. Det gir ingen mening. Jeg skulle dessuten ønske at alle partiene, og kanskje særlig Høyre som har gjort så godt arbeid med innføring av ny lov om endring av juridisk kjønn, fikk den loven helt i mål og innførte mulighet for det tredje juridiske alternativ. Ap bør også være tøffe nok til å si tydelig ja heller enn å gå inn for utredninger.
Blitt mer konkret
– Annet du vil trekke fram som gledelig? – Mange partier har fått mye ny politikk. De har gått fra bare å si noe overordnet om lhbt til å få programfestet konkrete tiltak. Ap har mye bra familiepolitikk. Høyre har vedtatt en del nytt om transpersoners helsetilbud som vi håper de kommer i mål med. Rødt vedtok nylig en hel rekke lhbt-tiltak og er kommet veldig på banen. Samtidig ønsker jeg å minne om et par ting: Det må følge penger med de gode standpunktene. Velgerne bør også være obs på at positive standpunkt risikerer å bli forhandlet vekk når partiet ønsker makt og søker mot partier med dårligere lhbt-politikk. Velgerne bør også huske at politikk på andre områder spiller inn på lhbt-personers liv. For å si det sånn: Det hjelper ikke å ha mulighet til å gifte seg hvis du ikke får partneren din til landet.
Saken kan også leses på blikk.no