Kristin Clemets innlegg om FRI og (Oslo) Pride har skapt mye debatt og aktivitet i kommentarfeltene de siste dagene.

Clemet vil ikke gå videre med debatten, men i kveld møter FRI-leder Stephen Adom Høyres Ola Svenneby i Dagsnytt 18.

Vi mener Clemets innlegg er bygget på feil premiss.

For det første vedtok FRI for 20 år siden at transpersoners liv og menneskerettigheter er en del av vår skeive kamp.

Dette er ikke noe nytt, slik Clemet hevder. Tvert imot.

For det andre er vår organiserte skeive rettighetskamp i Norge 76 år gammel.

FRIs tidligste aktivister og medlemmer kjempet mot biskopene, som mente vi var en fare av verdensdimensjoner på 1950-tallet, og det var en lang oppoverbakke fram mot avkriminaliseringen i 1972. Arbeidet var preget av en diskresjonskultur. Man kunne ikke rope høyt, fordi man reelt sett ble sett på som kriminelle avvikere.

For det tredje: På 1960-tallet endret den skeive rettighetskampen seg etter Stonewall-opprøret i New York i 69.

I dette opprøret sto lesbiske, homofile, bifile og transpersoner sammen mot myndighetenes og politiets undertrykkelse.

Fra starten av har altså Pride vært en felles kamp for alle skeive mot undertrykkelse og for grunnleggende menneskerettigheter. Og alltid har kampen vår møtt motstand.

Da LLH endelig tok opp i seg transpersoners kamp for 20 år siden, var det allerede mange år for sent.

Så igjen, dette er ikke nytt – og hva konkret er det Kristin Clemet og Høyre synes er vanskelig? Hvor skiller FRIs politikk seg fra vedtatt Høyre-politikk, og hva ved vår politikk er splittende?

FRI er en demokratisk medlemsorganisasjon og i arbeidsprogrammet i inneværende periode er det definert fire viktige temaer:

• Internasjonal solidaritet, fordi dette er spesielt viktig i en tid hvor Trump har gått til åpen krig mot alt som heter mangfold, likestilling og inkludering.
• Kjønnsmangfold, fordi det er spesielt viktig å få til et bedre og verdig helsetilbud for transpersoner og ikke-binære.
• Trygghet, ytringsklima og rettsvern, fordi verden og våre skeive liv ikke er de samme etter terroren natt til paradedagen i 2022.
• FRI som trygg samlingsarena for skeive, fordi samling og fellesskap er, og alltid kommer til å være, ekstremt viktig for å motvirke ensomhet og isolasjon, og for å bygge stolthet i skeives liv – blant unge, voksne og eldre.

Hva er problematisk her?

Så til eierskapet og relasjonen mellom FRI og pride, som Clemet adresserer i sin “oppklarende” status på det opprinnelige innlegget på facebook.

FRI mener prinsipielt at det er et gode dersom pride-festivaler er en del av et skeivt medlemsdemokrati, og at man dermed er en del av noe større enn seg selv. Historien som ligger i rettighetskampen, er grunnlaget for at vi kan feire og markere pride.

Per i dag er Oslo Pride eid av fylkeslaget FRI Oslo og Viken, og eierskapet har tjent festivalen godt. Før FRI ble eneeier, var eierskapet på et tidspunkt fordelt mellom ulike skeive aktører i Oslo, og mange husker tiden da ansvarspulverisering ble resultatet når ting ikke fungerte godt nok under Skeive dager.

Om man skal tilbake dit eller finne andre løsninger, gjenstår å se. Kanskje er det bedre måter å organisere oss på. Men det er diskusjoner vi har mellom oss i organisasjonene om. Det er jo her demokratiet utspiller seg.

Så gjenstår det også å se om gode forslag til alternative organiseringer av eierskapet blir lagt fram i henhold til vedtatt prosess fra gjeldende årsmøtevedtak i FRI Oslo og Viken.

Forøvrig, og helt til slutt, arrangeres landsmøtet i FRI i desember i år. Er det store, overordnede spørsmål eller standpunkter i FRIs politikk man ønsker å endre på, kan Svenneby og andre gjerne bli medlemmer og dermed få rett til å stille til valg som delegater når medlemsmøter med valg av delegater avholdes til høsten.

På forhånd takk for debatten, Ola.

Signert,
Stephen Adom, leder av FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold og
Marianne Gulli, leder av FRI Oslo og Viken.

Vil du bidra?

Les mer om den skeive rettighetskampens historie, stå opp for retten til å være fri, og bli medlem!

Du kan også bli fast giver, besøke vår lille nettbutikk eller gi til spleisen JA til pride i skolen.

Og ikke minst – gå i tog nær deg!

Hvert år under Oslo Pride deler FRI Oslo og Viken ut Æresprisen og Frydprisen, sammen med en jury bestående av representanter fra det skeive miljøet i Oslo!

Side sist oppdatert: 26. mai 2026. Bildet over: Æresprisen-vinner 2020 Guro Sibeko. Foto: Kari Helena Kvandal/Oslo Pride.

Det skeive miljøets egne priser har lang og ærverdig tradisjon og vår oversikt strekker seg tilbake til 80-tallet. 

Æresprisen deles ut til noen som på en utmerket måte har gjort en særskilt innsats for skeive personers stilling i det norske samfunn.

Frydprisen deles ut til en eller flere personer eller en organisasjon som har gjort seg fordelaktig bemerket i samfunnet og i mediene til det gode for alle som bryter med samfunnets normer for kjønn og seksualitet det siste året.

Hvem mener du fortjener heder og ære?

NOMINER DINE KANDIDATER TIL PRISENE FOR 2026 HER! 

Juryen i 2026 består av representanter fra FRI Oslo og Viken, Skeiv Verden, Skeiv Ungdom, PKI – Pasientorganisasjonen for Kjønnsinkongruens, sammen med fjorårets prisvinnere, Landsforeningen for skeive funkiser og Christine Marie Jentoft Teigland.

Frydprisen har blitt utdelt siden tidlig/midten av åttitallet, og Æresprisen siden tidlig på nittitallet. Listen vår her er det vi har klart å grave fram per tid. Sitter du på relevant informasjon vil vi gjerne høre fra deg – send oss en e-post: hei@friosloviken.no.

Tidligere vinnere:

2025:

Frydprisen til Landsforeningen for skeive funkiser

Årets frydpris går til Landsforeningen for skeive funkiser for deres systematiske arbeid for synliggjøring, bedre levekår og bedre inkludering av en utsatt dobbeltminoritet, i både det skeive miljøet og i funkismiljøet. Organisasjonen har også gjort seg til en viktig ressurs for sine medlemmer, så vel som andre organisasjoner og prider i deres arbeid for å bli mer tilgjengelig og inkluderende. 

Æresprisen til Christine Marie Jentoft Teigland

Årets ærespris går Christine Marie Jentoft Teigland for hennes mangeårige innsats som transaktivist. Hun har med raushet, humor, tydelighet, åpenhet, modighet og varme, delt av sin kunnskap og levde erfaring for å gjøre samfunnet bedre for transfolk og skeive generelt – både i Norge og internasjonalt.

Les mer om prisutdelingen her.

2024:

Æresprisen til Skeiv Ungdom og Aasmund Robert Vik

Årets ærespris gikk til SKEIV UNGDOM og Aasmund Robert Vik.

Frydprisen 2024 gikk til pedagogen Remi Johansen Hovda (Nabi Yeon Geisha).

Les mer om prisutdelingene 2024 på Blikk. 

2023:

Æresprisen gikk til Støttegruppa 25. juni.

Frydprisen gikk til Stiftelsen Skeivt Kunst og kultursenter (SKOKS)

Les mer om prisutdelingene 2023 på Blikk.

2022:

Arne Kielland mottok Æresprisen 2022.

Fotballpresident Lise Klaveness mottok Frydprisen 2022.

Les mer om prisutdelingene 2022 på Blikk.

2021:
Oslo Fagottkor mottok Æresprisen 2021.

Fydprisen 2021 ble tildelt Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens (PKI).

Les mer om 2021-prisene her!

2020:
Æresprisen 2020 ble tildelt Guro Sibeko.

Frydprisen 2020 ble tildelt Hverdagsskeiv.

Les mer om prisene fra 2020 på Blikk.no.

2019:
Æresprisen i 2019 ble tildelt Reidar Engesbak.

Frydprisen i 2019 ble tildelt Helsestasjonen for kjønn og seksualitet.

Les juryens begrunnelser for 2019-prisene her.

2018:
Æresprisen 2018 gikk til HivNorge

Frydprisen 2018 gikk til biskopen i Oslo, Kari Veiteberg.

Les mer om prisene i 2018 her.

2017:
Æresprisen 2017 ble tildelt Esben Esther Pirelli Benestad.

Frydprisen i 2017 gikk til NRK-serien Skam.

2016:
Æresprisen 2016 ble tildelt Kim Fangen.

Frydprisen 2016 gikk til SEIF – Selvhjelp for Innvandrere og Flyktninger.

2015:
Luca Dalen Espseth mottok Æresprisen 2015.

Skeivt Arkiv ble tildelt Frydprisen 2015.

2014:
Æresprisen 2014 gikk til Blikk.

Frydprisen 2014 gikk til Amnesty International Norge.

2013:
Æresprisen 2013 gikk til generalsekretær i Skeiv Verden, Susanne Demou Øvergaard.

Frydprisen 2013 gikk til Svolvær menighet.

2012:
Æresprisen 2012 ble tildelt Hanne Børke-Fykse.

Frydprisen 2012 gikk til Kristin Halvorsen.

2011:
Æresprisen 2011 gikk til Kulturleder ved Aksept Svein Fuglestad.

Frydprisen 2011 gikk til Akershus Fotballkrets.

2010:
Æresprisen gikk til Kari Folvik.
Frydprisen gikk til Marion Arntzen, Harald Sundby og “Jentene på Toten”.

2009:
Æresprisen gikk til André Oktay Dahl og Anette Trettebergstuen.
Frydprisen gikk til LO.

2008:
Æresprisen gikk til Kjell Erik Øie.
Frydprisen gikk til Magnhild Meltveit Kleppa.

2007:
Æresprisen gikk til Erling Lae.
Frydprisen gikk til Naturhistorisk Museum.

2006:
Æresprisen gikk til Gaysir.
Frydprisen gikk til biskop Rose Marie Køhn.

2005:
Æresprisen gikk til Rolf Angeltvedt i Helseutvalget – sammen for bedre homohelse.
Frydprisen gikk til Oslo Bispedømmeråd.

2004:
Æresprisen gikk til Åpen Kirkegruppe.
Frydprisen gikk til Wenche Foss.

2003:
Æresprisen gikk til Svein Skeid.
Frydprisen gikk til J-DIVA Gry Jannicke Jarlum.

2002:
Æresprisen gikk til Virusgruppa.
Frydprisen gikk til Shabana Rehman.

2001:
Æresprisen gikk til Sissel Hansen og Marianne Larsen, Potpurriet.
Frydprisen gikk til Karita Bekkemellem.

2000:
Æresprisen gikk til Brita Møystad Engseth.
Frydprisen gikk til Kronprins Haakon.

Æresprisen før 2000:

1999: Arne Walderhaug
1998: Turid Eikvam
1997: Skeive filmer
1996: Per Kristina Roghell
1995: Kjell Erik Øye
1994: Terje Stømdahl
1993: Kim Friele
1992: Karin Enderud

– Vi har det ikke så bra. Det er ganske hardt, faktisk, må jeg innrømme, når jeg forteller om det her og nå. Men, vi tilpasser oss. Vi prøver å leve, samtidig som vi kjemper for vår frihet og for menneskerettigheter, sier Stanislava Petlytsia, som jobber i organisasjonen Sphera.

Fredag 23. april 2026 arrangerte FRI, i samarbeid med to skeive organisasjoner i Estland, Oslo-besøk for Stanislava Petlytsia og Anastasia Anhelova fra den ukrainske organisasjonen Sphera.

Sphera holder til Kharkiv, Ukrainas nest største by med 1,4 millioner innbyggere. Byen øst i landet ligger bare noen mil fra den russiske grensen – og fra frontlinjene.

Om å arrangere pride i t-banetunnelene 

Stanislava og Anastasia forteller om den umiddelbare frykten da Russland startet fullskalainvasjonen.
Om planene de hadde for å slette alle registre som organisasjonen deres har, dersom byen deres skulle falle under russisk kontroll.
Om de første 40 dagene, da de levde konstant i bomberommene.
Om normalisering av det å leve med og under krig.
Om det absurde, men også fine ved å arrangere pride i t-banetunnelene under byen, i ly for bomberegnet.
Om å etablere sitt eget hus – «Pride Hub», midt i krigen, som gir både fysisk og psykisk trygghet.
Om å lage Pride i Lviv (vest i landet) for første gang i år, som Feminist Workshop sammen med andre organisasjoner planlegger for, og som Sphera støtter fullt ut.
Om kvinnemarsjer og om pride med bilkortesje – for fort å kunne komme i dekning.
Og om kona til Stanislava, som er soldat og ved frontlinjen.

Fortsetter kampen – midt i bomberegnet

Da Russland startet fullskalainvasjonen av Ukraina i 2022, ble Kharkiv brutalt rammet. Barnehager, skoler, sykehus og boliger ble bombet – uten hensyn til sivile liv.

Nå, fire år etter, er ødeleggelser og død som følge av droneangrep, artilleri og missiler «hverdagskost».

Midt i dette fortsetter Sphera kampen – de har samlet kvinnebevegelsen og den skeive bevegelsen i Kharkiv og var med å starte Kharkiv Pride.

De lager trygge møteplasser, jobber for synlighet og mobiliserer til aktivisme – nå også i sitt nye hus «Pride Hub» – som har stålforsterkede dører, vinduer og tak – og dermed også fungerer som bomberom.

I 20 år har Sphera kjempet for skeive og kvinners rettigheter i regionen der russisk påvirkning og innflytelse var og er reell, og der motstanden ofte har vært hard. Men, til tross for gjentatte angrep fra homofiendtlige grupper, og til tross for krig, har Sphera nektet å gi opp.

Etter fullskalainvasjonen har de også utvidet sitt arbeid: De samles inn klær, penger, det gis humanitær støtte og, ikke minst, Sphera løfter fram de særegne utfordringene skeive soldater og sivile står i under krigen.

Takker for all støtte fra Norge

Samtidig kjemper Spehra for en partnerskapslov i Ukraina.

Dette kravet, forteller Stanislava og Anastasia, er i ferd med å få økende støtte i befolkningen etter hvert som flere og flere får øynene opp for at skeive kjemper i frontlinjen, som Stanislavas kone.

Som FRI fortalte om tidligere i år, kjempes det nå også mot et nytt lovforslag i det ukrainske parlamentet – et forslag som vil begrense ekteskap til kun å gjelde personer av ulikt kjønn. Lovforslaget fratar likekjønnede familier rettslig anerkjennelse, ugyldiggjør familier med transpersoner og opprettholder forbudet mot adopsjon for likekjønnede par. I tillegg vil Stanislava og hennes kone, som altså kjemper ved fronten, miste selvsagte rettigheter for alle som tjenestegjør for landet sitt i krigen, dersom den nye loven ikke stoppes.

FRI står, sammen med flere sivilsamfunnsaktører i Norge, i solidaritet med skeive i Ukraina. Lovforslaget, som skal opp til behandling i de ukrainske parlamentet innen kort tid, representerer et klart tilbakeskritt når det gjelder rettsstat og menneskerettigheter.

Lovforslaget er uforenlig med Den europeiske menneskerettskonvensjon, Den europeiske menneskerettsdomstolens rettspraksis om likhet, familieliv og ikke-diskriminering, samt EUs forhandlingskrav under kapittel 23 og andre sentrale dokumenter som er avgjørende for Ukrainas vellykkede europeiske integrasjon, herunder København-kriteriene for EU-medlemskap.

Stanislava og Anastasia er takknemlige for støtten fra Norge. Og sier at selv om det er mye motstand i det ukrainske samfunnet mot skeives rettigheter og eksistens, kjempes det videre, og at det er fremskritt.

////////

Mer info

• Sphera i Ukraina: www.sphere.org.ua
• Feminist Workshop i Ukraina: femwork.org/en/

FRIs søskenorganisasjoner i Estland:

• Estonian LGBT Association
• Estonian Trans Alliance.

• Les mer om FRIs internasjonale arbeid.

Når skeives rettigheter utfordres og er under press i land etter land – stå opp for retten til å være fri!

Vil du støtte FRIs internasjonale solidaritetsarbeid?

Bli medlem, støtt arbeidet som fast giver eller sjekk ut FRIs nettbutikk

Organisasjonen Centre T, som er et Moskva-basert initiativ for å gi støtte og hjelp til transpersoner og ikke-binære, har eksistert siden 2020. Nå risikerer organisasjonen å bli forbudt, og både ansatte, frivillige og samarbeidspartnere risikerer straff.

Mandag 4. mai skal saken mot dem behandles i en russisk domstol.

– Dette er ikke et enkeltstående angrep, men del av en målrettet strategi for å kneble sivilsamfunnet og bringe alle menneskerettighetsforkjempere til taushet, sier leder av FRI, Stephen Adom.

For Centre T er langt fra alene. Mandag 27. april ble den største skeive rettighetsorganisasjonen i landet, Det russiske lhbt-nettverket, («Российская ЛГБТ-сеть») erklært en «ekstremistisk organisasjon» av en domstol i St. Petersburg. Organisasjonen dokumenterer menneskerettighetsbrudd, bistår skeive personer og rapportere til internasjonale organer.

Verre etter fullskalainvasjonen av Ukraina

De Russiske myndighetenes forfølgelse av og innstramminger mot menneskerettighetsforsvarere har tiltatt i styrke etter fullskalainvasjonen av Ukraina. En rekke skeive organisasjoner og/eller menneskerettighetsorganisasjoner forfølges nå – og FNs høykommissær for menneskerettigheter er blant aktørene som advarer.

– FN og flere internasjonale menneskerettighetsaktører har lenge ropt varsko om utviklingen i Russland. Lovverket som skal beskytte mot vold og terror brukes i stedet til å ramme sivilsamfunn, aktivister og organisasjoner. Gjennom bruk av «ekstremisme»- og «utenlandske agent»-lover forsøker myndighetene å stanse arbeidet og presse dem ut av offentligheten, sier Adom.

I 2023 erklærte også russisk høyesterett det de omtaler som «den internasjonale lhbt-bevegelsen» som ekstremistisk. Og i praksis betyr det nå at det å samarbeide med skeive organisasjoner internasjonalt, samt å organisere seg, være synlig eller kjempe for skeives rettigheter i landet blir straffbart.

Skeive i samme båt som fredsprisvinner Memorial

Menneskerrettsorganisasjonen Memorial, som mottok Nobels fredspris i 2022, har i flere tiår dokumentert politisk undertrykkelse, overgrep og historien til ofre for Sovjetunionens terror. Organisasjonen ble først tvangsoppløst av russiske myndigheter og senere stemplet som «ekstremistisk» i 2023. Til tross for forbudet, fortsetter Memorial å arbeide, både fra utlandet og gjennom enkeltpersoner og nettverk som viderefører dokumentasjons- og menneskerettighetsarbeidet.

– Når en Nobelprisvinner blir definert som «ekstremistisk», viser det hvor langt myndighetene er villige til å gå for å tie kritiske stemmer. Dette handler ikke bare om én organisasjon. Det handler om å fjerne rommet for motstand, fellesskap og støtte, sier Adom, og legger til:

– Utviklingen er del av en bredere strategi der myndighetene kriminaliserer menneskerettighetsarbeid, begrenser ytrings- og organisasjonsfrihet. Strategien retter seg mot både skeive miljøer og sivilsamfunnet generelt, sier Adom.

8–12 års fengsel

9. april skrev FNs høykommissær for menneskerettigheter det følgende om status på feltet i Russland:

343 organisasjoner blitt stemplet som «uønskede», mens mer enn 1173 aktører og enkeltpersoner har blitt utpekt som «utenlandske agenter»; 830 organisasjoner og 20 813 enkeltpersoner har blitt satt på «listen over terrorister og ekstremister».

I samme rapport skrev FN også om saken mot aktivistene fra ungdomsbevegelsen Vesna, som 8. april 2026 fikk 8–12 års fengsel for deres angivelige deltakelse i en «ekstremistisk organisasjon». Anklagene stammet fra deres motstand mot Russlands krig mot Ukraina, skriver FN. Vesna ble utpekt som en «ekstremistisk» organisasjon av St. Petersburg byrett 6. desember 2022, etter tidligere å ha blitt stemplet som en «utenlandsk agent».

Angrep på Centre T – angår oss alle

Mandag 4. mai 2026 skal saken mot Centre T opp i retten – og organisasjonen har selv uttalt at de anser saken mot dem som grunnløs og politisk motivert. De vil bestride anklagene i retten.

– Behovet for støtte til skeive i Russland forsvinner ikke, spesielt ikke når myndighetene gjør alt det kan for å gjøre arbeidet ulovlig. Når organisasjoner som Centre T angripes, er det et angrep på grunnleggende rettigheter. Det angår oss alle, sier sier Stephen Adom, leder av FRI – foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold, og avslutter:

– FRI står i solidaritet med Centre T og med alle skeive organisasjoner, aktivister og menneskerettighetsforkjempere i Russland. Vi forventer at norske myndigheter er tydelige i sitt forsvar av retten til organisasjonsfrihet, ytringsfrihet og menneskerettigheter.

Kilder

09.04.2026: FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR): Om misbruk av antiterror- og ekstremismelover – Strategy of blatant abuse of counter-terrorism and extremism laws to destroy Russian civil society must end.
09.04.2026: Uttalelse fra Memorial – “Memorial” will outlive the Putin regime and one day resume its work openly in Russia
09.04.2026: Amnesty International – Russia: “Extremist” label and ban of Nobel Prize winner Memorial criminalizes human rights work.
10.04.2026: Human Rights Watch – Høyesterett i Russland erklærer fredsprisvinner Memorial ekstremistisk
23.04. 2026: (Reuters): Two Russian LGBT groups say courts declared them ‘extremist’
23.04.2026: OVD-Info: LGBTQ media outlet Parni+ and the Moscow Community Centre have been designated extremist organisations. OVD-Info
27.04.2026: Barents Observer – Russlands største organisasjon for skeive rettigheter er erklært som en ekstremistorganisasjon – Крупнейшее в России движение по защите прав квир-персон объявили экстремистской организацией
27.04.2026 (Reuters) – Russian Court Bans Prominent LGBT Rights Group as Extremist

Center T – på  – Telegram og Instagram.

Utviklingen i Russland

2026: Myndighetenes forfølgelse av og innstramminger mot menneskerettighetsforsvarere tiltar i styrke.
2025: Høytstående folk i staten omtaler LHBT+-rettigheter som former for «hybridkrigføring» og «vestlig innblanding».
2024: Høyesterett i Russland besluttet i november 2023 at “den internasjonale LHBT-bevegelsen er en ekstremistisk organisasjon”. Vedtaket trådte i kraft i 2024.
2023: Lov som forbyr kjønnsbekreftende behandling innføres.
2023: Helsedepartementet går inn for konverteringsterapi: Russiske helseklinikker får spesialister som skal “hjelpe” skeive pasienter.
2022: Propagandaloven utvides til også å gjelde voksne – og strammes ytterligere inn, for å blant annet ramme transpersoner hardere.
2020: Forbud mot likekjønnede ekteskap skrives inn i grunnloven.
2013: Den såkalte anti-propagandaloven innføres. Loven forbyr positiv og nøytral omtale av det som kalles “ikke-tradisjonelle seksuelle relasjoner overfor mindreårige”. Loven rammet særlig unge, som ikke lenger fikk tilgang til viktig informasjon om skeive liv. Loven ble brukt aktivt for å kontrollere og begrense den skeive frivilligheten og organisasjonslivet.

Les også:

FRI OVs sittende styreleder har – sammen med nestledere og hele styret – gjort et imponerende arbeid med å lede organisasjonen og å fremme vår politikk. Når vi ser uroen i verden, med særlige negative holdninger til skeive og økende transfobi, er vi glade for å ha et styre som ser viktigheten av sitt arbeid og behovet for kontinuitet, sier Jan Elisabeth Lindvik som har ledet valgkomiteen.

På sist årsmøte ble det vedtatt vedtektsendringer som gjelder styrets funksjonstid. Nytt av året er at leder og én av nestlederne i år velges for 2 år. 

Å få lov til å lede det største fylkeslaget i FRI er veldig spennende og et privilegium. Samtidig er det ingen tvil om at det også er krevende – særlig i den tiden vi lever i der mye av vårt rettighetsarbeid føles som en lang motbakke. Men det er også da det er viktig at vi ikke gir opp dette arbeidet. Det at hele styret er innstilt på gjenvalg og vi får med oss nye og dyktige vararepresentanter gir meg en ekstra motivasjon til å fortsette en periode til – sier Marianne Gulli, sittende styreleder i FRI Oslo og Viken

Valgkomiteen startet arbeidet i oktober 2025 og har hatt kontakt med alle i det sittende styret. FRI OV har formidlet valgkomiteens ønsker om å komme i kontakt med nye kandidater til styreverv både gjennom nyhetsbrev og nettside. Valgkomiteens medlemmer har også brukt egne nettverk i dette arbeidet. Det har resultert i at styret har blitt forsterket med tre nye og dyktige varakandidater:

• Ignacio Dinchong har bred erfaring fra organisasjonsarbeid, kunstfeltet, kommunikasjon og administrasjon. FRI OV representerer for Ignacio et viktig fellesskap som gir rom for både trygghet og engasjement, og han ser dette vervet som en mulighet til å gi tilbake til miljøet som har vært sentralt for egen tilhørighet i Norge. 
• Trine Thingstad er en kreativ og nysgjerrig person som brenner for mangfold, synlighet og trygge fellesskap. Hun har siden 2020 vært frivillig i Oslo Pride og gleder seg til å jobbe sammen med engasjerte folk i FRI OV for å styrke organisasjonen videre
• Sverre M. Skoglunn har lang fartstid i organisasjonslivet, særlig fremtredende er at han var med å stifte Bamseklubben i 1999 og satt i deres styre i 16 år. I dag er han medlem av HoDa – aktivitetsgruppe i FRI OV, deltar hyppig på Regnbuetreff og ser fram til å ta på seg nye oppgaver i FRI OV.

Valgkomiteen er stolte over å få presentere det vi ser på som en god, helhetlig innstilling med mye kompetanse og engasjement for organisasjonen og sakene FRI jobber med. De har også hatt for øye å søke etter personer som representerer et mangfold av erfaringer, identiteter, kompetanse, kjønn, alder og geografi. 

For å lese hele innstillingen, se vår årsmøteside.

Valgkomitéen har i 2025-26 bestått av Jan Elisabeth Lindvik, Karine Dybvik, Trym Fjeldheim Karlsen med Stig Krogstad og Brita Brekke som vara. Innstillingen til ny valgkomité kommer med sakspapirene i 2. innkalling.

Tekst: Marianne Gulli

– Vi er glade for at retten har gitt en tydelig og grundig dom, og vi håper denne kan være med på å trygge alle skeive i Norge, trygge alle som er glade i Pride, som kjemper for menneskerettigheter og demokrati, sier FRI-leder, Stephen Adom.

Arfan Bhatti er i dag dømt for medvirkning til terrorangrepet i Oslo 25. juni 2022, i tillegg til å ha forsøkt å planlegge flere andre terrorangrep sammen med IS.

Retten mener han skal sitte fengslet i 30 år med forvaring. Det er i tråd med det påtalemyndigheten ba om. Dommen er enstemmig.

Bildet: Stephen Adom – leder av FRI. Foto Petter Ruud-Johansen/FRI.

– Dommen er viktig for alle våre medlemmer og frivillige. Den er tydelig på at terroren var rettet mot det skeive miljøet. Det er viktig. Dommen viser at rettssystemet fungerer, sier Adom.

Han håper hele samfunnet i tiden framover blir med på dugnaden som må til for å trygge alle skeive etter terroren i 2022.

Mange av landets Pride-festivaler, inkludert Oslo Pride, har demokratisk forankring i FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold.

Illustrasjonsbildet over: Fra 25. juni-minnemarkeringen i 2025 i Rosenkrantz’ gate. Foto: FRI. 

Samlingen avdekket felles utfordringer som preger alle lokale prider. Frivilligmangelen er akutt: Flytting, utbrenthet og såkalte punktfrivillige som kun dukker opp på Pride-dagen gjør det vanskelig å bygge stabile styrer. Økonomisk press, trusler og vold rapporteres som reelle barrierer, med historier om skeive som må flytte. Kolliderende Pride-datoer svekker også synligheten og momentumet på tvers av Østfold.

Midt i utfordringene løftes det frem suksesshistorier som viser vei videre. Indre Østfolds «Gay på landet»-konsept med helgeopphold på gård skapte sterkt samhold og økt synlighet, mens Fredrikstads Møteplass Bra Nok – startet i desember 2022 – fungerer som et trygt rom for skeive i alle aldre og rekrutterer frivillige over tid. Kirken og biblioteker bidrar verdifullt med mat, regnbuetjenester og skeiv litteratur, noe som frigjør kapasitet for de overbelastede frivillige.

Fra diskusjonene kom det frem klare anbefalinger for å styrke Østfold Pride fremover. Et overordnet Østfold-nettverk bør etableres for ressursdeling og koordinering, inkludert rundgangsmøteplasser på tre steder som Indre Østfold, Moss og Ytre Østfold. Rekruttering kan forbedres med faste kafétreff for idémyldring og sosiale middager, hverdags-samlinger som treffer flere, og februar-fester for medlemsverving. Det nye FRI-medlemssystemet vil lette oppfølgingen av vervede medlemmer.

På politisk nivå anbefales det å kreve handlingsplaner for kjønn- og seksualitetsmangfold i alle Østfold-kommuner, planer som binder kommunene til å støtte Pride. Fylkesbiblioteket nevnes som gullgruve for temakvelder og stafettarrangementer, mens frivillighetskoordinatorer i Indre Østfold og kommunale kinoer kan ta eierskap til arrangementer som Pride-filmvisninger. Politikere bør stille obligatorisk som vakter for å vise respekt gjennom handling, og årlige aktiviteter som temakvelder og skeiv litteratur må prioriteres for å unngå «dvale» mellom pridene i juni. ​

Samlingen endte med økt motivasjon: Deltakerne følte seg mindre alene, og Camillas ord oppsummerte essensen – «Jo flere vi er, jo lettere blir det. Sammen får vi til det meste». Neste steg inkluderer aktivitetsgruppesamlingen i januar, innspill til Østfolds mangfoldsstrategi 2026 og deltakelse i folkehelseundersøkelsen for å løfte skeives stemme.