LM 2022: Ivaretakelse av de berørte etter skyting 25. juni 2022

Natt til lørdag 25. juni var en traumatisk opplevelse for alle som identifiserer seg som skeive, våre familier og våre allierte. Skeive er sviktet av de norske myndighetene, og den manglende forståelsen fra det heteronormative storsamfunnet for hvor stor påvirkning dette har hatt på oss som individer og gruppe. Det har vært en manglende lærdom fra terroren den 22.juli og hvilken oppfølging berørte har behov for i slike hendelser.

Skytingen utenfor London pub rystet oss midt under vår egen pride-feiring og synliggjorde hvordan vi befinner oss midt i kryssilden av religiøst ytterliggående krefter og de progressive kreftene i samfunnet. Terroren skjedde midt under de skeives markering av kampen for retten til synlighet og inkludering, som gradvis har blitt mer akseptert i samfunnet og progressivt utviklet seg til å bli en kjær folkefest. I skyggen av en mer polarisert debatt i forkant av pride 2022, hvor kritikk og skepsisen ofte tok en skarp og fiendtlig form, opplever vi som samfunn den styggeste formen for homofobi; vold og drap. Selv om gjerningsmannen var alene er det i etterkant fremkommet at det er ekstreme grupperinger som vil oss vondt og som gjør oss sårbare. Til tross for at gjerningsmannens ekstreme og voldelig uttrykk er sjeldent, vet vi at det er homo- og transfobiske krefter nært på oss og rundt oss i samfunnet.

To mennesker ble drept, 21 såret og det er over 200 fornærmede etter skyting på London pub. Mengden berørte er mange flere da dette handler om alle skeive i vårt samfunn. Hendelsen har vært med på å øke usikkerheten blant skeive og minoritetsstresset vi kjenner på daglig. En del av det stresset økes ved at flere skeive ikke har fått den hjelpen de trenger etter å ha blitt utsatt for dette terrorangrepet. Flere av de berørte som var til stede under skytingen på London pub opplever ettervirkninger som i varierende grad går utover deres psykiske helse og daglige liv. Da det i juli 2022 ble klart at regjeringen ikke bevilget ekstra midler til å følge opp ofrene etter terrorhendelsen, uttrykte det en manglende forståelse for hvor traumatiserende dette er for de involverte og for skeive som minoritet.

Fri mener at det offentlige må ta ansvar og at vi må kunne forvente at berørte individer må få den hjelpen og støtten de trenger etter en så alvorlig hendelse som terrorangrepet under pride 2022 var. Nesten fem måneder senere er det mange av ofrene og de berørte som fortsatt ikke har blitt kontakten eller fått tilstrekkelig oppfølging i etterkant. Det haster derfor med å få på plass nødvendig bevilgning og tiltak slik at de som trenger hjelp til å bearbeide denne traumatiske hendelsen kan komme i gang snarest mulig. Når et terrorangrep rettet mot en bestemt minoritetsgruppe forekommer må samfunnet handle raskt for å motarbeide den økte frykten og utenforskapen som oppstår i etterkant. Fri oppfordrer derfor myndighetene til å arbeide raskt med å få iverksatt nødvendige tiltak slik at de berørte/ofrene verdig kan bearbeide sitt traume med nødvendig hjelp.

FRI mener derfor at:

  • Sikre tilbud og oppfølging: De berørte etter masseskytingen under pride 2022 må sikres et fullverdig, oppsøkende og tilgjengelig hjelpeapparat slik at de ikke blir tilfeldig overlatt til legevakt eller varierende kommunale lavterskeltilbud innenfor psykisk helse. Finanseringen må bevilges og koordineres slik at den kommer ut til de som skal levere tjenestene.
  • Det må være en proaktiv oppfølging, slik at alle som er definerer seg som berørte etter masseskytingen under pride 2022, får muligheten til å registrere seg og blir kontaktet av helsepersonell. De berørte burde ideelt sett bli registrert i et katastrofe-register slik at de kan sikres systematisk oppfølging og lett få tilgang til informasjon og tjenester.
  • Oppfølgingen må sikres så lenge den trengs: Psykiske helse og bearbeidelse av traumer er høyst individuelt og treffer oss forskjellig. Det er derfor et krav at alle berørte blir sikret et så langvarig behandlingstilbud som det den enkelte trenger. Vi vet at traumer også kan gi seg til kjenne etter lang tid, selv om det tilsynelatende kan gå bra rett etter hendelsen. Det er derfor viktig at tiltak og bevilgning innrettes slik at berørte kan søke denne hjelpen over lengre tid og i etterkant selv om de takket nei ved første forespørsel.