FRIs guide til trans – myteknuser 2.0

Et lite verktøy fra FRI som svarer på noe av det mange lurer på når det gjelder transtematikk.

Publisert 19. november 2026 i forbindelse med Trans Awareness Week.

10 myter om transpersoner:

FAKTA: Transpersoner og folk som har brutt med samfunnets forventninger til kjønn, har eksistert gjennom hele historien og i ulike kulturer. Historiske kilder dokumenterer mennesker som har levd med kjønnsidentiteter og kjønnsuttrykk som ikke samsvarer med normene i samfunnet rundt dem. Det som har endret seg over tid og særlig de siste tiårene, er blant annet synlighet, språk, kunnskap og muligheten til å leve åpent. At flere unge kjenner begreper som trans og ikke-binær og tør å snakke om egen identitet, betyr ikke at det å være trans er en ny trend.

Hovedkilde:

  • Fontenele, R. & Abi Zeid Daou, M. (2025). Transgender History, Part I: An Anthropology of Gender-Nonconformity Across Ages and Cultures. Behavioral Sciences & the Law, 43(3), 323–328. https://doi.org/10.1002/bsl.2714

FAKTA: Det er viktig å skille mellom sosial støtte, pubertetsutsettende behandling, hormonbehandling og kirurgi. Barn bør få støtte til å utforske og uttrykke sin identitet, for eksempel gjennom navn, pronomen og klær. Medisinsk behandling, slik som pubertetsutsettelse eller hormoner, er aldersregulert og svært strengt i Norge. Kirurgi for personer under 18 år er som hovedregel ikke aktuelt. I særskilte tilfeller kan brystkirurgi vurderes etter omfattende tverrfaglig vurdering og med samtykke fra foreldre eller foresatte. Norge er for øvrig svært strengt på dette feltet, så å få disse behandlingene så fort man er gammel nok, er lite trolig. 

Hovedkilde:

FAKTA: Det finnes et omfattende internasjonalt forskningsgrunnlag om transpersoners helse og helsehjelp. En av de mest inngående er Verdens Profesjonelle Forbund for Transhelse (WPATH) sin Standards of Care, versjon 8. En uavhengig evidensgjennomgang identifiserte 389 studier gjennom systematiske kunnskapsoppsummeringer, og retningslinjen viser til mer enn 1400 studier. Manglende forskning brukes ofte som et argument mot at transpersoner skal få behandling, men det baserer seg på feilinformasjon. Samtidig kan vi aldri få nok forskning, og vi er positive til ny, oppdatert, etisk forsvarlig forskning med reell brukerrepresentasjon forankret i reelle spørsmål og behov.

 

Hovedkilder:

FAKTA: Forskning viser at anger etter kjønnsbekreftende kirurgi er uvanlig. En systematisk oversikt og metaanalyse av 27 studier med til sammen 7928 pasienter fant en samlet forekomst av rapportert anger på omtrent 1 prosent. Det er viktig å skille mellom anger etter kirurgi, det å avslutte hormonbehandling, og retransisjon tilbake til det kjønnet man ble registrert som ved fødsel, og grunnene for dette. Man kan også angre på å ha gjennomgått behandling uten å angre på å transisjonere, enten grunnet negative bivirkninger, dårlige resultater m.m.

Hovedkilde:

  • Bustos, V. P. mfl. (2021). Regret after Gender-affirmation Surgery: A Systematic Review and Meta-analysis of Prevalence. Plastic and Reconstructive Surgery – Global Open, 9(3), e3477. https://doi.org/10.1097/GOX.0000000000003477

FAKTA: Forskningen viser et mer sammensatt bilde enn at transkvinner alltid har en fordel. Hormonbehandling påvirker blant annet hemoglobin, muskelmasse og styrke, men endringene skjer i ulikt tempo. Ei heller er alle transkropper like, og alle har ikke den samme kroppslige historikken med å ha gjennomgått en maskuliniserende pubertet. Det er også et poeng at toppidretten i utgangspunktet er basert på urettferdige fordeler, og derfor dominerer ikke akkurat du i internasjonal svømming akkurat nå. Idretter er også forskjellig og politikk spiller uten tvil en rolle. Vurderinger må ta hensyn til idrettsgren, relevante fysiologiske faktorer og konkurransens rammer og individuelle vurderinger og krav må stilles uavhengig av hverandre. På breddenivå er det viktigste at alle er inkludert og får delta der de føler seg hjemme!

Hovedkilde:

  • Harper, J. mfl. (2021). How does hormone transition in transgender women change body composition, muscle strength and haemoglobin? A systematic review with a focus on the implications for sport participation. British Journal of Sports Medicine, 55, 865–872. https://doi.org/10.1136/bjsports-2020-103106

FAKTA: Man åpner ikke garderober eller toaletter med pass eller underliv, så om en mann ønsker tilgang til kvinnegarderober og toaletter trenger han ikke “late” som at han er en transkvinne. Det blir heller ikke mindre ulovlig å begå kriminalitet i damegarderoben om man har juridisk kjønn som kvinne. 

Påstander om at inkluderende tilgang til toaletter og garderober fører til mer kriminalitet, har ikke fått støtte i undersøkelser av slike ordninger. En studie fra Massachusetts fant ingen økning i rapporterte hendelser i toaletter, garderober og skifterom etter at diskrimineringsvernet ble utvidet til å omfatte kjønnsidentitet. Ubehag ved å dele garderobe er ikke det samme som dokumentert sikkerhetsrisiko. 

Hovedkilde:

  • Hasenbush, A., Flores, A. R. & Herman, J. L. (2019). Gender Identity Nondiscrimination Laws in Public Accommodations: A Review of Evidence Regarding Safety and Privacy in Public Restrooms, Locker Rooms, and Changing Rooms. Sexuality Research and Social Policy, 16, 70–83. https://doi.org/10.1007/s13178-018-0335-z

FAKTA: Norge innførte en lov om endring av juridisk kjønn i 2016. Frem til da tvangskastrerte vi transpersoner før de kunne endre juridisk kjønn. Personer som har fylt 16 år kan søke selv. Barn mellom 6 og 16 år søker sammen med den eller dem som har foreldreansvar, mens søknad for barn under 6 år fremmes av foreldre eller foresatte basert på en intersex-variasjon med erklæring fra lege. Juridisk kjønn handler om registreringen i Folkeregisteret og er ikke det samme som medisinsk behandling. Påstander om omfattende eller systematisk misbruk bør underbygges med dokumentasjon, ikke antakelser. Det fine med den norske loven, foruten at det stanset tvangskastreringen av transpersoner for å få rett juridisk kjønn, er at den også lar deg endre tilbake om du skulle ha behov for dette. Om loven hypotetisk misbrukes, må man se på andre løsninger, slik som å straffe misbrukeren eller å tette andre svakheter i andre systemer hvor misbruket forekommer, fremfor å svikte transpersoners rettigheter. 

Hovedkilde:

FAKTA: Det norske behandlingstilbudet har betydelige barrierer. I TransNor-studien, en nasjonal spørreundersøkelse blant 579 transpersoner og ikke-binære personer i Norge, hadde omtrent halvparten av dem som hadde gjennomgått kjønnsbekreftende kirurgi, betalt hele behandlingen selv. En tredjedel av dem som hadde startet hormonbehandling, hadde også betalt hele behandlingen privat. Blant personer med udekket behandlingsbehov oppga mange at de ikke hadde råd til å betale privat. Studien peker på utfordringer med tilgang til behandling, ventetid og erfaringer med helsetjenesten. Andre studier underbygger også dette. Sannheten er at det offentlige systemet er tregt, ressurssvak og preget av ekstrem mistillit til systemet.

Hovedkilde – norsk originalforskning:

  • Bolstad, S.-H., Anderssen, N., Hansen, B. H. & Meyer, I. H. (2025). Gender-affirming health care needs, barriers to care, and health and wellbeing in a broad nationwide sample of transgender people in Norway. BMC Public Health, 25, 4218. https://doi.org/10.1186/s12889-025-25243-1

FAKTA: Verdens helseorganisasjon (WHO) flyttet kjønnsinkongruens ut av kapitlet om psykiske lidelser i ICD-11 og inn i kapitlet om seksuell helse. Det betyr at det å være trans ikke i seg selv regnes som en psykisk sykdom. Noen transpersoner kan ha behov for psykisk helsehjelp, slik alle andre kan, men det er ikke identiteten som er en sykdom.

Hovedkilde:

Denne myten ble fremsatt av behandlerne ved OUS i 2018, og har gjort mye skade i ettertid i tillegg til å fremdeles bli gjentatt. Det var usant da og det er usant nå. Økningen er ikke dramatisk og kjønnsbalansen når vi ser på hele gruppen transpersoner er så nær 50/50 man kommer. Men, transgutter kommer ut en del år tidligere enn transjenter, og da burde vi heller spørre hvilke barrierer som eksisterer for at en gruppe ikke tør å leve som seg selv før lenge etter en annen gruppe. Når vi også ser på tallene for de som har endret juridisk kjønn siden vi sluttet å tvangskastrere transpersoner i Norge i 2016, så er tallene svært lite dramatiske.

Hovedkilde: Nasjonal Behandlingstjeneste for Kjønnsinkongruens sin egen årsrapport + innsyn til Skatteetaten gjennomført av FRI: