Kjære alle sammen.

Skeives rett til å leve, elske og bare få være er under press. Over hele verden ser vi de samme fortellingene gjenta seg.

Det hevdes at transpersoner truer andres rettigheter.

At kunnskap om skeive liv forvirrer barn.

At skeive organisasjoner er uttrykk for en farlig ideologi.

Ingenting av dette er sant.

Men ordene blir til handling.

I stadig flere land brukes retorikk, lovendringer og angrep på sivilsamfunnet til å begrense skeives frihet.

Konsekvenser – også for oss her i Norge

Forsamlingsfrihet innskrenkes.

Organisasjoner presses. Pride-marsjer forbys. Helsehjelp fjernes. Mennesker mister tryggheten de skulle hatt.

Og konsekvensene er konkrete – også for oss her i Norge.

Noen ser seg litt mer over skulderen på vei hjem.

Noen slutter å holde kjæresten i hånden ute.

Noen tør ikke være seg selv på jobb eller på skolen.

Noen får ikke den helsehjelpen de trenger.

Noen mister plassen de skulle hatt i verden.

Hva svarer vi?

Vi svarer at frihet aldri er et nullsumspill.

At mer kunnskap gjør samfunnet bedre for alle.

At ingen skal måtte være modige bare for å være seg selv.

Og når verden går i feil retning, må vi stå imot.

For det skal ikke koste deg friheten å være skeiv.

Ikke i Norge. Ikke noe sted.

Du skal få være hele deg. Alltid.

Derfor sier FRI i 2026 ”Stå opp for retten til å være fri.”

Et ansvar for oss alle, regjering og helseminister

Det er kun fire år siden terroren rammet oss alle, natt til paradedagen i 2022 i Oslo.

Det er bare to år siden knivstikkingen på Tjuvholmen. 

Og hvert eneste år rives regnbueflagg ned i ulike kroker av landet. Nå kanskje mer enn noen gang før.

I 2025 var antall hatefulle ytringer alvorlig høyt.

Vi ser et ekstremt hardt debattklima rundt flagging, om FRI og om Pride. 

Dette får skeive med seg og det påvirker oss negativt i hverdagen. Særlig de av oss som er unge, og kanskje aller mest de av oss som er trans.

Dette – oppå det faktumet at transpersoner fremdeles ikke har et fullferdig desentralisert helsetilbud i Norge. 

Og i dag brøt nyheten om at tre forskere ved Rikshospitalet har blitt felt for vitenskapelig uredelighet i forskning på unge transpersoner. 

Vi venter spent på å høre fra helseministeren hvordan dette skal følges opp etter tidligere uttalelser om full tillit til avdelingen og sykehuset.

Pride er i høyest grad politisk, har alltid vært det

Kjære alle sammen, 

jeg ønsker alle en riktig god pride. 

Pride er i høyest grad politisk, har alltid vært det – kommer nok alltid til å være det. 

Det er kanskje flere som kjenner på at kampen allerede er vunnet, at vi nå må dempe oss for å få innpass i samfunnet.

Pride er fest, men også protest, og de rettighetene vi har i dag – VAR kontroversielle en gang i tiden. 

Vi må ikke glemme at ingen rettigheter er vunnet for alltid. 

Vi har heller ikke har råd til å dra opp stigen etter oss når det gjelder rettigheten til alle våre skeive søsken.

For pride er kamp for vår frihet – alles frihet. 

Og mest av alt er Pride kjærlighet – og ekte menneskers rett til å være nøyaktig dem vi er og elske hvem vi vil.

Happy Pride!

• Stephen Adom, leder av FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold. Tale holdt på regjeringens mottakelse 23. juni 2026 i anledning Oslo Pride.

– Dette blir sjette utgave av Senior Pride, for å skape et rom og hedre de som har gått før oss og kjempet fram de rettighetene og den friheten vi som skeive har i dag, sier leder av FRI Oslo og Viken, Marianne Gulli.

Det er Regnbuevenn i FRI Oslo og Viken og Kirkens Bymisjon som sammen inviterer til en dag fylt med fellesskap, synlighet og stolthet.

Bildet: Fra Senior Pride 2025. Foto: Petter Ruud-Johansen/FRI. 

Arrangementet på torsdag starter klokken 11:00 i Borggården foran Oslo rådhus, hvor det blir taler og flaggheising.

Ordfører Anne Lindboe vil blant annet holde appell før regnbueflagget heises som et symbol på inkludering og mangfold i byen vår.

Etter markeringen ved Rådhuset går turen videre med gratis busstransport til Pridehuset i Storgata 41. Her fortsetter programmet fra kl. 12.00 til 14.00 med en hyggelig samling med kaffe, kake og gode samtaler.

Ved siden av å hedre dem som gikk før oss, svarer Senior Pride også på andre praktiske ting.

Bildet: Marianne Gulli, styreleder FRI Oslo og Viken. Foto: FRI.

– Oslo Pride parade er lang og ikke alltid like tilrettelagt for alle, så vi ønsket å skape en arena som er litt mer lavterskel, litt lavere lydnivå, og uten så mye av det glade kaos som i hovedparaden om litt over en uke, sier Gulli.

Senior Pride er en viktig møteplass for lhbtqi+-seniorer. Dagen løfter fram livserfaringene, historiene og kampene som har banet vei for dagens rettigheter, samtidig som den skaper rom for nye møter og fellesskap. Enten du har vært en del av bevegelsen i flere tiår, eller deltar på din første Pride, er du hjertelig velkommen.

Arrangementet er gratis og åpent for alle. Kom som du er, og bli med på feiringen. Senior Pride er en del av Regnbuetreff for seniorer, som arrangeres jevnlig flere steder i Oslo gjennom hele året.

• Les også: FRI på Oslo Pride 2026 – nyt festene, friheten, samholdet og alt skjer under Pride i hovedstaden .

1. juni 2026 arrangerte Fagnettverket for inkluderende oppvekst webinar om Pride i skoler og barnehager  – og det kan nå sees i helhet.

Webinaret retter seg særlig mot deg som jobber med barn og unge, og/eller ønsker mer kunnskap om kjønns- og seksualitetsmangfold i barnehager og skoler.

Eivind Bjørkgård Moe fra Rosa Kompetanse Skole i FRI ønsket velkommen og ledet oss gjennom programmet:

Program:

• Velkommen ved Eivind Bjørkgård Moe, Rosa Kompetanse Skole
• Hvorfor et webinar om Pride i skole og barnehage? Kort innledning og samtale mellom Mathias Olsen fra Restart, Skeiv Ungdom, og Eivind, om noen typiske bekymringer fra foreldre og andre i samfunnet.
• Panelsamtale: Perspektiver på Pride i praksis. En samtale med ledere og ansatte i barnehage og skole:
  • Kathrine Selvikvåg, Skolelederforbundet
  • Palma Kleppe, Daglig leder Frognerkilen barnehage
  • Ida Hauknes, Utdanningsforbundet Oslo
  • Lena Iglum, Barnehagelærer Frognerkilen barnehage
• Viktigheten av synlighet og hvordan snakke om Pride med Mathias Olsen fra Restart, Skeiv Ungdom.
• Kort om fritaksretten: Oversikt og nyttige ressurser, med video fra Christian Lomsdalen (fra Sex og Politikks digitale verktøykasse for undervisere. (Se link i ressurser)
• Avsluttende ord fra Ask Stenseth-Kilstad, PRESS – Redd Barna Ungdom

Webinaret ble arrangert av fagnettverket for inkluderende oppvekst.

Vil du øke kompetansen via et kurs?

Ønsker du å øke kompetanse om kjønns-og seksualitetsmangfold for egen del og blant kollegaer?
Ta kontakt med med oss – enten gjennom den nasjonale tiltaket Rosa kompetanse skole eller det lokale i Oslo (og Viken), Skeiv kunnskap

Relevante ressurser:

• Utdanningsdirektoratet sin guide til pride i undervisning
• Sex og Politikk sin verktøykasse (blant annet om Fritaksretten):

• Barn, kjønnsidentitet og seksuell orientering, oversikt fra Redd Barna
• Regnbuefyrtårn-merket, fra Skeiv kunnskap – fagavdelingen i FRI Oslo og Viken.
• Restart skolebesøk og ressurser fra Skeiv Ungdom (fra 4.trinn til VG3)
• Skeiv Verden Ung skolebesøk fra Skeiv Verden (fra 9. trinn – til VG3)

Appell til Bodø Pride, lørdag 13. juni 2026,

ved Luca Jenssen, styreleder FRI Nordland

Jeg skulle hatt et regnbueflagg i skolegården. Et flagg som viste at jeg kunne være trygg som meg selv. Som skeiv, og som trans.

På grunnskolen var det bare for meg å glemme at jeg var skeiv. Medelever brukte homse som skjellsord i skolegården, lærere mente at man ikke kunne bytte kjønn, og det var kun snakk om kondomer på bananer og hvilken prevensjon som hadde hvilken effekt i seksualundervisninga. Jeg fikk aldri se mangfoldet nettopp fordi det var så undertrykt, og måtte lære meg dette sjæl.

Det var ikke uten problemer. Å plukke seg ut de mest korrekte kildene, helt på egenhånd, er ikke så himla enkelt. Hvordan søker man opp hva det å være skeiv er, uten å vite hva det heter? Det er derfor vi har behov for god kompetanse i skolen, for elever, og for lærere.

I år er det 5 år siden jeg begynte studiene mine. Da jeg kom dit, kjente jeg endelig på åpenheten jeg skulle ønske jeg hadde gjennom hele oppveksten. Dette var det faktisk første stedet jeg fikk se regnbueflagget på et undervisningssted. Jeg fikk meg venner jeg kunne stole på, og turte endelig komme ut som Luca. Først med de/dem-pronomen, så med han-pronomen. Jeg har aldri vært så redd som da jeg sendte meldinga i klassechatten og sa til alle at jeg er trans. Jeg var redd for hetsen, for mobbinga, for at jeg måtte slutte på studiene på grunn av det, og potensielt tilbake inn i skapet. Heldigvis kunne jeg forbli utenfor skapet. Altfor mange jeg kjenner kunne ikke.

Det er straks to år siden jeg flytta til Bodø. Nei, jeg har ikke mista østlandsdialekta mi enda, men de som kjenner meg veit at jeg kan ha en tendens til å si «æ, mæ og dæ» til tider. Og ja, det høres litt corny ut. Uansett. Siden jeg flytta hit har jeg blitt kjent med så mange ulike folk. Både folk jeg er enig med, men også uenig med. Men noe av det jeg har satt mest pris på, er at jeg har sett regnbueflagget på skoler. Det føles som at et tomrom jeg hadde på grunnskolen endelig har blitt fylt.

Aspåsen, Saltvern, Hunstad, Alstad, bare for å nevne noen. Takk for at dere flagger.

Takk for at dere viser elevene at de kan være seg selv, uansett hvem de er, eller hvem de elsker. Takk for at dere henger opp nytt flagg, selv om deres gamle forsvinner eller blir ødelagt. For regnbueflagget har aldri handla om å gjøre heterofile barn til skeive barn, det handler heller om å ikke gjøre skeive barn til døde barn.

Og jeg tar meg friheten til å sitere Kongen, som mange har gjort før meg, nettopp fordi dette sitatet faktisk er 10 år gammelt i år. «Nordmenn er jenter som er glad i jenter, gutter som er glad i gutter, og jenter og gutter som er glad i hverandre.»

Takk for meg, og happy pride!

Tar med oss grunnen til at vi feirer og markerer.

Grunnene til at vi fremdeles må være synlige og fortsette arbeidet for alle skeives rettigheter, helsetilbud og levekår for både unge og eldre skeive.

En “liten” gjennomgang

20. mai 1950 ble vi altså stiftet – da ved navnet Det norske forbundet av 1948 (DNF-48) og tillitsvalgte arbeidet i en kontekst hvor vi var kriminelle under straffelovens paragraf 213.

Likevel ga de første medlemmene, blant annet, ut en ut internavis om alle aktiviteter og arbeidet som pågikk. Og vi lagde, da som nå, trygge, sosiale møteplasser – hemmelige fester og tilstelninger, men bedrev også noe utadrettet arbeid.

I 1953 kom et lovforslag som ønsket å innskrenke møteretten blant homofile. Det ble ikke lov. Og Kirkemøtet mente samme år at skeive var en samfunnsfare av verdensdimensjoner. Det var åpenbare grunner til at diskresjonskulturen var rådende.

1965: DNF-48 – også kjent som “Forbundet” – gjør internavisa om til det utadrettede bladet OSS, som kom ut for salg sommeren samme år som det første radioprogrammet om homofili på NRK.

1969: Skeives rettighetskamp i Norge og internasjonalt tiltok i styrke etter Stonewall-opprøret i New York i 1969. Pride ble denne natten født av opprør.

1970: DNF-48 utgir boken ´§ 213 – Onde eller nødvendighet?´ som ledd i arbeidet med å få homoseksualitet avkriminalisert i Norge.

1972: Straffelovens paragraf 213 oppheves – etter mye arbeid av vår forening over mange år – og skeive var med det ikke lenger regnet som kriminelle.

1972, 73 og 74: DNF-48 arrangerer de første pride-lignende markeringene i Norge i 1972/73 (i Bergen) og i 1974 (i Oslo)

1977: Norsk Psykiatrisk Forening opphevet homoseksualitet som sykdomsdiagnose.

1979: Fulle rettigheter ble innført for homofile i forsvaret.

1982: Sosialdepartementet fjernet homofili som sykdomsdiagnose.

1992: 29. november ble LLH dannet ved at DNF-48, fellesorganisasjonen for homofil bevegelse og Arbeidsgruppe for homofil frigjøring ble sammenslått.

1993: Som det andre landet i verden innførte Norge registrerte partnerskap.

2006: LLH vedtar på sitt landsmøte at organisasjonens engasjement også skal omfatte transpersoner.

2008/2009: Felles ekteskapslov, assistert befruktning og adopsjonsprøvingsrett for lesbiske og homofile vedtas i Stortinget. Lovendringene trådte i kraft 1. januar 2009.

2010: Friskmelding: Fetisjisme og sadomasochisme blir tatt ut av sykdomslisten i Norge.

2016: LLH skifter navn og blir til FRI – foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold på landsmøtet 1. april.

2016: Lov om retten til endring av juridisk kjønn trer i kraft. Samme år sier Kirkemøtet ja til likekjønnet ekteskap og det vedtas å lage en ny supplerende liturgi.

2020: Transpersoner gis vern i straffeloven mot hatefulle ytringer på grunn av kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet. Straffeloven § 185.

2023: Konverteringsterapi forbudt ved lov (og enkelte i KrF snakker allerede om at en burde skrote denne loven).

Verdt å kjempe for. Verdt å forsvare.

Dette er kun en kort gjennomgang av resultater av det organiserte arbeidet til “homolobbyen”.

Det som er sikkert er at gjennom 76 år med skeiv, organisert frigjøringskamp har vår skeive bevegelse, som har bestått av utallige tillitsvalgte, frivillige i arbeidsgrupper, utvalg og mer, brukt utallige timer, deler eller hele sine liv på å gjøre samfunnet til det gode, inkluderende Norge vi har i dag. Hvor vi har retten til å være frie.

Dette er verdt å kjempe for. Verdt å forsvare.

Samtidig fortsetter kampen. FRI fortsetter å jobbe for å bedre skeives levekår 365 dager i året. Og så lenge forskning om og levekårene viser at skeive som gruppe er mer utsatt for diskriminering, hets, psykisk uhelse og så videre, trenger vi mer åpenhet, synlighet og kunnskap, ikke mindre.

Vi håper du blir med på laget – og står opp for retten til å være fri!

• Bli medlem!
• Bli med som fast giver!
• Eller kjøp et produkt i vår lille nettbutikk!

Kjære alle sammen, gratulerer med dagen!

17. mai er dagen vi feirer demokratiet vårt. Vi feirer friheten, rettsstaten og menneskeverdet. Vi feirer alt det gode ved Norge. Vi feirer et samfunn bygget på ideen om at alle mennesker er født frie og like mye verdt.

Som kongen sa så godt i sin tale i 2016: “Nordmenn er jenter som er glad i jenter, gutter som er glad i gutter, og jenter og gutter som er glad i hverandre”.

Kjære alle sammen – hipp, hipp, hurra for 17. mai – Norges grunnlovsdag!

Dagen i dag er også den internasjonale dagen mot homo-, bi- og transfobi – IDAHOBIT. Kombinert med krig i Europa og IDAHOBIT, er 17. mai en dag som minner oss om at frihet aldri kan tas for gitt.

I 2026, rundt om i verden, ser vi også sterke antidemokratiske krefter vokse fram. Autoritære ledere, høyreekstreme bevegelser og religiøs fundamentalisme forsøker å begrense menneskerettigheter, kneble minoriteter og gjøre forskjeller mellom folk til et politisk våpen. Skeive blir igjen gjort til syndebukker. Demokratier utfordres innenfra.

Derfor hører kampen for skeives rettigheter uløselig sammen med kampen for demokratiet selv.

For demokratiet – det vi i dag feirer – måles ikke først og fremst i hvordan flertallet har det. Det måles i hvordan vi behandler minoriteter. Om mennesker får leve frie liv. Om staten beskytter den enkeltes verdighet, også når det blåser politisk motvind.

I Norge har vi kommet langt. Det skyldes modige mennesker som har stått opp for skeives soleklare menneskerettigheter og rettmessige plass i samfunnet før oss.

På denne dagen skal vi derfor ikke bare være stolte av landet vårt. Vi skal også forplikte oss til hverandre. Til et samfunn med plass til flere, ikke færre. Til solidaritet, fremfor frykt.

Frihet betyr at alle skal kunne leve åpne og trygge liv — uansett hvem man elsker eller hvem man er.

Det er verdt å feire. Og det er verdt å kjempe for.

Gratulerer med dagen.

Signert
– Stephen Adom,
leder av FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold

FRI – i arbeid for skeives rettigheter siden 1950.
Stå opp for retten til å være fri!

Foto: PRJ/FRI.

FRI er evig takknemlig for Vigdis´ innsats – og gratulerer med tildelingen av Oslo bys høyeste utmerkelse! Uten frontkjempere som Vigdis, hadde vår skeive frigjøringskamp i Norge aldri kommet så langt som den har kommet i dag.

Vigdis Bunkholdt ble FRIs første kvinnelige styremedlem i 1958, da hun kom inn i foreningen vår som da het DNF-48, på folkemunne “forbundet”, kun åtte år etter stiftelsesmøtet (20. mai i 1950).

Som pioner i vår skeive rettighetskamp kjempet Vigdis og hennes forbundsfeller mot både biskoper og Kirkemøtets makt – en makt som mente at skeive var en samfunnsfare av verdensdimensjoner.

Aktivt arbeid i en tid med «diskresjonskultur» 

Norske politikere og Kirken var klare i sin tale i møtet med vår forening på 1950-tallet.

I 1953 kom lovforslaget som ønsket å innskrenke møteretten blant homofile. Lovforslaget fra 53 ble ikke lov, og Kirkens skarpe tone mot skeive var en høylydt protest mot et forslag om å oppheve § 213 i Straffeloven (sex mellom menn var straffbart i § 213, med en strafferamme på opptil 30 dagers fengsel). Verdt å merke seg er at kvinner som hadde sex med kvinner ikke var nevnt av denne loven.

I barneårene til DNF-48 var «diskresjonskulturen» rådende. Samtidig jobbet foreningen vår – som FRI gjør den dag i dag – med alt fra trygge, sosiale møteplasser, synlighet og politisk påvirkning, men dette skjedde i et samfunn og en kontekst hvor man stod i reell fare for miste jobb, bopel og familie om en var åpne.

Straffelovens paragraf 213 ble først opphevet i 1972 – etter massivt arbeid av vår forening over mange år – og skeive var med det ikke lenger regnet som kriminelle.

I 1958 ble altså Bunkholdt styremedlem, og hun har vært aktiv i vår skeive frigjøringskamp siden. Selv den dag i dag er hun fremdeles aktiv.

Vigdis var bidragsyter i FRI Oslo og Vikens seniorutvalg (som leverte sin rapport i 2024).

I mai i fjor, 2025, tok Vigdis ordet i Vårt Land – og skrev en viktig tekst om skeive og kampen vi står i nå.

Vigdis og kona, Solveig, er forøvrig blant de mange fine stamgjestene på FRIs senior regnbuetreff i Oslo (se kalender med arrangement lenger ned).

FRI takker Vigdis for innsatsen gjennom alle disse årene.

Få har fortjent St. Hallvard-medaljen, Oslo bys høyeste utmerkelse, mer enn deg.

Vi er evig takknemlige for din innsats. Uten frontkjempere som deg, hadde den skeive frigjøringskampen i Norge aldri kommet så langt som den har kommet i dag.

Blikk: Vigdis fikk St. Hallvard-medaljen: – Viktig og svært fortjent

Styreleder i FRI Oslo og Viken, Marianne Gulli, sier til Blikk at utmerkelsen er både viktig og svært fortjent.

– Vi er utrolig takknemlige for det arbeidet Vigdis og andre gjorde før oss. Det er jo nettopp derfor vi kan leve tryggere og friere liv i dag, sier hen.

Tildelt æresmedlemskap i FRI
Gulli peker på at Bunkholdts innsats ikke bare handlet om homofiles rettigheter, men om frigjøring og likeverd for hele den skeive bevegelsen.

– Hun har alltid jobbet for at mennesker skal kunne leve hele og frie liv uten å bli sykeliggjort, kriminalisert eller mistenkeliggjort.

– Og det arbeidet er fortsatt direkte relevant i dag, enten det handler om transpersoners rettigheter eller kampen for likeverdige tjenester og vern mot diskriminering.

Les hele saken på blikk.no.

I 2022 ble Vigdis utnevnt æresmedlem av FRI – av landsmøtet i FRI.

I 2023 mottok Vigdis Kongens fortjenstmedalje for sitt virke som menneskerettighetsforkjemper og pioner i den skeive bevegelsen i Norge, samt for sitt livslange engasjement og virke som klinisk psykolog og bidragsyter til utvikling av barnevernfeltet i Norge.

St. Hallvard-medaljen er hovedstadens spesielle heder til personer som har gjort en verdifull innsats for Oslo kommune eller på annen måte gjort seg fortjent til byens påskjønnelse. Medaljen er Oslo bys høyeste utmerkelse og navnet er hentet fra byens skytshelgen, St. Hallvard.

Kommende regnbuetreff for voksne og skeive seniorer

I en sak på TV2.no 5. mai 2026 viser kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun til et «strammere økonomisk handlingsrom» og varsler kutt i støtte til gode tiltak fremover. Det er et politisk valg – ikke en naturlov.

FRI er tydelige: Som vi har understreket i møter med regjeringen det siste året, må Norge i 2026 og de kommende årene være et land som aktivt forsvarer skeives rettigheter og frihet – ikke nedprioriterer dem.

Skeives rettigheter er under press internasjonalt, og det er krig i Europa. Samtidig flommer en ytre høyre-bølge over Vesten – også her hjemme. Og i en slik situasjon er ikke tiden inne for å svekke sivilsamfunnet og frivilligheten, men for å styrke det. FRI mener antirasistisk, feministisk og skeivt menneskerettighetsarbeid er en del av samfunnets beredskap.

Vi trenger mer kunnskap – ikke mindre

For forsvar av Norge handler om mer enn militær kapasitet. Det handler om hvilke verdier vi faktisk er villige til å forsvare: Retten til å være den man er, og elske hvem man vil.

Vi trenger mer kunnskap – ikke mindre. Mer kunnskap om konsekvensene av terror og om hva som driver radikalisering. Vi trenger at Støttegruppa 25. juni minner oss på hva slags samfunn vi ønsker å være. Dette er nettopp det Støttegruppa 25. juni kan og vil bidra med i prosjektet som nå ikke får støtte av Kunnskapsdepartementet.

Vi har stått i dette før. Etter terrorangrepet 22. juli 2011, angrepet på Al-Noor-moskeen i 2019 og skytingen under Pride i 2022, svarte vi med mer åpenhet, mer demokrati og mer kunnskap. Det svaret gjelder fortsatt. Alt annet vil være et tilbakeskritt.

FRI forventer at regjeringen intensiverer – ikke nedskalerer – innsatsen

Å forsvare Norge og våre verdier betyr å beskytte skeiv kjærlighet, rettigheter og trygg deltakelse i demokratiet.

Demokrati, menneskerettigheter og kunnskap koster. Men alternativet koster mer.

FRI forventer at regjeringen intensiverer – ikke nedskalerer – innsatsen mot radikalisering og utenforskap de kommende årene. Vi ber regjeringen med dette ta budsjettgrep for å forsvare det åpne, inkluderende samfunnet vi er så stolte av i Norge. At regjeringen prioriterer opp hele det skeive feltet – og at vi kollektivt står opp for retten til å være fri i både ord og handling.

Det må vi ha råd til. Spørsmålet er ikke om vi har råd – men om vi har råd til å la være.

Signert,
Stephen Adom,
leder av FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold