Hvert år deler FRI Oslo og Viken ut Æresprisen og Frydprisen til enkeltpersoner og organisasjoner som har utmerket seg i arbeidet for våre liv og rettigheter.

Prisene for 2026 går til Martine Hammervold-Austinat (Æresprisen) og de 3 fedrene: Kristoffer Salvesen, Sindre Eide og David Ruiz Baños (Frydprisen).

I en tid der fokus er rettet på alt som ikke går bra, er disse prisene en viktig politisk øvelse. De minner oss på alle de menneskene og organisasjonene som gjør et vanvittig stykke arbeid og gleden som også finnes i vår bevegelse. Det er fellesskapet vi trenger for å kunne fortsette kampen videre, sier Marianne Gulli, juryleder og leder i FRI Oslo og Viken.

Frydprisen 2026: «Tre fedre» Sindre Eide, Kristoffer Salvesen og David Ruiz Baños

For sitt sterke bidrag til synliggjøring av skeive familier og kampen for grunnleggende rettigheter.  Dokumentaren om deres liv gir et viktig innblikk i hvordan norske myndigheter har utsatt transpersoner for alvorlige overgrep, samtidig som den løfter frem kjærlighet, motstandskraft og håp. Ved siden av filmen har de jobbet utrettelig for å dokumentere overgrep og uetisk forskningen drevet ved “riksen” (OUS), og har nå saksøkt staten for å forsøke å få en etterlengtet og velfortjent rettferdighet.

Foto: Olav Holten / Oslo Pride

Æresprisen 2026: Martine Hammervold-Austinat

For hennes betydningsfulle arbeid for lesbisk synlighet, kultur. Martine har vært en tydelig stemme for transkvinners selvfølgelig plass i skeive kvinnefellesskap, så vel som inkludering og synliggjøring av ikke-binære. I en tid hvor fellesskap utfordres, bygger mennesker som Martine stolthet, glede og, ikke minst, bevegelse! Hun har skapt trygge, åpne og inkluderende møteplasser der alle skeive kvinner føler seg sett, inkludert og validert.

Foto: Olav Holten / Oslo Pride

I år er det 10 år vi ved lov satte en stopper for tvangskastrering av transpersoner i Norge. Samtidig mangler vi fortsatt oppreisning, et verdig behandlingstilbud og mye mer. Vi står også i en tid der flere krefter ønsker å sette skeive opp mot hverandre, ekskludere transfolk og skape splittelse i bevegelsen. Da trenger vi mer enn noensinne fellesskap, rettighetskamp og glede! Det er i disse kampene årets prisvinnere står, på hver sine måter, og vi elsker dem for det, sier Marianne Gulli.

Kjære alle sammen.

Skeives rett til å leve, elske og bare få være er under press. Over hele verden ser vi de samme fortellingene gjenta seg.

Det hevdes at transpersoner truer andres rettigheter.

At kunnskap om skeive liv forvirrer barn.

At skeive organisasjoner er uttrykk for en farlig ideologi.

Ingenting av dette er sant.

Men ordene blir til handling.

I stadig flere land brukes retorikk, lovendringer og angrep på sivilsamfunnet til å begrense skeives frihet.

Konsekvenser – også for oss her i Norge

Forsamlingsfrihet innskrenkes.

Organisasjoner presses. Pride-marsjer forbys. Helsehjelp fjernes. Mennesker mister tryggheten de skulle hatt.

Og konsekvensene er konkrete – også for oss her i Norge.

Noen ser seg litt mer over skulderen på vei hjem.

Noen slutter å holde kjæresten i hånden ute.

Noen tør ikke være seg selv på jobb eller på skolen.

Noen får ikke den helsehjelpen de trenger.

Noen mister plassen de skulle hatt i verden.

Hva svarer vi?

Vi svarer at frihet aldri er et nullsumspill.

At mer kunnskap gjør samfunnet bedre for alle.

At ingen skal måtte være modige bare for å være seg selv.

Og når verden går i feil retning, må vi stå imot.

For det skal ikke koste deg friheten å være skeiv.

Ikke i Norge. Ikke noe sted.

Du skal få være hele deg. Alltid.

Derfor sier FRI i 2026 ”Stå opp for retten til å være fri.”

Et ansvar for oss alle, regjering og helseminister

Det er kun fire år siden terroren rammet oss alle, natt til paradedagen i 2022 i Oslo.

Det er bare to år siden knivstikkingen på Tjuvholmen. 

Og hvert eneste år rives regnbueflagg ned i ulike kroker av landet. Nå kanskje mer enn noen gang før.

I 2025 var antall hatefulle ytringer alvorlig høyt.

Vi ser et ekstremt hardt debattklima rundt flagging, om FRI og om Pride. 

Dette får skeive med seg og det påvirker oss negativt i hverdagen. Særlig de av oss som er unge, og kanskje aller mest de av oss som er trans.

Dette – oppå det faktumet at transpersoner fremdeles ikke har et fullferdig desentralisert helsetilbud i Norge. 

Og i dag brøt nyheten om at tre forskere ved Rikshospitalet har blitt felt for vitenskapelig uredelighet i forskning på unge transpersoner. 

Vi venter spent på å høre fra helseministeren hvordan dette skal følges opp etter tidligere uttalelser om full tillit til avdelingen og sykehuset.

Pride er i høyest grad politisk, har alltid vært det

Kjære alle sammen, 

jeg ønsker alle en riktig god pride. 

Pride er i høyest grad politisk, har alltid vært det – kommer nok alltid til å være det. 

Det er kanskje flere som kjenner på at kampen allerede er vunnet, at vi nå må dempe oss for å få innpass i samfunnet.

Pride er fest, men også protest, og de rettighetene vi har i dag – VAR kontroversielle en gang i tiden. 

Vi må ikke glemme at ingen rettigheter er vunnet for alltid. 

Vi har heller ikke har råd til å dra opp stigen etter oss når det gjelder rettigheten til alle våre skeive søsken.

For pride er kamp for vår frihet – alles frihet. 

Og mest av alt er Pride kjærlighet – og ekte menneskers rett til å være nøyaktig dem vi er og elske hvem vi vil.

Happy Pride!

• Stephen Adom, leder av FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold. Tale holdt på regjeringens mottakelse 23. juni 2026 i anledning Oslo Pride.

– Dette blir sjette utgave av Senior Pride, for å skape et rom og hedre de som har gått før oss og kjempet fram de rettighetene og den friheten vi som skeive har i dag, sier leder av FRI Oslo og Viken, Marianne Gulli.

Det er Regnbuevenn i FRI Oslo og Viken og Kirkens Bymisjon som sammen inviterer til en dag fylt med fellesskap, synlighet og stolthet.

Bildet: Fra Senior Pride 2025. Foto: Petter Ruud-Johansen/FRI. 

Arrangementet på torsdag starter klokken 11:00 i Borggården foran Oslo rådhus, hvor det blir taler og flaggheising.

Ordfører Anne Lindboe vil blant annet holde appell før regnbueflagget heises som et symbol på inkludering og mangfold i byen vår.

Etter markeringen ved Rådhuset går turen videre med gratis busstransport til Pridehuset i Storgata 41. Her fortsetter programmet fra kl. 12.00 til 14.00 med en hyggelig samling med kaffe, kake og gode samtaler.

Ved siden av å hedre dem som gikk før oss, svarer Senior Pride også på andre praktiske ting.

Bildet: Marianne Gulli, styreleder FRI Oslo og Viken. Foto: FRI.

– Oslo Pride parade er lang og ikke alltid like tilrettelagt for alle, så vi ønsket å skape en arena som er litt mer lavterskel, litt lavere lydnivå, og uten så mye av det glade kaos som i hovedparaden om litt over en uke, sier Gulli.

Senior Pride er en viktig møteplass for lhbtqi+-seniorer. Dagen løfter fram livserfaringene, historiene og kampene som har banet vei for dagens rettigheter, samtidig som den skaper rom for nye møter og fellesskap. Enten du har vært en del av bevegelsen i flere tiår, eller deltar på din første Pride, er du hjertelig velkommen.

Arrangementet er gratis og åpent for alle. Kom som du er, og bli med på feiringen. Senior Pride er en del av Regnbuetreff for seniorer, som arrangeres jevnlig flere steder i Oslo gjennom hele året.

• Les også: FRI på Oslo Pride 2026 – nyt festene, friheten, samholdet og alt skjer under Pride i hovedstaden .

Kristin Clemets innlegg om FRI og (Oslo) Pride har skapt mye debatt og aktivitet i kommentarfeltene de siste dagene.

Clemet vil ikke gå videre med debatten, men i kveld møter FRI-leder Stephen Adom Høyres Ola Svenneby i Dagsnytt 18.

Vi mener Clemets innlegg er bygget på feil premiss.

For det første vedtok FRI for 20 år siden at transpersoners liv og menneskerettigheter er en del av vår skeive kamp.

Dette er ikke noe nytt, slik Clemet hevder. Tvert imot.

For det andre er vår organiserte skeive rettighetskamp i Norge 76 år gammel.

FRIs tidligste aktivister og medlemmer kjempet mot biskopene, som mente vi var en fare av verdensdimensjoner på 1950-tallet, og det var en lang oppoverbakke fram mot avkriminaliseringen i 1972. Arbeidet var preget av en diskresjonskultur. Man kunne ikke rope høyt, fordi man reelt sett ble sett på som kriminelle avvikere.

For det tredje: På 1960-tallet endret den skeive rettighetskampen seg etter Stonewall-opprøret i New York i 69.

I dette opprøret sto lesbiske, homofile, bifile og transpersoner sammen mot myndighetenes og politiets undertrykkelse.

Fra starten av har altså Pride vært en felles kamp for alle skeive mot undertrykkelse og for grunnleggende menneskerettigheter. Og alltid har kampen vår møtt motstand.

Da LLH endelig tok opp i seg transpersoners kamp for 20 år siden, var det allerede mange år for sent.

Så igjen, dette er ikke nytt – og hva konkret er det Kristin Clemet og Høyre synes er vanskelig? Hvor skiller FRIs politikk seg fra vedtatt Høyre-politikk, og hva ved vår politikk er splittende?

FRI er en demokratisk medlemsorganisasjon og i arbeidsprogrammet i inneværende periode er det definert fire viktige temaer:

• Internasjonal solidaritet, fordi dette er spesielt viktig i en tid hvor Trump har gått til åpen krig mot alt som heter mangfold, likestilling og inkludering.
• Kjønnsmangfold, fordi det er spesielt viktig å få til et bedre og verdig helsetilbud for transpersoner og ikke-binære.
• Trygghet, ytringsklima og rettsvern, fordi verden og våre skeive liv ikke er de samme etter terroren natt til paradedagen i 2022.
• FRI som trygg samlingsarena for skeive, fordi samling og fellesskap er, og alltid kommer til å være, ekstremt viktig for å motvirke ensomhet og isolasjon, og for å bygge stolthet i skeives liv – blant unge, voksne og eldre.

Hva er problematisk her?

Så til eierskapet og relasjonen mellom FRI og pride, som Clemet adresserer i sin “oppklarende” status på det opprinnelige innlegget på facebook.

FRI mener prinsipielt at det er et gode dersom pride-festivaler er en del av et skeivt medlemsdemokrati, og at man dermed er en del av noe større enn seg selv. Historien som ligger i rettighetskampen, er grunnlaget for at vi kan feire og markere pride.

Per i dag er Oslo Pride eid av fylkeslaget FRI Oslo og Viken, og eierskapet har tjent festivalen godt. Før FRI ble eneeier, var eierskapet på et tidspunkt fordelt mellom ulike skeive aktører i Oslo, og mange husker tiden da ansvarspulverisering ble resultatet når ting ikke fungerte godt nok under Skeive dager.

Om man skal tilbake dit eller finne andre løsninger, gjenstår å se. Kanskje er det bedre måter å organisere oss på. Men det er diskusjoner vi har mellom oss i organisasjonene om. Det er jo her demokratiet utspiller seg.

Så gjenstår det også å se om gode forslag til alternative organiseringer av eierskapet blir lagt fram i henhold til vedtatt prosess fra gjeldende årsmøtevedtak i FRI Oslo og Viken.

Forøvrig, og helt til slutt, arrangeres landsmøtet i FRI i desember i år. Er det store, overordnede spørsmål eller standpunkter i FRIs politikk man ønsker å endre på, kan Svenneby og andre gjerne bli medlemmer og dermed få rett til å stille til valg som delegater når medlemsmøter med valg av delegater avholdes til høsten.

På forhånd takk for debatten, Ola.

Signert,
Stephen Adom, leder av FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold og
Marianne Gulli, leder av FRI Oslo og Viken.

Vil du bidra?

Les mer om den skeive rettighetskampens historie, stå opp for retten til å være fri, og bli medlem!

Du kan også bli fast giver, besøke vår lille nettbutikk eller gi til spleisen JA til pride i skolen.

Og ikke minst – gå i tog nær deg!

Hvert år under Oslo Pride deler FRI Oslo og Viken ut Æresprisen og Frydprisen, sammen med en jury bestående av representanter fra det skeive miljøet i Oslo!

Side sist oppdatert: 26. mai 2026. Bildet over: Æresprisen-vinner 2020 Guro Sibeko. Foto: Kari Helena Kvandal/Oslo Pride.

Det skeive miljøets egne priser har lang og ærverdig tradisjon og vår oversikt strekker seg tilbake til 80-tallet. 

Æresprisen deles ut til noen som på en utmerket måte har gjort en særskilt innsats for skeive personers stilling i det norske samfunn.

Frydprisen deles ut til en eller flere personer eller en organisasjon som har gjort seg fordelaktig bemerket i samfunnet og i mediene til det gode for alle som bryter med samfunnets normer for kjønn og seksualitet det siste året.

Hvem mener du fortjener heder og ære?

NOMINER DINE KANDIDATER TIL PRISENE FOR 2026 HER! 

Juryen i 2026 består av representanter fra FRI Oslo og Viken, Skeiv Verden, Skeiv Ungdom, PKI – Pasientorganisasjonen for Kjønnsinkongruens, sammen med fjorårets prisvinnere, Landsforeningen for skeive funkiser og Christine Marie Jentoft Teigland.

Frydprisen har blitt utdelt siden tidlig/midten av åttitallet, og Æresprisen siden tidlig på nittitallet. Listen vår her er det vi har klart å grave fram per tid. Sitter du på relevant informasjon vil vi gjerne høre fra deg – send oss en e-post: hei@friosloviken.no.

Tidligere vinnere:

2025:

Frydprisen til Landsforeningen for skeive funkiser

Årets frydpris går til Landsforeningen for skeive funkiser for deres systematiske arbeid for synliggjøring, bedre levekår og bedre inkludering av en utsatt dobbeltminoritet, i både det skeive miljøet og i funkismiljøet. Organisasjonen har også gjort seg til en viktig ressurs for sine medlemmer, så vel som andre organisasjoner og prider i deres arbeid for å bli mer tilgjengelig og inkluderende. 

Æresprisen til Christine Marie Jentoft Teigland

Årets ærespris går Christine Marie Jentoft Teigland for hennes mangeårige innsats som transaktivist. Hun har med raushet, humor, tydelighet, åpenhet, modighet og varme, delt av sin kunnskap og levde erfaring for å gjøre samfunnet bedre for transfolk og skeive generelt – både i Norge og internasjonalt.

Les mer om prisutdelingen her.

2024:

Æresprisen til Skeiv Ungdom og Aasmund Robert Vik

Årets ærespris gikk til SKEIV UNGDOM og Aasmund Robert Vik.

Frydprisen 2024 gikk til pedagogen Remi Johansen Hovda (Nabi Yeon Geisha).

Les mer om prisutdelingene 2024 på Blikk. 

2023:

Æresprisen gikk til Støttegruppa 25. juni.

Frydprisen gikk til Stiftelsen Skeivt Kunst og kultursenter (SKOKS)

Les mer om prisutdelingene 2023 på Blikk.

2022:

Arne Kielland mottok Æresprisen 2022.

Fotballpresident Lise Klaveness mottok Frydprisen 2022.

Les mer om prisutdelingene 2022 på Blikk.

2021:
Oslo Fagottkor mottok Æresprisen 2021.

Fydprisen 2021 ble tildelt Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens (PKI).

Les mer om 2021-prisene her!

2020:
Æresprisen 2020 ble tildelt Guro Sibeko.

Frydprisen 2020 ble tildelt Hverdagsskeiv.

Les mer om prisene fra 2020 på Blikk.no.

2019:
Æresprisen i 2019 ble tildelt Reidar Engesbak.

Frydprisen i 2019 ble tildelt Helsestasjonen for kjønn og seksualitet.

Les juryens begrunnelser for 2019-prisene her.

2018:
Æresprisen 2018 gikk til HivNorge

Frydprisen 2018 gikk til biskopen i Oslo, Kari Veiteberg.

Les mer om prisene i 2018 her.

2017:
Æresprisen 2017 ble tildelt Esben Esther Pirelli Benestad.

Frydprisen i 2017 gikk til NRK-serien Skam.

2016:
Æresprisen 2016 ble tildelt Kim Fangen.

Frydprisen 2016 gikk til SEIF – Selvhjelp for Innvandrere og Flyktninger.

2015:
Luca Dalen Espseth mottok Æresprisen 2015.

Skeivt Arkiv ble tildelt Frydprisen 2015.

2014:
Æresprisen 2014 gikk til Blikk.

Frydprisen 2014 gikk til Amnesty International Norge.

2013:
Æresprisen 2013 gikk til generalsekretær i Skeiv Verden, Susanne Demou Øvergaard.

Frydprisen 2013 gikk til Svolvær menighet.

2012:
Æresprisen 2012 ble tildelt Hanne Børke-Fykse.

Frydprisen 2012 gikk til Kristin Halvorsen.

2011:
Æresprisen 2011 gikk til Kulturleder ved Aksept Svein Fuglestad.

Frydprisen 2011 gikk til Akershus Fotballkrets.

2010:
Æresprisen gikk til Kari Folvik.
Frydprisen gikk til Marion Arntzen, Harald Sundby og “Jentene på Toten”.

2009:
Æresprisen gikk til André Oktay Dahl og Anette Trettebergstuen.
Frydprisen gikk til LO.

2008:
Æresprisen gikk til Kjell Erik Øie.
Frydprisen gikk til Magnhild Meltveit Kleppa.

2007:
Æresprisen gikk til Erling Lae.
Frydprisen gikk til Naturhistorisk Museum.

2006:
Æresprisen gikk til Gaysir.
Frydprisen gikk til biskop Rose Marie Køhn.

2005:
Æresprisen gikk til Rolf Angeltvedt i Helseutvalget – sammen for bedre homohelse.
Frydprisen gikk til Oslo Bispedømmeråd.

2004:
Æresprisen gikk til Åpen Kirkegruppe.
Frydprisen gikk til Wenche Foss.

2003:
Æresprisen gikk til Svein Skeid.
Frydprisen gikk til J-DIVA Gry Jannicke Jarlum.

2002:
Æresprisen gikk til Virusgruppa.
Frydprisen gikk til Shabana Rehman.

2001:
Æresprisen gikk til Sissel Hansen og Marianne Larsen, Potpurriet.
Frydprisen gikk til Karita Bekkemellem.

2000:
Æresprisen gikk til Brita Møystad Engseth.
Frydprisen gikk til Kronprins Haakon.

Æresprisen før 2000:

1999: Arne Walderhaug
1998: Turid Eikvam
1997: Skeive filmer
1996: Per Kristina Roghell
1995: Kjell Erik Øye
1994: Terje Stømdahl
1993: Kim Friele
1992: Karin Enderud

Valget ble gjort av generalforsamlingen i Oslo Pride, tirsdag 19. mai. Styreleder i Fri Oslo og Viken Marianne Gulli er fornøyd med utnevnelsen:

– Vi i FRI Oslo og Viken er veldig glade for å få Anette som styreleder for Oslo Pride. Med sin brede erfaring og tilknytning til den organiserte skeive bevegelsen er hun særlig godt egnet til å forvalte de verdiene som både FRI og Oslo Pride jobber etter.

– Pride har alltid vært og skal fortsette å være et viktig virkemiddel i den politiske kampen for skeives rettigheter i Norge, og Oslo Pride sin legitimitet ligger i forankringen hos den skeive bevegelsen. Vi håper og tror at Anette med sin bakgrunn kommer til å forvalte dette ansvaret på en god måte, både gjennom å videreutvikle Oslo Pride til det beste for sitt formål, så vel som å ivareta den gode relasjonen mellom FRI og Oslo Pride, og hele den skeive bevegelsen. Vi gleder oss til veien videre, forteller Gulli.

Trettebergstuen overtar etter Arnesen

Samtidig avsluttes et langt kapittel når Lars Arnesen nå går av som styreleder etter 3 år som styreleder og totalt 13 år i Oslo Prides styre.

– Vi vil også benytte anledningen til å takke Lars Arnesen for sin formidable innsats som styreleder de siste tre årene, en periode preget av en utrolig utvikling som vi alle kan være enormt stolte av. Vi er glade for at Lars blir med Oslo Pride videre gjennom sitt internasjonale engasjement, og ønsker han ellers masse lykke til videre, sier Marianne Gulli.

• Les pressemeldingen fra Oslo Pride.

Foto: PRJ/FRI.

FRI er evig takknemlig for Vigdis´ innsats – og gratulerer med tildelingen av Oslo bys høyeste utmerkelse! Uten frontkjempere som Vigdis, hadde vår skeive frigjøringskamp i Norge aldri kommet så langt som den har kommet i dag.

Vigdis Bunkholdt ble FRIs første kvinnelige styremedlem i 1958, da hun kom inn i foreningen vår som da het DNF-48, på folkemunne “forbundet”, kun åtte år etter stiftelsesmøtet (20. mai i 1950).

Som pioner i vår skeive rettighetskamp kjempet Vigdis og hennes forbundsfeller mot både biskoper og Kirkemøtets makt – en makt som mente at skeive var en samfunnsfare av verdensdimensjoner.

Aktivt arbeid i en tid med «diskresjonskultur» 

Norske politikere og Kirken var klare i sin tale i møtet med vår forening på 1950-tallet.

I 1953 kom lovforslaget som ønsket å innskrenke møteretten blant homofile. Lovforslaget fra 53 ble ikke lov, og Kirkens skarpe tone mot skeive var en høylydt protest mot et forslag om å oppheve § 213 i Straffeloven (sex mellom menn var straffbart i § 213, med en strafferamme på opptil 30 dagers fengsel). Verdt å merke seg er at kvinner som hadde sex med kvinner ikke var nevnt av denne loven.

I barneårene til DNF-48 var «diskresjonskulturen» rådende. Samtidig jobbet foreningen vår – som FRI gjør den dag i dag – med alt fra trygge, sosiale møteplasser, synlighet og politisk påvirkning, men dette skjedde i et samfunn og en kontekst hvor man stod i reell fare for miste jobb, bopel og familie om en var åpne.

Straffelovens paragraf 213 ble først opphevet i 1972 – etter massivt arbeid av vår forening over mange år – og skeive var med det ikke lenger regnet som kriminelle.

I 1958 ble altså Bunkholdt styremedlem, og hun har vært aktiv i vår skeive frigjøringskamp siden. Selv den dag i dag er hun fremdeles aktiv.

Vigdis var bidragsyter i FRI Oslo og Vikens seniorutvalg (som leverte sin rapport i 2024).

I mai i fjor, 2025, tok Vigdis ordet i Vårt Land – og skrev en viktig tekst om skeive og kampen vi står i nå.

Vigdis og kona, Solveig, er forøvrig blant de mange fine stamgjestene på FRIs senior regnbuetreff i Oslo (se kalender med arrangement lenger ned).

FRI takker Vigdis for innsatsen gjennom alle disse årene.

Få har fortjent St. Hallvard-medaljen, Oslo bys høyeste utmerkelse, mer enn deg.

Vi er evig takknemlige for din innsats. Uten frontkjempere som deg, hadde den skeive frigjøringskampen i Norge aldri kommet så langt som den har kommet i dag.

Blikk: Vigdis fikk St. Hallvard-medaljen: – Viktig og svært fortjent

Styreleder i FRI Oslo og Viken, Marianne Gulli, sier til Blikk at utmerkelsen er både viktig og svært fortjent.

– Vi er utrolig takknemlige for det arbeidet Vigdis og andre gjorde før oss. Det er jo nettopp derfor vi kan leve tryggere og friere liv i dag, sier hen.

Tildelt æresmedlemskap i FRI
Gulli peker på at Bunkholdts innsats ikke bare handlet om homofiles rettigheter, men om frigjøring og likeverd for hele den skeive bevegelsen.

– Hun har alltid jobbet for at mennesker skal kunne leve hele og frie liv uten å bli sykeliggjort, kriminalisert eller mistenkeliggjort.

– Og det arbeidet er fortsatt direkte relevant i dag, enten det handler om transpersoners rettigheter eller kampen for likeverdige tjenester og vern mot diskriminering.

Les hele saken på blikk.no.

I 2022 ble Vigdis utnevnt æresmedlem av FRI – av landsmøtet i FRI.

I 2023 mottok Vigdis Kongens fortjenstmedalje for sitt virke som menneskerettighetsforkjemper og pioner i den skeive bevegelsen i Norge, samt for sitt livslange engasjement og virke som klinisk psykolog og bidragsyter til utvikling av barnevernfeltet i Norge.

St. Hallvard-medaljen er hovedstadens spesielle heder til personer som har gjort en verdifull innsats for Oslo kommune eller på annen måte gjort seg fortjent til byens påskjønnelse. Medaljen er Oslo bys høyeste utmerkelse og navnet er hentet fra byens skytshelgen, St. Hallvard.

Kommende regnbuetreff for voksne og skeive seniorer

I anledning lesbisk synlighetsdag 2026 arrangeres det for første gang Sapphic Pride i Oslo!

Få med deg:

Antologi – om å komme ut

I anledning dagen løfter vi også fram antologien: “1001 grunner til ikke å komme ut… + den ene jeg forsto” om og av ‘late bloomere’  – om å finne seg selv «sent» i livet.

Tekstene i denne antologien er skrevet av modige ‘late bloomere’ som deler øyeblikket de forsto at endringer i eget liv måtte skje – og om ulike steg på veien mot å finne finne fram i seg selv som skeiv «sent» i livet.

Som det ble skrevet da antologien ble publisert: Innholdet i tekstene viktigere enn den litterære formen og tekstene er uredigerte og skrevet av personer som deltok på en workshop på Pride House under Oslo Pride i 2023 arrangert av LBL – Late Bloomer Ladies – en aktivitetsgruppe i FRI Oslo og Viken.

Lesbisk synlighet – viktig i 2026

Lesbisk seksualitet og identitet har blitt usynliggjort gjennom store deler av historien. I Norge var seksuelle handlinger mellom menn kriminalisert fram til 1972 gjennom straffelovens §213. Da lovverket ble diskutert, motsatte statsråd Anton Qvam seg å inkludere kvinner, og uttalte:

«Legemlig omgjængelse, kjønslig omgjængelse mellem to kvinder – har man hørt noget saadant? Det hører til de umulige ting.»

Kvinner ble dermed utelatt fra lovverket, ikke fordi lesbiske forhold var akseptert, men fordi kvinnelig seksualitet ble sett på som utenkelig.

Også i dag blir lesbisk identitet og seksualitet usynliggjort mange steder i verden. Det kan skje gjennom manglende juridisk anerkjennelse, lite representasjon, diskriminering og stillhet rundt lesbiske erfaringer og liv.

Derfor er lesbiske synlighetsdag viktig. Derfor sier vi gratulerer med dagen til alle lesbiske – og stå opp for retten til å være fri!

Les gjerne mer om FRIs historie her.