Terroristens erklærte mål 22. juli 2011 var, sitat Jens Stoltenberg, «å knekke AUF og med det Arbeiderpartiet. Det har han ikke lykkes med».

Jeg leste i går historiene til Bård Flaarønning og Ola Helmich Borchgrevink Pedersen i VG om det grusomme angrepet for 15 år siden.

Hvor 77 personer ble drept.

Stoltenberg kommenterte historiene til Bård og Ola som overlevde – som begge opplevde at ungdommenes trygge paradis på Utøya ble et helvete.

Det er uvirkelig det som skjedde for 15 år siden.
Det er et mareritt som hjemsøker oss.
Som fyller meg med endeløs sorg.

Men det fyller meg også med sinne.

Sinne over at dette kunne skje, frustrasjon over at Arbeiderpartiet og AUF fremdeles blir møtt med konstant mistenkeliggjøring, blir beskyldt for å slå politisk mynt eller at man bruker det såkalte “22. juli-kort” når man forsøker å snakke om hva som hendte.

Historiene omtalt i VG i går var en sterk påminner, men handlet samtidig også om viktigheten av ungdommens engasjement.

Som leder av FRI har jeg to år på rad nå blitt invitert til Utøya for å snakke om terror og ettervirkningene av den.

Dette fordi vi, 11 år etter bomben i regjeringskvartalet og marerittet på Utøya, på nytt ble rammet av terror i Norge – 25. juni – natt til paradedagen i Oslo – i 2022.

Terroristens mål for nå fire år siden var skeives liv, rettigheter, deltakelse og plass i samfunnet.

Og dessverre er ikke dette det eneste terrorangrepet som har vært siden 22. juli.

Kjære alle sammen – til tross for skadene påført oss, kjemper vi fortsatt.

På Utøya har vi nå nye generasjoner AUF-ere som bygger opp sitt trygge sommerparadis.

Som jobber mot det fascistiske tankegodset som på nytt sprer seg blant unge og voksne i verden og i Norge dag. Som bygger opp troen på det inkluderende demokratiet.

Og hvert år etter Pride-terroren for fire år siden, ser jeg at engasjementet for det åpne, inkluderende samfunnet vi har og ønsker oss i Norge vokser.

Jeg ser det voksende engasjementet for verdiene som samler oss som land:
Likestilling, inkludering, fellesskap og mangfold.

Det er viktigere enn noensinne.

Etter terroren for 15 år siden var svaret: Mer åpenhet, mer demokrati.

Det bør være fanen hvert år.

Og som det heter i diktet «Til ungdommen» av Nordahl Grieg.

«Kanskje du spør i angst,
udekket, åpen:

hva skal jeg kjempe med,
hva er mitt våpen?

**

Her er ditt vern mot vold,
her er ditt sverd:

troen på livet vårt,
menneskets verd.»

Menneskeverdet.

Troen på fellesskapsløsninger.
Troen på at et samfunn med små forskjeller gjør oss bedre.

Det er grunnlaget for det gode Norge.

Vi trenger fremdeles et oppgjør mot rasismen, islamofobien, funkofobien, transfobien, homofobien og diskrimineringen i samfunnet,et oppgjør mot hatet mot Ap i 2011 og hatet mot skeive i 2022, begge deler ting som fremdeles ikke har skjedd.

Kommentarfeltene flommer over av hat og mistenkeliggjøring mot ulike minoritetsgrupper, Ap og skeive, på mange måter er det verre enn noen gang før.

Derfor er vi helt avhengig av fellesskapet og organiseringen vi ser her i dag, det er motgiften, det er vår styrke.

Det er for meg håpet jeg ser for fremtiden, ser i ungdommen, at vi sammen klarer å skape mer åpenhet. Mer demokrati.

Selv i en tid når det kjennes som vi på nytt er kringsatt av fiender og hatet på ytre høyre fløy vokser.

Dette er tiden til å kjempe imot.

Takk for meg.

– Stephen Adom,
leder av FRI – foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold

Du trenger ikke å være enig med FRI i alt for å feire pride. Men la oss i det minste være enige i at folk ikke skal bli problemer som må «løses».

Den siste tiden har sentrale stemmer i partiet Høyre snakket om behovet for å «frikoble» Pride fra FRI. Det vil si, nestleder Ola Svenneby (NRK) og Kristin Clemet i Civita (Aftenposten).

Jeg synes partileder Ine Eriksen Søreide og leder for Åpne Høyre Håkon Vahl virker mer på rett vei når de skriver: “[Pride] handler ikke om at alle skal mene det samme, men om et samfunn der mennesker møtes med samme verdighet og samme frihet under loven.” Det setter jeg stor pris på! 

Høyres stolte tradisjon for å stå sterkt på skeives rettigheter

Men jeg har lyst å svare Svenneby og Clemet litt grundigere enn det har vært anledning til så langt: 

Høyre er tradisjonelt et parti som har en stolt tradisjon for å stå sterkt på skeives rettigheter, og støttet for eksempel felles ekteskapslov, loven om endring av juridisk kjønn, forbud mot konverteringsterapi og å fjerne skeives seksualitet  som selvstendig grunn til å ikke gi blod. At et konservativt parti har kjempet for vår  frihet har vært svært viktig i mange år. 

Når flere sentrale figurer i Høyre nå plutselig distanserer seg fra rettighetskampen og det politiske ved pride, er det et tegn på at enten FRI eller Høyre er på vei feil vei. Jeg tror ikke det er FRI. 

Høyres nestleder Ola Svenneby vil ikke tas til inntekt for FRIs meninger når han går i Pride-parade. Han synes «det verste med debatten» er at «markeringen reduseres til noe som stundom høres ut som en sexklubb for voksne [sic.], der vi står skulder til skulder for å kjempe for radikal kjønnspolitikk i Norge».

Kristin Clemet i tankesmien Civita stemmer også i: Vi trenger «en mer samlende og mindre kontroversiell Pride-feiring» skriver hun i et innlegg som fikk mye spredning på Facebook. 

Hva er det egentlig Clemet og Svenneby nå argumenterer for?

Jeg har lite forståelse for disse argumentene. Pride er en bevegelse. På samme måte som for eksempel arbeidernes dag, 1. mai, er det. Det er en samling av folk og organisasjoner som ikke er enige om alt, og der mange står langt fra hverandre politisk. Alle forstår at SV, Ap, LO og pønkere på ytterste venstre fløy går i tog sammen uten å være enige om alt. Det handler om retning. 

Dette skjønner de fleste. Så hvorfor er det lett å tenke sånn om 1. mai, men ikke om pride? Pride burde handle om retten til å være og elske innenfor lovens grenser og at vi omfavner og heier fram det reelle mangfoldet av mennesker vi har. Det er også det FRI skulle ønske at debatten dreide seg om. 

Hva er det egentlig Clemet og Svenneby og andre krefter i Høyre nå argumenterer for, og hva er bakgrunnen for å ville koble Pride fra FRI?  

De sier det handler om FRIs politiske meninger. Jeg oppfatter det som at de meningene det refereres til i all hovedsak kretser rundt T-en i LHBT. T-en kan visst fortsatt være vanskelig for ganske mange. 

(For dere som ikke er kjent med den skeive alfabetsammenslutningen, så står LHBT altså for Lesbiske, Homofile, Bifile og Transpersoner). 

Svenneby og Clemet virker å ville skape bredere oppslutning rundt pride ved å velge vekk det som skaper mest friksjon. Men at noe kan være vanskelig å tenke på, akseptere eller forstå, betyr ikke at vi skal frakoble det for å være «mindre kontroversiell». 

Transpersoner = mennesker

Problemet er at «det» er folk. Når vi sier transpersoner så snakker vi om nettopp personer. Mennesker. Og man bør i utgangspunktet ha ganske høy terskel for å problematisere folk, å sette folk og deres nærvær og synspunkter i en rolle som et problem som må løses. 

Svenneby og Clemets strategi for å bygge en bredere bevegelse ved å snevre den inn politisk blir derfor feil vei å gå. Svenneby selv sier at han går i pride uten å være enig med FRI. Han burde gi andre den samme friheten.

For du trenger ikke være enig med FRI i svaret på hvilke politiske tiltak transpersoner trenger for å leve verdige liv. Det holder lenge å være enige i at transpersoner er mennesker, akkurat som deg og meg. Og det mener jo heldigvis både Svenneby og Clemet. Deretter må vi møtes for å få til tiltak for å forbedre livene til de av oss som er trans. Det gjør vi gjerne, Svenneby. 

Det er nemlig det som er kjernen i FRIs rettighetsarbeid. At det skal være like naturlig for alle skeive, alle minoriteter å gå rundt på gaten og være til stede i samfunnet uten å være et «problem» som må «debatteres». Å være likeverdige, aksepterte borgere som kan søke på jobber, heie på Vålerenga og gå på kafe uten å føle seg utrygg eller uvelkommen eller som et problem. 

Pride var aldri en klubb for de allerede aksepterte

Pride var aldri en klubb for de allerede aksepterte. Pride har aldri vært en friksjonsløs feiring av noe alle er enige om. Feiringen  har vært for dem det koster å stå opp for. Og ønsket mange har nå om å fjerne kontroversen, fjerne det vanskelige, det som ikke helt er akseptert, det er å gå imot selve kjerneprinsippet i Pride og vår historie. 

Pride er en kamp for, og en feiring av, et fellesskap som har kostet noe. Det er det som er selve premisset for bevegelsen: At det er plass til alle. At alle hører hjemme. At ingen kommer til å vise deg bort eller behandle deg som andrerangs. Pride handler om hvem som er med, ikke om hvem som ikke er med. 

Vi må også huske hvorfor L-en, H-en og B-en i dag oppleves av de fleste i Norge som noe naturlig. Det skjedde gjennom kamp. 

At situasjonen i Norge i dag er en helt annen enn i de landene hvor LHBT er et skjellsord, er et resultat av den skeive bevegelsen som skapte Pride, som FRI har vært og er en sentral del av. Pride var aldri ment å være kun en feiring, det er kamp, markering og aktivisme.

Nå er T-en kontroversiell, påstås det. Kanskje forblir den det. Eller kanskje ser vi tilbake om 50 år og tenker på denne debatten på samme måte som vi nå gjør med avkriminaliseringen av homofili. Som det ofte har blitt sagt: Ingen er fri før alle er fri. Det er synd hvis Høyre nå er mer motvillig i kampen om den friheten.

For i pride skal alle være velkomne, så lenge de gir plass til andre. 

Brysomt høylytte?

Og som Svenneby selv skriver: «I toget finner du politikere fra Fremskrittspartiet og Rødt. Uføre og advokater, hvite og brune.» 

Sånn skal det være. Du trenger ikke ha alt avklart og være enig med hver parole i toget. Det er helt greit at det er synspunkter eller folk som du synes det er vanskelig å være enig med. 

Det er litt for mange nå som sier at noen synspunkter og symboler i pride bør være litt mindre synlige, at noen grupper er litt brysomt høylytte, at noen kanskje kunne tone det litt ned foran barna.

Det er litt for likt den kritikken som den skeive bevegelsen alltid har fått. Nettopp derfor bør alle som prøver å skyve noen ut av paraden tenke seg godt om. Det skal være plass til alle som gir plass til andre.

Til slutt vil jeg si dette: Vi sier «Stå opp for retten til å være fri» i pride-paraden i år. Og Svenneby og Clemet er selvsagt hjertelig velkommen til å gå med oss på lørdag.

Signert: Stephen Adom,

leder FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold

Les også:

Hei Kristin Clemet. Hei Ola Svenneby. Hei Høyre og Åpne Høyre

Tiltakene er som følger:
1. Departementet innkaller Helsedirektoratet (Hdir), Folkehelseinstituttet, de regionale helseforetakene, Statens helsetilsyn, RSKI-ene og HKS i Oslo til møte raskt etter sommeren, i regi av politisk ledelse.
2. Hdir får i oppdrag å gjøre en faglig gjennomgang av retningslinjen for behandling og oppfølging som man har fått på plass i Tyskland, Sveits og Østerrike.
3. Departementet ber Helse Sør-Øst om en skriftlig redegjørelse med tiltak, med mål om å øke tilliten blant pasienter og pårørende.

FRI er håpefulle og ser fram til snarlig bedring etter forskerskandalen ved Riksen.

Les hele saken på BLIKK.no

Forskere ved Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens (NBTK) ved Oslo Universitetssykehus (OUS) er nå av Felles redelighetsutvalg (se faktaboks lenger ned) felt for å ha handlet med grov uaktsomhet i sitt arbeid. Videre avdekker saken alvorlig systemsvikt ved institusjonen som har nasjonalt fagansvar og reelt monopol på behandlingstilbudet for transpersoner. 

– Dersom et “fagmiljø” rundt kreft hadde jukset, eller at forskere og sentrale folk på andre spesialistfelt hadde blitt felt for grov uaktsomhet og brutt på forskningsetiske normer vil jeg tro at et samlet Storting hadde reagert svært kraftig, sier FRI-leder Stephan Adom, og legger til:

– Og jeg vil forvente at disse menneskene – dette “fagmiljøet” – ville mistet sin autoritet på feltet umiddelbart. Husk at disse folkene lyttes til av alt fra helseminister, de regionale fagdirektørene, av UKOM (Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenester) og også av media, sier Adom.

OUS må legge seg flate, umiddelbart

FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold mener Felles redelighetsutvalgs uttalelse avdekker en skandale som burde ryste hele helse-Norge og hele Stortinget inn til selve grunnfjellet. 

– Skandalen må få alvorlige konsekvenser for de involverte forskerne, for hele institusjonen NBTK, og alle anbefalinger “fagmiljøet” og OUS har gitt til helseminister Jan Christian Vestre på dette feltet, må trekkes i tvil, sier Adom. 

– Vi krever umiddelbart at spesielt et vedtak reverseres: De regionale fagdirektørenes avgjørelse om å gjøre behandlingen av barn og unge til eksperimentell. Dette vedtaket er sterkt uetisk i seg selv, og er fattet på grunnlag, etter ønske fra “fagfolkene” ved den nasjonale behandlingstjenesten og en mangelfull og feilaktig rapport fra Statens Undersøkelseskommisjon for Helse og Omsorgstjenester (UKOM).

FRI har i en nærmere to tiår uttrykt sterk bekymring for hvordan transpersoner blir møtt av den nasjonale behandlingstjenesten for kjønnsinkongruens ved Rikshospitalet, og mener den utvidede konklusjon fra Felles redelighetsutvalg er særdeles graverende.

Her eksisterer det en alvorlig systemsvikt

– Nå må de involverte og de ansvarlige flyttes, suspenderes eller gå av. OUS må legge seg flate, umiddelbart. Det er også hårreisende at konstituert direktør for fag, forskning og utdanning Wender Figved våger å hevde til Aftenposten at NBTK er ledende på dette feltet internasjonalt. Norge er et objekt til frykt og skamme internasjonalt, hvor de felte “fagaktørene” ved NBTK har vært ansvarlige og delaktige for spredning av feilinformasjon og påvirkning av helsetilbudet i andre land. Norge burde se til Spania, Tyskalnd, Østerrike, Sveits m.fler for de som er ledende.

– Samtidig insisterer talspersoner ved OUS på at det de holder på med utgjør “kvalitetssikring”. Dette til tross for avslag på fritak for innhenting av samtykke (personvernombudets domene), at de selv har omtalt det de holder på med som forskning i media, at det eksisterer og involverer forskningsmidler, PhD-stillinger og altså publiserte forskningsartikler fra dette ”fagmiljøet” basert på “kvalitetsregisteret”, sier Adom. 

– Som vi kom fram til for lenge siden, her eksisterer det en alvorlig systemsvikt, som rammer en særlig utsatt pasientgruppe hardt. Nå må faktisk ledelsen over NBTK ved OUS trekke kraftig i nødbremsen og ta umiddelbare grep, og da inkluderer vi også helseminister Jan Christian Vestre, sier Stephen Adom, og avslutter:

FRI seg bak alle PKIs krav

– Det er ingen grunn til at ministeren ikke bør ta grep allerede nå. Det er nok duket for nye klagerunder. Samtidig vet vi at NEM – Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag har behandlet en klage fra OUS på tidligere vedtak av REK i dette sakskomplekset, og at OUSs ikke har fått medhold på klage fra NEM på tidligere fellelser. Derfor, og nå med Felles redelighetsutvalgs omfattende rapport som grunnlag, stiller FRI seg bak alle PKIs krav – og vi krever at umiddelbare grep tas fra høyeste hold i helse-Norge.

Alle kravene fra PKI etter at forskerskandalen ved OUS/NBTK, som altså involverer hele behandlingstilbudet for transpersoner i Norge på Riksen, sprakk for alvor i går, tirsdag 24. juni, finner du her!

Faktaboks:

REK er Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk. All medisinsk og helsefaglig forskning krever forhåndsgodkjenning fra REK. Godkjenning skal alltid foreligge før forskningsprosjekter kan igangsettes.

NEM er Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag. NEM en faglig uavhengig komité som jobber med å fremme forskningsetikk innen medisinsk og helsefaglig forskning. NEM er klageinstans for vedtak fattet i REK. 

Felles redelighetsutvalg er et utvalg som behandler og skriftlig uttaler seg om innmeldte saker om mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer som involverer personer som har eller har hatt tilknytning til UiO v/Institutt for klinisk medisin, Oslo universitetssykehus HF og Akershus universitetssykehus HF.

Personvernombudet ved OUS skal ivareta pasienters personvern og det heter at “Sykehuset har i henhold til pasientjournalloven § 6 og helsepersonelloven § 26 anledning til å inkludere informasjon om deg i interne kvalitetsregistre”. Pasienter har rett til å reservere seg mot dette. Formålet med interne kvalitetsregistre er å styre virksomheten, planlegge pasientbehandling og evaluere om pasientbehandlingen har gitt ønsket resultat. Formålet med interne kvalitetsregistre er altså ikke forskning.

Uten godkjennelse fra REK og uten medhold i NEM (en tidligere versjon av denne saken har vært til behandling tidligere i NEM) er likevel (og fremdeles) data publisert i forskningsartikler. 

Dette er altså publisert forskning som gjentatte ganger er felt av REK, hvis klagesaker ikke har fått medhold av NEM tidligere, og som nå på nytt er felt av Felles redelighetsutvalg, sist i sak oversendt partene 23. juni 2026.

Kristin Clemets innlegg om FRI og (Oslo) Pride har skapt mye debatt og aktivitet i kommentarfeltene de siste dagene.

Clemet vil ikke gå videre med debatten, men i kveld møter FRI-leder Stephen Adom Høyres Ola Svenneby i Dagsnytt 18.

Vi mener Clemets innlegg er bygget på feil premiss.

For det første vedtok FRI for 20 år siden at transpersoners liv og menneskerettigheter er en del av vår skeive kamp.

Dette er ikke noe nytt, slik Clemet hevder. Tvert imot.

For det andre er vår organiserte skeive rettighetskamp i Norge 76 år gammel.

FRIs tidligste aktivister og medlemmer kjempet mot biskopene, som mente vi var en fare av verdensdimensjoner på 1950-tallet, og det var en lang oppoverbakke fram mot avkriminaliseringen i 1972. Arbeidet var preget av en diskresjonskultur. Man kunne ikke rope høyt, fordi man reelt sett ble sett på som kriminelle avvikere.

For det tredje: På 1960-tallet endret den skeive rettighetskampen seg etter Stonewall-opprøret i New York i 69.

I dette opprøret sto lesbiske, homofile, bifile og transpersoner sammen mot myndighetenes og politiets undertrykkelse.

Fra starten av har altså Pride vært en felles kamp for alle skeive mot undertrykkelse og for grunnleggende menneskerettigheter. Og alltid har kampen vår møtt motstand.

Da LLH endelig tok opp i seg transpersoners kamp for 20 år siden, var det allerede mange år for sent.

Så igjen, dette er ikke nytt – og hva konkret er det Kristin Clemet og Høyre synes er vanskelig? Hvor skiller FRIs politikk seg fra vedtatt Høyre-politikk, og hva ved vår politikk er splittende?

FRI er en demokratisk medlemsorganisasjon og i arbeidsprogrammet i inneværende periode er det definert fire viktige temaer:

• Internasjonal solidaritet, fordi dette er spesielt viktig i en tid hvor Trump har gått til åpen krig mot alt som heter mangfold, likestilling og inkludering.
• Kjønnsmangfold, fordi det er spesielt viktig å få til et bedre og verdig helsetilbud for transpersoner og ikke-binære.
• Trygghet, ytringsklima og rettsvern, fordi verden og våre skeive liv ikke er de samme etter terroren natt til paradedagen i 2022.
• FRI som trygg samlingsarena for skeive, fordi samling og fellesskap er, og alltid kommer til å være, ekstremt viktig for å motvirke ensomhet og isolasjon, og for å bygge stolthet i skeives liv – blant unge, voksne og eldre.

Hva er problematisk her?

Så til eierskapet og relasjonen mellom FRI og pride, som Clemet adresserer i sin “oppklarende” status på det opprinnelige innlegget på facebook.

FRI mener prinsipielt at det er et gode dersom pride-festivaler er en del av et skeivt medlemsdemokrati, og at man dermed er en del av noe større enn seg selv. Historien som ligger i rettighetskampen, er grunnlaget for at vi kan feire og markere pride.

Per i dag er Oslo Pride eid av fylkeslaget FRI Oslo og Viken, og eierskapet har tjent festivalen godt. Før FRI ble eneeier, var eierskapet på et tidspunkt fordelt mellom ulike skeive aktører i Oslo, og mange husker tiden da ansvarspulverisering ble resultatet når ting ikke fungerte godt nok under Skeive dager.

Om man skal tilbake dit eller finne andre løsninger, gjenstår å se. Kanskje er det bedre måter å organisere oss på. Men det er diskusjoner vi har mellom oss i organisasjonene om. Det er jo her demokratiet utspiller seg.

Så gjenstår det også å se om gode forslag til alternative organiseringer av eierskapet blir lagt fram i henhold til vedtatt prosess fra gjeldende årsmøtevedtak i FRI Oslo og Viken.

Forøvrig, og helt til slutt, arrangeres landsmøtet i FRI i desember i år. Er det store, overordnede spørsmål eller standpunkter i FRIs politikk man ønsker å endre på, kan Svenneby og andre gjerne bli medlemmer og dermed få rett til å stille til valg som delegater når medlemsmøter med valg av delegater avholdes til høsten.

På forhånd takk for debatten, Ola.

Signert,
Stephen Adom, leder av FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold og
Marianne Gulli, leder av FRI Oslo og Viken.

Vil du bidra?

Les mer om den skeive rettighetskampens historie, stå opp for retten til å være fri, og bli medlem!

Du kan også bli fast giver, besøke vår lille nettbutikk eller gi til spleisen JA til pride i skolen.

Og ikke minst – gå i tog nær deg!

Arbeidet med Bufdirs veileder om kjønnsmangfold til offentlige ansatte ble satt i gang med et eksplisitt mål om å gjøre livene til transpersoner bedre. I vinter prøvde KrF, sammen med FrP, å stoppe rådene og veilederen i sin helhet, i Stortinget. Det klarte de ikke, og nå, etter diverse høringsrunder, utallige debatter i mediene, er de endelige rådene publisert. 

– Endelig skulle ansatte i stat og kommuner få gode råd for å kunne møte for eksempel de rundt 3600 menneskene som har endret juridisk kjønn siden 2016, da det menneskerettighetssstridige kastreringskravet ble fjernet for å kunne få riktige identitetspapirer som transpersoner. Nå, med nye råd, skulle endelig ansatte også få gode råd for å motvirke de negative levekårene transpersoner rapporterer om i sine liv – og vokser opp med. I tillegg skulle rådene hjelpe alle de som enda ikke har turt å ta det steget ut og bekrefte sitt kjønn, de som er usikre, men også de som eventuelt skulle angre, sier Stephen Adom.

FRI mener, kort oppsummert, at språket om, og anerkjennelsen av, kjønnsmangfold er tonet kraftig ned i de nye rådene – og at dette har skjedd som følge av “debatten” om rådene og transpersoners liv og eksistens på Stortinget og andre steder i vinter.

Hvorfor råd trengs – og hvorfor de nye rådene ikke er gode nok

Den beste norske forskningsrapporten vi har (fra 2020 – se referanse nederst i saken), viser at 30 % til 34% av transpersoner svarte bekreftende på selvmordsforsøk i løpet av livet, mot 12% blant cispersonene. Opptil 69% av transpersonene rapporterte at de hadde blitt mobbet på grunnskolen, sammenliknet med 49% av cispersonene. Nesten 1 av 4 transpersoner sa de hadde opplevd direkte trusler om vold, sammenliknet med 14% blant cispersonene. For ordens skyld legger vi her også til at ikke-binære ikke har et eget juridisk kjønn.

Leder av FRI, Stephen Adom – skuffet over nye råd som skulle gjøre livene til transpersoner bedre. Foto: Petter Ruud-Johansen/FRI. 

– Behovet for gode råd er stort. Behovet for å gjøre noe med transpersoners oppvekstvilkår er enda større. Derfor er arbeidet som nå blir levert, skuffende, sier Adom.

– I den nye veilederen får offentlige ansatte beskjed om at “du kan” være snill og grei i møte med transpersoner på jobben din. De av oss som er trans, vil videre kunne bli feilkjønnet om vi ikke ser 100% som menn eller kvinner, bortvist fra riktig garderobe under dekke av “saklig diskriminering” og utsatt for direkte transfobi så lenge tjenesteyteren understreker at de ikke sier det på vegne av tjenesten. Dette går direkte mot poenget med veilederen, som er å sørge for bedre tjenester til særlig ikke-binære, og vil på ingen måte bidra til å gjøre noe med de alvorlige tallene vi henviser til fra forskningen, sier Adom, og legger til:

– Dette er ikke gode nok råd. Det er rett og slett trist, og til Norges transpersoner sier FRI nå – vi er skikkelig lei oss for at rådene har landet der de har landet. Alt dette bråket, alle innvendingene fra bekymrede stemmer på Stortinget fyrer dessuten opp hatet i kommentarfeltene om alle skeive, og transpersoner spesielt. Skal vi komme oss videre, må et minstekrav være at offentlige ansatte kan tematikken – og med denne veilederen, i eksisterende form, åpnes det opp for mer diskriminering og potensielt hat. Det kan ikke FRI akseptere, sier Adom. 

Manglende politisk vilje, mot og ledelse – både i departement og i Stortinget

– FRI advarte tidlig i prosessen om at tematikken ville bli omstridt, og poengterte at det måtte foreligge gode rutiner for å fokusere på prosessen og mandatet til arbeidet. Det kan vi ikke se at har skjedd. Med innblanding og direkte føringer fra Stortinget, preget av KrFs tro og “godhet” og FrPs “frihet”, ser det ut, for oss at veilederen nå vil kunne føre til mer diskriminering og åpner for at offentlige ansatte kan både feilkjønne og behandle transpersoner dårligere enn cispersoner, sier Adom.

FRI mener det skinner gjennom at det er utydelig politisk ledelse, fra både likestillings- og diskrimineringsministeren og fra ansvarlig komité på Stortinget, som medfører råd som villeder mer enn de veileder.

– Det er spesielt håpløst all den tid vi vet hvor få dette gjelder, samt at “debatten” nå er så til de grader preget av moralsk panikk – og jeg sier som Bent Høie sa så godt for kun 10 dager siden, da vi feiret 10 års-jubileumet for rett til rett kjønn: “Vi trenger mer kunnskap i samfunnet for å bekjempe fordommer. Jeg håper virkelig at trendene skal snu, at vi igjen skal komme tilbake til en situasjon der det er økt oppslutning om et samfunn med rett til rett kjønn.”

Faktaboks/linker:

• Veileder om kjønnsmangfold i offentlige tjenester.
• Nye tall: Endring av juridisk kjønn og antall henvisninger til Riksen.
• «Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår. Resultater fra spørreundersøkelsen 2020».

I dag, mandag 8. juni 2026, inviterte statsminister Jonas Gahr Støre til lunsj om og med skeive seniorer. Rundt bordet var det mange tidligere og nåværende menneskerettighetsaktivister og andre som jobber for å bedre skeives liv i dag.

Blant de inviterte var FRIs seniorgeneral Aasmund Robert Vik, avdelingsleder i FRIs fagavdeling Rosa kompetanse, Marthe Holmedal Øvrum og forsker Janne Bromseth, som akkurat nå holder på med studien “Sosiale relasjoner, helse og livsvilkår blant eldre lhbtqi-personer”, en studie som Universitetet i Innlandet og FRI arbeider sammen om.

Fellesbilde med de inviterte – fra da statsminister Jonas Gahr Støre inviterte til Pride-lunsj 8. juni 2026. Foto: Petter Ruud-Johansen/FRI.

FRI opplevde at statsminister Gahr Støre i møtet var oppriktig opptatt av å lytte til og lære av de inviterte, hvor det ble delt viktige perspektiver på utfordringer eldre skeive står i per i dag, samt ulike utfordringer skeive eldre har støtt på gjennom livet.

For FRI var det særlig viktig å understreke to ting 

1.) Vi ser behov for økt fokus på kompetanseheving om kjønns-og seksualitetsmangfold blant personer som jobber i eldreomsorgen og som møter på eldre i andre tjenester.

2.) At sosiale møteplasser for eldre skeive er svært viktig, noe FRI ønsker å fortsette å bidra til å skape.

Bildet: Fra lunsjen som ble avholdt i statsministerens bolig i Oslo med tema skeive seniorer mandag 8. juni 2026. Foto: Petter Ruud-Johansen/FRI.

Mange lever gode liv

FRI vet og understreker at mange skeive eldre lever gode liv.

Samtidig vet vi også at en del skeive eldre frykter møte med helse- og omsorgstjenestene.

Skal skeive eldre ivaretas godt av eldreomsorgen, er det avgjørende at ansatte får økt kunnskap om skeive livsløp og kjønns- og seksualitetsmangfold. For, mange skeive eldre vokste opp i en tid da homofili var kriminalisert og transpersoner var (og er dessverre enda) stigmatisert og sykeliggjort av mange. Mange av oss overlevde AIDS-epidemien, og har eksplisitte utfordringer rundt det.

For å få bedre og mer presis kunnskap om skeive eldres levekår, søkes det fremdeles flere svar på spørreundersøkelsen “Sosiale relasjoner, helse og livsvilkår blant eldre lhbtqi-personer”. Studien er en del av prosjektet “En verdig alderdom – også for skeive”.

Skeiv og 65+ og vil bidra? Svar på spørreundersøkelsen her!

Bli med på senior-Pride!

Et sted vi vet at mange elder skeive finner styrke og glede, er i møte med gode sosiale fellesskap.

Tidlige tall fra forskningsprosjektet Bromseth jobber med, viser at tilgang på gode skeive fellesskap er med på å styrke livskvaliteten og den psykiske helsen til eldre skeive.

Derfor trenger vi flere senior regnbuetreff over hele landet. Dette er noe frivilligheten i FRI har arbeidet med over mange år, og i dag finnes det flere gode initiativer og skeive seniortreff i Oslo og i andre byer og lokalsamfunn i landet.

Les mer om Senior Pride 20216!

I 2011 startet FRI – den gang LLH Oslo og Akershus – sammen med Aasmund Robert Vik og flere andre ildsjeler, det som regnes som Norges første skeive senior regnbuetreff.

Siden den gang har det opprinnelige treffet, fortsatt med Aasmund som en av ildsjelene og vertskap, blitt videreført i samarbeid med Kirkens Bymisjon.

Første Senior Pride ble arrangert av FRI Oslo og Viken sammen med Kirkens Bymisjon i 2021. Arrangementet besto av både treff og parade, gjennomført i tråd med gjeldende smittevernregler under koronapandemien, og ble en del av NRKs Pridefest-sending på TV det året.

Skjermbilde NRKs PRIDEFEST-sending 2021 – link direkte til innslaget om aller første Senior Pride i Norge i selve bildet!

Andre Senior Pride ble arrangert i 2022, bare ni dager før terrorangrepet under Oslo Pride. Siden den natten har mye endret seg for skeive i alle aldre i Norge.

Samtidig, og nettopp derfor, vet vi at det å finne sammen og møtes over en kopp kaffe og en vaffel, er ekstra viktig. Derfor er Pride ekstra viktig i 2026. Og derfor gleder vi oss ekstra mye til årets Senior Pride.

Kalender: Skeiv og senior – kommende arrangement!

Tar med oss grunnen til at vi feirer og markerer.

Grunnene til at vi fremdeles må være synlige og fortsette arbeidet for alle skeives rettigheter, helsetilbud og levekår for både unge og eldre skeive.

En “liten” gjennomgang

20. mai 1950 ble vi altså stiftet – da ved navnet Det norske forbundet av 1948 (DNF-48) og tillitsvalgte arbeidet i en kontekst hvor vi var kriminelle under straffelovens paragraf 213.

Likevel ga de første medlemmene, blant annet, ut en ut internavis om alle aktiviteter og arbeidet som pågikk. Og vi lagde, da som nå, trygge, sosiale møteplasser – hemmelige fester og tilstelninger, men bedrev også noe utadrettet arbeid.

I 1953 kom et lovforslag som ønsket å innskrenke møteretten blant homofile. Det ble ikke lov. Og Kirkemøtet mente samme år at skeive var en samfunnsfare av verdensdimensjoner. Det var åpenbare grunner til at diskresjonskulturen var rådende.

1965: DNF-48 – også kjent som “Forbundet” – gjør internavisa om til det utadrettede bladet OSS, som kom ut for salg sommeren samme år som det første radioprogrammet om homofili på NRK.

1969: Skeives rettighetskamp i Norge og internasjonalt tiltok i styrke etter Stonewall-opprøret i New York i 1969. Pride ble denne natten født av opprør.

1970: DNF-48 utgir boken ´§ 213 – Onde eller nødvendighet?´ som ledd i arbeidet med å få homoseksualitet avkriminalisert i Norge.

1972: Straffelovens paragraf 213 oppheves – etter mye arbeid av vår forening over mange år – og skeive var med det ikke lenger regnet som kriminelle.

1972, 73 og 74: DNF-48 arrangerer de første pride-lignende markeringene i Norge i 1972/73 (i Bergen) og i 1974 (i Oslo)

1977: Norsk Psykiatrisk Forening opphevet homoseksualitet som sykdomsdiagnose.

1979: Fulle rettigheter ble innført for homofile i forsvaret.

1982: Sosialdepartementet fjernet homofili som sykdomsdiagnose.

1992: 29. november ble LLH dannet ved at DNF-48, fellesorganisasjonen for homofil bevegelse og Arbeidsgruppe for homofil frigjøring ble sammenslått.

1993: Som det andre landet i verden innførte Norge registrerte partnerskap.

2006: LLH vedtar på sitt landsmøte at organisasjonens engasjement også skal omfatte transpersoner.

2008/2009: Felles ekteskapslov, assistert befruktning og adopsjonsprøvingsrett for lesbiske og homofile vedtas i Stortinget. Lovendringene trådte i kraft 1. januar 2009.

2010: Friskmelding: Fetisjisme og sadomasochisme blir tatt ut av sykdomslisten i Norge.

2016: LLH skifter navn og blir til FRI – foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold på landsmøtet 1. april.

2016: Lov om retten til endring av juridisk kjønn trer i kraft. Samme år sier Kirkemøtet ja til likekjønnet ekteskap og det vedtas å lage en ny supplerende liturgi.

2020: Transpersoner gis vern i straffeloven mot hatefulle ytringer på grunn av kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet. Straffeloven § 185.

2023: Konverteringsterapi forbudt ved lov (og enkelte i KrF snakker allerede om at en burde skrote denne loven).

Verdt å kjempe for. Verdt å forsvare.

Dette er kun en kort gjennomgang av resultater av det organiserte arbeidet til “homolobbyen”.

Det som er sikkert er at gjennom 76 år med skeiv, organisert frigjøringskamp har vår skeive bevegelse, som har bestått av utallige tillitsvalgte, frivillige i arbeidsgrupper, utvalg og mer, brukt utallige timer, deler eller hele sine liv på å gjøre samfunnet til det gode, inkluderende Norge vi har i dag. Hvor vi har retten til å være frie.

Dette er verdt å kjempe for. Verdt å forsvare.

Samtidig fortsetter kampen. FRI fortsetter å jobbe for å bedre skeives levekår 365 dager i året. Og så lenge forskning om og levekårene viser at skeive som gruppe er mer utsatt for diskriminering, hets, psykisk uhelse og så videre, trenger vi mer åpenhet, synlighet og kunnskap, ikke mindre.

Vi håper du blir med på laget – og står opp for retten til å være fri!

• Bli medlem!
• Bli med som fast giver!
• Eller kjøp et produkt i vår lille nettbutikk!