Prinsipprogram

FRIs prinsipprogram slår fast de verdiene FRI jobber etter og som ligger til grunn for all vår politikkutforming og aktivitet. Prinsipprogrammet er vedtatt av Landsmøtet.

1.1 Formålsparagraf

FRIs mål er et samfunn der alle åpent kan leve ut sin identitet, kjærlighet, seksualitet og sine kjønnsuttrykk basert på likeverd og samtykke uten fare for å bli diskriminert og/eller trakassert.

1.2 FRI – en interesseorganisasjon

FRI er en medlemsorganisasjon for mennesker som bryter med normer for kjønn og seksualitet.

Hos oss skal medlemmer få tilgang til trygge møteplasser hvor de kan møtes og utforske sin identitet og seksualitet uten å møte diskriminering, stigmatisering og trakassering basert på kjønn, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, kjønnskategorisering, funksjonsevne, alder, hudfarge, etnisk, religiøs og kulturell tilhørighet eller seksualitet.

FRI anerkjenner at seksuell identitet og kjønnsidentitet er to forskjellige ting.

1.3 FRI – en medlemsorganisasjon

FRI er en medlemsorganisasjon for mennesker som bryter med normer for kjønn og seksualitet.

Hos oss skal medlemmer få tilgang til trygge møteplasser hvor de kan møtes og utforske sin identitet og seksualitet uten å møte diskriminering, stigmatisering og trakassering basert på kjønn, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, kjønnskategorisering, funksjonsevne, alder, hudfarge, etnisk, religiøs og kulturell tilhørighet eller seksualitet.

FRI anerkjenner at seksuell identitet og kjønnsidentitet er to forskjellige ting.

FRI er en medlemsorganisasjon som tilbyr kunnskap om kjønn og seksualitetsmangfold.

1.4 Historien – en kamp for likeverd

Mange aktivister og frivillige har i en årrekke kjempet for at vi skal kunne leve likeverdige liv, åpent og uten frykt for utstøting, trakassering og diskriminering. Vår historie og de som har ført kampen skal aldri glemmes.

2. Normer, identitet og kjønn

2.1 Normer

Sosiale normer er uskrevne regler og forventninger folk møter. Heteronormen er den normen som får heteroseksualiteten og stereotypiske kjønnsroller, identitet og uttrykk til å fremstå som naturlig, gitt og ønskelig. Heteronormen blir først tydelig når noen bryter med den.

FRI mener at det er berikende for alle å leve i et samfunn med et åpent syn på kjærlighet, kjønn, seksualitet og samlivsformer, og at mennesker fritt skal kunne velge hvordan de ønsker å leve sitt liv uten sanksjoner fra omgivelsene.

2.2 Identitet

Identitet skapes i samspill med andre mennesker, grupper og samfunnet, og utvikles gjennom hele livet. Identitet handler både om egen forståelse av seg selv og tilhørighet til grupper og samfunnet. Identitet utvikles når vi er komfortable med vår egen oppfatning av oss selv, og vi får anerkjennelse og bekreftelse fra omgivelsene på denne selvoppfatningen.

Kjønn og seksualitet er en viktig del av identiteten, og samfunnets kjønns- og seksualitetsnormer er med på å spille inn på identitetsutviklingen. FRI mener at mennesker selv vet hvem de er, og derfor ikke må påtvinges en identitet de selv ikke ønsker.

2.3 Kjønn

Det finnes et mangfold av kjønn. FRI anerkjenner at mange definerer seg som mann eller kvinne, men også at mange ikke finner seg til rette i disse kategoriene. Reelt kjønnsmangfold er et mangfold av ulike identiteter og uttrykk både innenfor kategoriene kvinne/mann, men også utover disse etablerte kategoriene.

FRI mener at kjønnsmangfold handler om retten til å definere kjønnet sitt selv, uten å forholde seg til samfunnets forventninger til kropp, kjønnsroller, kjønnsuttrykk og kjønnskategorisering, samt å anerkjenne at det finnes mangfoldige måter å «gjøre» kjønnet sitt på.

FRI mener at alle former for kjønn er likeverdige og skal være likestilte, og at enhver persons selvopplevde kjønnsidentitet må respekteres. Trygghet rundt egen selvopplevd identitet bidrar til bedre levekår for mennesker som bryter med normer for kjønn og seksualitet. Alle personer skal ha rett til å definere sitt juridiske kjønn.

2.4 Seksualitet

Menneskets seksualitet er gjennom hele ens livsløp en viktig del av ens personlighet og identitet. Muligheten til å utforske sin seksualitet i eget tempo er viktig. Seksualiteten har betydning for å få bekreftet ens kjønnsidentitet og seksuelle orientering. Seksualitet er ikke statisk for alle, og kan for noen forandres og utvikles over tid. Alle mennesker skal ha rett til å definere sin seksualitet uten press eller påvirkning fra andre. Seksualiteten er kompleks og har mange dimensjoner. Den kan derfor ikke presses utelukkende inn i begreper som heteroseksualitet, biseksualitet eller homoseksualitet.

Seksuell orientering handler ikke bare om hvilke(t) kjønn orienteringen går mot. Fetisjisme og bdsm-utøvelse er også en viktig del av manges seksuelle identitet, som også må utvikles og utforskes i trygge rammer uten påføring av skam og stigma. Sykeliggjøring av normbrudd er en sterk diskrimineringsform. Mennesker som bryter med normer for kjønn og seksualitet verden over skal ikke sykeliggjøres så lenge seksualiteten forvaltes på grunnlag av likeverd og samtykke.

FRI mener at alle former for seksuelle relasjoner eller handlinger som er basert på respekt, likeverd og reelt samtykke er positive. Enhver skal kunne utforske sin seksualitet uavhengig av sitt eget eller andres seksualitet, kjønn, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskategorisering.

3. Menneskerettigheter

FRI er en del av en global rettighetsbevegelse som jobber for å fremme likestilling og ikke diskriminering verden over. Mennesker som bryter med normer for kjønn og seksualitet verden over skal kunne leve fullverdige og frie liv.

FRI vil arbeide for at norske myndigheter, menneskerettighets- og utviklingsaktører systematisk rapporterer menneskerettighetsbrudd som omhandler vår målgruppe, og for at aktørene inkluderer dette i sitt likestillings- og menneskerettighetsarbeid.

3.1 Nasjonalt

Ethvert menneske skal føle trygghet for seg selv og sine livsvalg. Norges lovverk regulerer de rettigheter og plikter norske borgere har i vårt samfunn. Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) med tillegg pålegger den norske stat å bidra til at ethvert menneske kan leve fritt uten frykt for sanksjoner fra omgivelsene grunnet seksuell orientering, etnisk bakgrunn, sosial status og kjønn. Det norske lovverket skal som minstekrav gjenspeile EMK med tillegg, og med dette sikre at alle borgere har de samme rettighetene, pliktene og beskyttelse i tråd med menneskerettighetene.

FRI mener at alle skal ha like rettigheter, plikter og beskyttelse, i tråd med menneskerettighetene, uavhengig av samlivsform, kjønn og seksualitet. Diskrimineringsvernet i antidiskrimineringslovgivningen må utvides til å omfatte alle seksuelle minoriteter, herunder aseksuelle, bdsmere og fetisjister, som i dag er uttrykkelig holdt utenfor diskrimineringsvernet i loven. Hatkriminalitetslovgivningen må utvides til også å inkludere kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.

3.2 Internasjonalt

Målet med FRIs internasjonale arbeid er å støtte, styrke og påvirke sterke lokale, regionale og internasjonale bevegelser som arbeider for en verden der alle mennesker er likeverdige og har samme rettigheter og muligheter, uavhengig av seksualitet, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskategorisering. Vårt internasjonale arbeid bygger på følgende kjerneverdier: legitimitet, partnerskap og langsiktighet.

FRI skal, som Norges største organisasjon for kjønns- og seksualitetsmangfold og en stor lokal, regional og internasjonal aktør, være bevisst sin rolle som bidragsyter. Vi skal samarbeide med organisasjoner og aktivister som har bakgrunn fra, kunnskap om og legitimitet i situasjonen de jobber i.

Alle FRIs partnerskap, det være seg lokale, nasjonale, regionale eller internasjonale, skal være relevante og forankret hos dem hvis livsbetingelser vi ønsker å endre. Våre internasjonale prosjekter skal gjøres i samarbeid med demokratiske og inkluderende strukturer for rettighetsarbeid for mennesker som bryter med normer for kjønn og seksualitet.

FRIs støtte, enten det er økonomisk, informasjon, kursing eller annet skal alltid være forankret i et bredere partnerskap basert på gjensidighet, erfaringsutveksling og samarbeid om ett felles mål. FRI skal være en kreativ og fleksibel samarbeidspartner, ved å være lydhør for å kunne tilpasse seg lokale situasjoner og samfunnsendringer, og se muligheter for prosjektutvikling, samarbeid og alliansebygging. Samtidig skal FRI være prinsippfast i sine partnerskap.

4. Samfunn

4.1 Helse og levevilkår

FRI vil jobbe for å skape gode forutsetninger for å bedre helsen og levevilkårene for målgruppen.

Forskning viser at det fortsatt er en større forekomst av helserelaterte utfordringer blant mennesker som bryter normer for kjønn og seksualitet sammenliknet med befolkningen forøvrig. Opplevd diskriminering, stigmatisering, marginalisering og negative holdninger kan påvirke menneskers levevilkår og livskvalitet.

FRI vil jobbe for at målgruppens utfordringer må ha en sentral plass i folkehelsearbeidet. FRI vil også jobbe for økt forskning på området slik at vi i mye større grad kan iverksette adekvate og effektive tiltak.

4.1.1 HPV vaksine

De siste årene har HPV-relatert kreft i endetarmen hos menn økt betraktelig. Menn som har sex med menn har høyere risiko for å utvikle analkreft enn jenter har for å få livmorhalskreft. Mennesker som lever med hiv har også en forhøyet risiko for å få HPV-relatert kreft. Det er dokumentert at gutter, menn som har sex med menn og hivpositive vil ha god beskyttelseseffekt av en HPV-vaksine. FRI mener derfor at alle som er relevante for en slik vaksine skal få tilbudet.

4.1.2 Rus

Det er ofte en sammenheng mellom strukturell diskriminering, helserelatert utfordringer og bruk av rusmidler. Det er dokumentert at vår målgruppe har høyere forbruk av rusmidler enn befolkningen forøvrig. Konsekvensene av høyt rusbruk kan være forringet livskvalitet, og at de allerede helserelaterte utfordringene forsterkes ytterligere.

FRI mener at å forebygge og redusere skadevirkninger av alkohol og andre rusmidler i de skeive miljøene er viktig for å skape trygge miljøer og fremme helse. FRI vil jobbe forebyggende og støtte skadereduserende tiltak. I dette arbeide kunnskapsbasert, samt lytte til nasjonale brukerorganisasjoner og internasjonale aktører.

4.1.3 Ensomhet

Opplevelsen av ensomhet kan være en faktor som i seg selv kan forverre helsesituasjonen og forringe livskvaliteten. Det kan også være at de andre helserelaterte utfordringene er med på å skape opplevelsen av ensomhet.

FRI mener det er viktig å legge forholdene til rette, både på individ og samfunnsnivå, for at mennesker skal kunne få være åpne, seg selv helt og fullt, for på den måten å kunne utvikle sterke og trygge identiteter. Vi vil også jobbe for å redusere stigma, fordommer og negative holdninger rettet mot vår målgruppe. Videre vil vi jobbe for å tilrettelegge for attraktive og trygge møteplasser for mennesker som har behov for dette. Dette er alle faktorer som FRI mener er viktige i kampen mot ensomhet.

4.1.4 Hiv

Vi vil jobbe forebyggende og for å bedre levekårene for hivpositive. FRI mener at en trygg seksualitet og identitet har stor betydning for menneskers helse og seksuelle helse. Dette bør bli et viktig fokusområde i det hivforebyggende arbeidet.

Skal barn og unge bli trygge på sin seksuelle identitet, få et godt, sunt og realistisk forhold til sex, få kunnskap nok til å kunne ta kontroll over og ansvar for egen seksuell helse, er det viktig at undervisningen og kunnskapen som formidles kvalitetssikres.

FRI anerkjenner Verdens helseorganisasjon (WHO) og Verdens sexologiforening sine universelle rettigheter for seksuell helse. Vi mener at hvert enkelt menneske har ansvar for sin egen seksuelle helse, og at alle parter i en seksuell relasjon har likt ansvar – uavhengig av egen eller partners helsetilstand.

Hiv er i dag å anse som en kronisk sykdom og den medisinske utviklingen har gjort kvantesprang. FRI jobber ut i fra forståelsen av at hivpositive på vellykket behandling i praksis ikke er smittbare, og at dette i seg selv er et av de viktigste forebyggende tiltakene vi har. Vi mener at denne kunnskapen er underkommunisert i fra norske helsemyndigheters side.

FRI mener at liten allmennkunnskap, stigma og frykt medfører store utfordringer i kampen mot hiv, og i arbeidet med å bidra til økt livskvalitet og åpenhet for dem som allerede lever med hiv. Vi vil ha tiltak som ivaretar og forbedrer den helhetlige ivaretakelsen av hivpositive sine levevilkår i alle livets faser. For at hivpositive skal bli møtt med respekt og likeverd er det viktig å ufarliggjøre o normalisere det å leve med hiv. For å få til dette må vi øke kunnskapen i befolkningen generelt, og mer spesifikt i helsevesenet og arbeidslivet. Det er samfunnets ansvar å gi nødvendig og oppdatert kunnskap om seksuell helse og hiv slik at den enkelte kan foreta informerte valg. Videre er det samfunnets ansvar å tilrettelegge for et mangfold av preventive tiltak slik at mennesker skal kunne velge de tiltak som passer best i forhold til deres seksuelle personlighet.

På tross av den medisinske utviklingen opplever Norge fremdeles vedvarende høye smittetall, og i noen grupper karakteriseres situasjonen som en epidemi. Dette gjelder for menn og transpersoner som har sex med menn, og da spesielt gruppen migranter.

FRI mener at Norge skal jobbe ut i fra en pro-aktiv nullvisjon i det hivforebyggende arbeidet. Vi mener at våre myndigheter ikke har vist nødvendig politisk vilje og lederskap i kampen mot hiv. Vi må ta i bruk alle nødvendige, tilgjengelige og dokumentert effektive tiltak. Vi må også i mye større grad tenke helhetlig hva gjelder seksuell helse og hiv, og på samme tid kunne spisse tiltak i forhold til utsatte grupper. Det er summen av effektive tiltak som er avgjørende i kampen mot hiv, ikke det enkelte tiltak løsrevet fra de andre.

FRI vil øke testaktiviteten, og redusere antallet som ikke kjenner til sin egen status. Vi må gjøre testing like naturlig som det å ha sex. Det er viktig å skape tillit mellom brukerne og dem som utfører testene. Brukerne må derfor bli møtt med oppdatert kunnskap og respekt for den enkeltes unike identitet, seksualitet og seksuelle personlighet. Brukerne må ikke bli møtt med en dømmende og moraliserende holdning. Det har blitt avdekket manglende kunnskaper om hiv i helsevesenet. Vi vil derfor jobbe for at helsepersonell får denne nødvendige kunnskapen.

FRI vil ha økt fokus på fordelene ved medisinsk behandling i det smitteforebyggende arbeidet. Vi støtter WHO og Norsk forening for infeksjonsmedisin sin anbefaling om innføring av og forslag til retningslinjer for pre-eksposisjonell profylaxe (PrEP) som et ordinært forebyggende tiltak for spesielt utsatte grupper.

FRI støtter FN og UNAIDS sine anbefalinger om avkriminalisering. Vi mener at Norsk lovverk virker kriminaliserende og stigmatiserende. Vi mener også at lovverket bryter med de seksuelle menneskerettighetene. En kunnskapsbasert tilnærming viser at kriminalisering fører lite godt med seg. Faktisk kan det virke mot sin hensikt. I en tid hvor hivpositive på vellykket behandling i praksis ikke er smittbare er det etter vår mening den hivpositive som trenger beskyttelse, ikke samfunnet.

FRI ønsker et «pasienthelsevesen». Vi mener at hivpositive er en lite brukt ressurs i behandlingen og ivaretakelsen av andre hivpositive i norsk helsevesen. Hivpositive må gis økt og reel innflytelse i behandling. FRI ser viktigheten av økt samarbeid mellom de ulike organisasjonene på hivfeltet. Vi vil derfor, som en viktig og ansvarlig aktør, være initiativtaker og aktiv bidragsyter til dette. En forutsetning for et slikt samarbeid er at det er formålstjenlig, og på samme tid bygger opp under FRI sin hivpolitikk og sitt menneskesyn.

Vi ønsker å fremme enkelttiltak i regi av FRI i samarbeid med andre organisasjoner, og på samme tid gi støtte til og samarbeide med andre organisasjoner sine tiltak hva angår forebygging av hiv eller helhetlig ivaretakelse av mennesker som lever med hiv.

4.1.5 Salg og kjøp av seksuelle tjenester

FRI erkjenner at salg og kjøp av seksuelle tjenester også forekommer blant mennesker som bryter med normer for kjønn og seksualitet. FRI etterlyser mer kunnskap og flere tiltak som er rettet mot mennesker som bryter med normer for kjønn og seksualitet som livnærer seg helt eller delvis av å selge seksuelle tjenester, samt de som kjøper seksuelle tjenester. Sexarbeiderperspektivet i dag er for normativt og generalisert.

FRI kjenner til at salg av seksuelle tjenester er utbredt internasjonalt for mange transpersoner som ser dette som en mulighet for å få finansiert hormonell og kirurgisk behandling. Dette bidrar til ytterligere marginalisering og stigmatisering av transpersoner.

FRI mener at forsking på prostitusjon og sexarbeid må ta innover seg at også mennesker som bryter med normer for kjønn og seksualitet selger sex, og at det er særskilte ekstrautfordringer forbundet med det.

Straffelovens paragraf 316 må avskaffes, den er til hinder for gode og viktige tiltak for å ivareta både sexarbeideres og samfunnets interesser. FRI er også kritisk til hvordan straffelovens paragraf 317 brukes på bekostningen av sexarbeideres helse og sikkerhet.

4.1.6 Kompetanse i helsevesenet

Et universelt utformet helsevesen fordrer at man som helsearbeider har tilstrekkelig kompetanse om de ulike pasientgruppene man møter. Et resultat av dette er å ha spesifikk kompetanse om de spesielle utfordringer mennesker som bryter med normer for kjønn og seksualitet har i sine liv. Dette må være det faglige fundamentet for å kunne gi likeverdig og adekvat hjelp til alle. Det er det offentliges ansvar at helsevesenet har tilstrekkelig kompetanse til å kunne møte, veilede og behandle mennesker som bryter med normer for kjønn og seksualitet.

4.1.7 Blodgiving

FRI anerkjenner på generelt grunnlag de faglige retningslinjene for å gi blod hva angår at sikkerhet for mottaker er det viktigste, og at det ikke er en menneskerett å donere blod.

FRI mener at det skal være seksuell atferd og ikke seksuell identitet som skal være styrende for om du får donert blod. Når en hel gruppe, som menn som har sex med menn (MSM), blir nektet å gi blod på grunnlag av deres seksuelle identitet, er dette diskriminerende og stigmatiserende. Med dette som utgangspunkt vil FRI jobbe for at menn som har sex med menn får donere blod.

FRI støtter seg til fagpersoner i transfusjonstjenestens kvalitetsråd. De bekrefter at det ikke er noe problem å lage gode og sikre retningslinjer. Vi mener at helsemyndighetene må bli enige om en karantenetid på seks – 6 – måneder som er forsvarlig når det gjelder smitterisiko.

4.1.8 Kvinne- og transhelse

Helserelaterte spørsmål knyttet til kvinner som har sex med kvinner og transpersoner er usynliggjort. Vi ser særlig store levekårsutfordringer blant bifile kvinner.

I levekårsundersøkelsen fra 2013 slås det fast at kvinner som har sex med kvinner sjeldnere testes for livmorhals- og brystkreft. Det må jobbes målrettet for at helserelaterte problemer knyttet til kvinner som har sex med kvinner og transpersoner får økt fokus. FRI mener dette er myndighetens ansvar blant annet gjennom at det bevilges midler til gjennomføring av tiltak for å bedre kvinner som har sex med kvinners og transpersoner levekår og livskvalitet.

4.1.9 Transpersoner, kjønnsinkongruens og kjønnsdysfori

Transpersoner har et kjønnsuttrykk eller en kjønnsidentitet som ikke samsvarer med det de ble tildelt ved fødselen. Med kjønnsinkongruens menes mennesker som opplever at det er et manglende samsvar mellom deres kjønnsidentitet og kroppen deres. Kjønnsdysfori beskriver det ubehag eller de plager som er forårsaket av kjønnsinkongruens.

FRI ønsker mer norsk forskning på transpersoner og kjønnsmangfold, inkludert levekår, helse og hatkriminalitet, samt internasjonale studier som inkluderer Norge.

FRI mener at spørreskjemaer og statistiske undersøkelser må ha flere alternativer enn mann og kvinne. Forskning på kjønnsmangfold må være basert på frivillighet og informert samtykke, og deltagelse i slik forskning må ikke være en forutsetning for tilgang til behandling.

FRI støtter behandling som åpner opp for kjønnsmangfold og er imot behandlingstilbud som tar sikte på å bekrefte tokjønnsmodellen og rådende normer for kjønn. FRI er mot diagnostisering av prepubertale barn som utfordrer kjønnsnormer. FRI mener at norske behandlingstilbud bør basere seg på Standards of Care[1], utgave 7 frem til en bedre utgave foreligger. Barn som bryter med samfunnets normer for kjønn skal få lov å gjøre dette i trygge rammer og med støtte fra sine omgivelser.

FRI ønsker et helhetlig lovverk som regulerer offisiell juridisk kjønnsstatus og som åpner for at mennesker selv får lov til å definere sitt juridiske kjønn. Dette innebærer at det innføres systemer for personnummer og identitetspapirer som gir rom for reelt kjønnsmangfold gjennom personnummer uten identitetsmarkør og mulighet for en tredje frivillig og likeverdig kategori av kjønn uten nærmere spesifisering.

FRI mener at det må på plass nasjonale retningslinjer for behandling av kjønnsinkongruens som tar utgangspunkt i behovene hos de som mottar behandling og ivaretar prinsippene i denne plattformen. Kompetansen om kjønnsidentitet hos helsepersonell må styrkes slik at første- og andrelinjetjenesten kan gi god veiledning og tilby relevant behandling.

[1] Standards of Care er en manual utarbeidet av World Professional Association for Transgender Health (WPATH), og er den mest utbredte behandlingsmanual som brukes av fagfolk som arbeider med kjønnsidentitetstematikk. Standards of Care blir jevnlig oppdatert og revidert. Den siste revisjonen ble utgitt den 25. september 2011. Dette er den syvende versjonen siden det første dokumentet ble utarbeidet i 1979.

4.1.10 Intersex

FRI mener at barn som er født intersex skal få medisinsk behandling som er akutt fysiologisk nødvendig, men at kjønnsbestemmende behandling ikke skal utføres før barnet er gammelt nok til å foreta et informert samtykke vedrørende eventuell kjønnsbekreftende behandling. Intersex skal ha kjennskap til egen kropp, fysiologi og helse uansett alder.

FRI mener at mennesker som diagnostiseres med intersexdiagnoser skal tildeles enten kvinne eller mann som juridisk kjønn ved fødsel, for å unngå potensielt stigmatiserende kategorisering av disse barna.

FRI mener at barn, ungdom og voksne som i løpet av livet får vite at de er intersex skal få tilbud om hormonell behandling og eventuell kirurgi, men at det samtidig skal legges til rette for at de kan leve fullverdige gode liv uten slik behandling.

FRI mener at personer som ikke har noe ønske om å være kvinne eller mann heller ikke skal presses til å ta et slikt valg. Dette er aktuelt både for personer som er født intersex og andre.

FRI mener det bør gjøres en større nasjonal innsats for å anerkjenne at ikke alle er menn eller kvinner.

4.2 Familie og samliv

Ulike familierelasjoner er en realitet i samfunnet og bør ses på som en ressurs. Fullverdige og like rettigheter knyttet til valg av familie skal være en selvfølge. Dette innebærer at alle mennesker uavhengig av kjønn og seksualitet må ha adopsjonsprøvingsrett, rett til assistert befruktning og retten til å inngå ekteskap.

Hvordan man velger å definere sin familie skal ikke påvirke ens livskvalitet. Norge trenger et lovverk og økonomiske ordninger som motvirker at noen familie- og samlivsformer får økonomiske privilegier fremfor andre, og som tar vare på alle enkeltmennesker uavhengig av samlivsform og sivil status.

FRI mener at vigsel er en sivilrettslig avtale og at vigselsretten derfor bør være forbeholdt og administrert av staten. Frem til dette er på plass, mener FRI at alle må få tilgang til vigsel.

4.2.1 Rettigheter til barn av mennesker som bryter med normer for kjønn og seksualitet

Mange mennesker som bryter med normer for kjønn og seksualitet har barn. Disse skal ha samme trygghet, samme muligheter og møte samme respekt som andre barn. FRI mener det ikke skal finnes noen juridiske forskjeller mellom mennesker som bryter med normer for kjønn og seksualitet og andres mulighet til å bli forelder. Norsk lov skal være tilpasset at mange barn vokser opp med andre familiekonstellasjoner enn mor og far, og at det kan være flere eller færre enn to voksne som tar ansvar for barnets oppvekst. Staten må finne gode måter å regulere dette rettslig på slik at barnet sikres best mulig. Barn av transforeldre skal sikres rett til privatliv, og foreldres juridiske kjønn skal legges til grunn ved registreringer i folkeregisteret.

4.3 Ungdom og oppvekst

4.3.1 Barndom

Barn skal tas på alvor og møtes med respekt. Det er viktig at barn får lov til å utvikle seg på egne premisser. Barn som stadig møter negative holdninger til skeive begrenses i sin evne og mulighet til å reflektere over egen og andres identitet, seksualitet og uttrykk.

FRI mener at barn skal lære at ulike familiekonstellasjoner er en naturlig og verdifull del av vårt samfunn. Voksne rollemodeller har et særskilt ansvar for å spre gode og positive holdninger. Barn må gis god informasjon om kjønn og seksualitet i tidlig alder og møtes med respekt for sin seksualitet, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskategorisering.

4.3.2 Ungdom og tidlige voksenår

Ungdom er en utsatt gruppe, og forskning viser at mange lhbt-ungdommer sliter med psykisk helse og rusrelaterte vansker. Årsakene til dette er mange, men frykt for isolasjon, ensomhet og for allmennhetens reaksjoner er noen av årsakene. Derfor er det viktig å skape inkluderende arenaer for ungdom, hvor mennesker som bryter med normer for kjønn og seksualitet er inkludert som en naturlig del av mangfoldet disse arenaene representerer.

Mange mennesker som bryter med normer for kjønn og seksualitet kommer ut i sin ungdom eller tidlige voksenår. Denne prosessen kan for mange være utfordrende og vanskelig dersom det ikke finnes et godt støtteapparat, samt god informasjon om seksualitet, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskategorisering. FRI mener at tiltak for trygge møteplasser for ungdom som bryter med normer for kjønn og seksualitet må styrkes gjennom økte offentlige bevilgninger. Det må legges til rette for at informasjon om seksualitet, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskategorisering når ut til ungdom i de institusjoner og tilbud ungdom benytter seg av.

4.3.3 Skole og utdanning

FRI mener barnehager og grunnskoler skal speile alle barn og ungdoms livsverden i undervisning og aktiviteter som gjennomføres, da disse arenaene er sentrale i dannelsesprosessen. Det må arbeides systematisk for å øke kompetansen om seksualitet, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskategorisering i skole og barnehage, og mobbing og diskriminering av mennesker som bryter med normer for kjønn og seksualitet må forebygges.

a) Barnehage

Barnehagen er en del av utdanningssystemet og favner det store flertall av norske barn. For mange barn er dette det første møtet med et større fellesskap. Her utvikles man som menneske både individuelt og sosialt. Barnehagen må derfor speile det samfunnet vi lever i, fortelle historier som alle barn kan kjenne seg igjen i og legge til rette for at alle barn kan være seg selv på egne premisser.

b) Grunnskole og videregående

Grunnskolen og videregående skole er ikke bare arbeidsplassen til skolepersonell og elever, men er også institusjoner som spiller en ytterst viktig rolle i menneskers liv. I skolen tilegner man seg viktig kunnskap om de sosiale normene som former menneskelig handling og samhandling. Å bryte med normene for kjønn og seksualitet kan medføre sosiale sanksjoner.

Skolen har et stort ansvar for å møte og påvirke negative holdninger overfor mennesker som bryter med normer for kjønn og seksualitet. Skolen må ta alvorlig de forpliktelser den har til å gjennomføre opplæring om seksuell orientering, kjønnsidentitet, normer og ulike familiekonstellasjoner gjennom hele skoleløpet i henhold til læreplanen.

En positiv utvikling av egen identitet er avhengig av forbilder og samvær med andre. Spesielt gjennom ungdomsårene påvirkes vi sterkt av omgivelsenes forventninger til oss. Å orientere seg i eget følelsesliv kan være vanskelig. En lite inkluderende skole kan føre til at elever tvinges til å leve heteronormativt og å skjule sin seksualitet, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskategorisering. Tillitsforholdet mellom skolepersonell og elev er særdeles viktig i en fase i livet hvor man utvikler seg raskt.

FRI mener at skolen skal ha integrert i hele undervisningen og på like vilkår skildre ulike seksualiteter, kjønnsidentiteter, kjønnsuttrykk og kjønnskategoriseringer. Skolemiljøet skal være trygt og inkluderende, og alle elever og ansatte skal kunne være seg selv.

c) Høyere utdanning

Høyere utdanning er for mange det første steget inn i en voksen verden. Mange flytter for seg selv for første gang, og skal begynne et liv uten foreldre, barndomsvenner og andre trygge rammer. Ved universitetene og høgskolene i de større byene er det ofte egne nettverk for mennesker som bryter med normer for kjønn og seksualitet, som kan være til stor hjelp for enkelte. Dannelsesprosessen fortsetter også i høyere utdanning. Universitets- og høgskolemiljøet skal være inkluderende for alle, både studenter og ansatte, uavhengig av seksualitet, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskategorisering.

Lærere, jurister, politi samt helse- og omsorgspersonell er eksempler på grupper som etter endt utdanning jobber med mennesker i sitt daglige virke. Det er viktig at disse får kompetanse om seksualitet, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskategorisering som gjør dem i stand til å møte mennesker som bryter med normer for kjønn og seksualitet på en inkluderende måte.

4.4 Tros- og livssynssamfunn

Tro og livssyn er for mange en viktig del av tilværelsen. Menneskers mulighet til å delta i tros- og livssynssamfunn skal heller ikke hindres av deres seksualitet, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskategorisering. Deres mulighet til å delta i organisasjonslivet skal heller ikke hindres av deres tro eller livssyn. Religion eller livssyn skal aldri anvendes som en unnskyldning for å nedverdige og diskriminere på bakgrunn av seksualitet, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskategorisering.

Religiøse ledere, som har stor påvirkningskraft, er naturlige samarbeidspartnere for FRI i arbeidet for bedre trossamfunn der alle er velkommen.

FRI skal aktivt imøtegå organisasjoner, foreninger og enkeltpersoner som bidrar til å legitimere vold på bakgrunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.

4.5 Foreningsliv, idrett og organisasjoner

Organisasjons- og foreningslivet spiller en svært viktig rolle i manges liv. Organisasjonslivet bidrar til å kanalisere samfunnsengasjement, og har også en viktig funksjon i å bidra til verdiskaping der hvor folk bor. Menneskers muligheter til å delta i foreningslivet skal ikke påvirkes av deres seksualitet, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskategorisering.

Skjellsord, utestengelse og trakassering av mennesker som bryter med normer for kjønn og seksualitet skal slås ned på og foreninger bør ta aktiv avstand fra denne form for diskriminering. Offentlige tilskudd skal ikke gis til organisasjoner eller foreninger som ikke aktivt tar avstand fra og arbeider imot diskriminering av mennesker som bryter med normer for kjønn og seksualitet.

4.6 Alderdom

Mange eldre mennesker som bryter med normer for kjønn og seksualitet er fornøyd med sin tilværelse og føler de har gode sosiale nettverk. Mange har god kontakt med sine familier og venner. Eldre normbrytere kan ofte ha det vi kaller «den valgte familien». Det kan være partner(e), eller andre venner. Samfunnet har i liten grad anerkjent viktigheten av disse valgte familiene. For den enkelte vil det være helt essensielt at den valgte familien blir involvert i spørsmål knyttet til blant annet helse og levekår, og er ofte avgjørende for eksempel i planlegging og tilrettelegging rundt egen bisettelse eller behandling ved kronisk sykdom.

Eldre normbrytere har særskilte utfordringer og behov i møte med helsevesenet. Mange opplever en fremmedgjøring i møte med helsepersonell, samt mangel på kunnskap. Dette uavhengig av samlivsform, identitet og/eller funksjonsevne. Dette gjelder både eldre og yngre normbrytere, men som eldre kan man ofte ha opplevd diskriminering, stigmatisering og trakassering i møte med helsevesenet. Dette kan i ulik grad påvirke deres evne eller vilje til å bruke helsevesenet.

FRI mener at eldre som bryter med normer for kjønn og seksualitet, og deres behov må inn som et eget fokusområde i utarbeidelse av planer vedrørende kvalitet og kompetanse innenfor eldreomsorgen.

FRI vil også styrke og jobbe for at møteplasser for disse menneskene er mer inkluderende, tilpasset og ivaretakende for denne målgruppen.

FRI ser positivt på prøveprosjekter for denne målgruppen, blant annet prosjektet om felles bo-kollektiver for eldre normbrytere og vil fortsette å støtte opp om slike prosjekter.

4.7 Mennesker med ulik minoritetsbakgrunn

Vi er et flerkulturelt samfunn med mennesker fra ulike verdensdeler. Norge består av mange mennesker med ulik hudfarge, etnisk, religiøs og kulturell tilhørighet. Et mangfoldig samfunn er en ressurs, men kan også gi utfordringer. For mennesker som bryter med normer for kjønn og seksualitet med minoritetsbakgrunn kan veien fram til å kunne leve åpent med sin identitet og seksualitet være vanskelig. Mange opplever store utfordringer i møte med familie og venner. Utstøtelse, forsøk på tvangsekteskap, ufrivillig utsendelse er eksempler på reaksjoner mennesker som bryter med normer for kjønn og seksualitet med minoritetsbakgrunn kan oppleve.

Vi skal respektere de ulikheter et mangfoldig og flerkulturelt samfunn representerer, men aldri akseptere at personer utsettes for tvang eller forsøk på omvendelse. Det må gjøres en omfattende innsats for å øke kunnskapen om seksualitet, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskategorisering i minoritetsmiljøer og -organisasjoner. Ingen, uansett etnisitet, farge eller religiøs tilhørighet, skal oppleve forfølgelse eller utstøting som en konsekvens av seksualitet, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskategorisering.

FRI skal vektlegge inkludering og likestilling av mennesker som bryter med normer for kjønn og seksualitet med minoritetsetnisk bakgrunn.

Normbrytende samer kan møte en del utfordringer i det samiske miljøet. Mange samiske miljø har hatt sterke religiøse innslag, som har vært med å bidra til fordømmende holdninger. Annerledeshet møtes ofte med taushet, og det har ikke vært vanlig å snakke om, eller ha språk for, seksualitet på samisk. Tausheten har også bidratt til indirekte ekskludering. Det er utfordrende å ha identiteter tilknyttet flere minoriteter. Det er selvsagt store variasjoner innad i den normbrytende samiske gruppen, spesielt mellom urbane og rurale strøk og mellom generasjoner. Det finnes også lite forskning på området.

Rasisme og diskriminering på bakgrunn av etnisitet, religion, hudfarge eller kultur er et stort samfunnsproblem. I vår egen organisasjon og i miljøene for mennesker som bryter med normer for kjønn og seksualitet, spiller vi en viktig rolle for å bedre holdninger, slik at disse blir mer inkluderende.

4.8 Asyl

Mennesker som bryter normer for kjønn og seksualitet som risikerer straff, sanksjoner, alvorlig legemsbeskadigelse, forfølgelse og alvorlige brudd på deres menneskerettigheter i land, kriseområder og regioner har rett til et fristed og beskyttelse. Ved behandling av søknad må det tas hensyn til det reelle beskyttelsesbehovet og ikke baseres på lovverket i opprinnelseslandet alene.

I alle deler av asylprosessen, skal den enkelte møtes med forståelse, respekt og kunnskap om vår målgruppe. Når man søker asyl i Norge, skal Utlendingsdirektoratet (UDI) basere sine rutiner på dette. Dette må sikres gjennom betydelig kompetanseheving i mottaksapparatet.

Ved plassering i mottak og midlertidige institusjoner kan vår målgruppe være spesielt sårbare og utsatte under sitt opphold. Transpersoner som blir plassert på mottak mens de venter på intervju eller avgjørelse fra norske utlendingsmyndigheter har eksempelvis ikke mulighet til å fortsette hormonbehandling. FRI mener at alle mottak og midlertidige institusjoner må sikre den enkelte en trygg og verdig hverdag. Informasjon om vår målgruppe må inkluderes i introduksjonsprogrammet. Asylsøkere som bryter med normer for kjønn og seksualitet må plasseres på et trygt sted med mulighet for å ha sosialt nettverk.

4.9 Nærmiljø

Politikk påvirker lhbti-personer og andre skeives liv der de er og bor. Derfor er det viktig at det politiske arbeidet forankres lokalt og at FRIs lokallag rådføres i relevante spørsmål.

FRI mener det er viktig at alle kommuner og fylkeskommuner arbeider med handlingsplaner for å styrke kunnskapen om kjønnsmangfold og rettighetene i forbindelse med seksualitet, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskategorisering. FRI mener handlingsplaner bør sette fokus på normkritikk og interseksjonalitet. FRI mener lokale handlingsplaner er viktige fordi kommunene og fylkeskommune gjennom disse tar ansvar for at alle deres innbyggere skal ivaretas godt og likeverdig i alle ledd av offentlig sektor.

FRI skal jobbe for at mangfolds- og handlingsplaner legger grunnlag for at FRI og Skeiv Ungdom har et gjensidig og forpliktende samarbeid med kommunene og fylkeskommunene.

4.9.1 Pridefestivaler

Årlig arrangeres det festivaler og arrangementer rettet mot mennesker som bryter med normer for kjønn og seksualitet rundt om i Norge. Arrangementene og festivalene har til formål å synliggjøre målgruppen og deres krav og behov. Videre representerer disse arrangementene og festivalene en særdeles viktig møteplass for vår målgruppe. Det er viktig at FRIs lokale avdelinger står som avsendere av festivalene i Norge.

FRI mener festivalene er gode verktøy for positivt holdningsskapende arbeid, hvor normkritikk og antirasistiske perspektiver er viktige.

FRI mener at festivalene skal utfordre normer og endre holdninger til det positive for alle som bryter med normer for kjønn og seksualitet gjennom sine aktiviteter.

FRI mener festivalene skal kunne fungere uavhengig. FRI mener det er viktig at festivalene drives frivillig og med utgangspunkt i de tillitsvalgtes indre engasjement. Festivalene skal drives med utgangspunkt i at solidaritet, menneskerettigheter og frihet er sterke kjerneverdier.

FRI mener det er spesielt viktig at pridefestivaler bygger opp om gode ungdomstiltak, rusfrie arrangementer, etterstreber universell utforming, og tilrettelegger for aktiv deltagelse av transpersoner og normbrytere med minoritetsbakgrunn.