Kristin Clemets innlegg om FRI og (Oslo) Pride har skapt mye debatt og aktivitet i kommentarfeltene de siste dagene.

Clemet vil ikke gå videre med debatten, men i kveld møter FRI-leder Stephen Adom Høyres Ola Svenneby i Dagsnytt 18.

Vi mener Clemets innlegg er bygget på feil premiss.

For det første vedtok FRI for 20 år siden at transpersoners liv og menneskerettigheter er en del av vår skeive kamp.

Dette er ikke noe nytt, slik Clemet hevder. Tvert imot.

For det andre er vår organiserte skeive rettighetskamp i Norge 76 år gammel.

FRIs tidligste aktivister og medlemmer kjempet mot biskopene, som mente vi var en fare av verdensdimensjoner på 1950-tallet, og det var en lang oppoverbakke fram mot avkriminaliseringen i 1972. Arbeidet var preget av en diskresjonskultur. Man kunne ikke rope høyt, fordi man reelt sett ble sett på som kriminelle avvikere.

For det tredje: På 1960-tallet endret den skeive rettighetskampen seg etter Stonewall-opprøret i New York i 69.

I dette opprøret sto lesbiske, homofile, bifile og transpersoner sammen mot myndighetenes og politiets undertrykkelse.

Fra starten av har altså Pride vært en felles kamp for alle skeive mot undertrykkelse og for grunnleggende menneskerettigheter. Og alltid har kampen vår møtt motstand.

Da LLH endelig tok opp i seg transpersoners kamp for 20 år siden, var det allerede mange år for sent.

Så igjen, dette er ikke nytt – og hva konkret er det Kristin Clemet og Høyre synes er vanskelig? Hvor skiller FRIs politikk seg fra vedtatt Høyre-politikk, og hva ved vår politikk er splittende?

FRI er en demokratisk medlemsorganisasjon og i arbeidsprogrammet i inneværende periode er det definert fire viktige temaer:

• Internasjonal solidaritet, fordi dette er spesielt viktig i en tid hvor Trump har gått til åpen krig mot alt som heter mangfold, likestilling og inkludering.
• Kjønnsmangfold, fordi det er spesielt viktig å få til et bedre og verdig helsetilbud for transpersoner og ikke-binære.
• Trygghet, ytringsklima og rettsvern, fordi verden og våre skeive liv ikke er de samme etter terroren natt til paradedagen i 2022.
• FRI som trygg samlingsarena for skeive, fordi samling og fellesskap er, og alltid kommer til å være, ekstremt viktig for å motvirke ensomhet og isolasjon, og for å bygge stolthet i skeives liv – blant unge, voksne og eldre.

Hva er problematisk her?

Så til eierskapet og relasjonen mellom FRI og pride, som Clemet adresserer i sin “oppklarende” status på det opprinnelige innlegget på facebook.

FRI mener prinsipielt at det er et gode dersom pride-festivaler er en del av et skeivt medlemsdemokrati, og at man dermed er en del av noe større enn seg selv. Historien som ligger i rettighetskampen, er grunnlaget for at vi kan feire og markere pride.

Per i dag er Oslo Pride eid av fylkeslaget FRI Oslo og Viken, og eierskapet har tjent festivalen godt. Før FRI ble eneeier, var eierskapet på et tidspunkt fordelt mellom ulike skeive aktører i Oslo, og mange husker tiden da ansvarspulverisering ble resultatet når ting ikke fungerte godt nok under Skeive dager.

Om man skal tilbake dit eller finne andre løsninger, gjenstår å se. Kanskje er det bedre måter å organisere oss på. Men det er diskusjoner vi har mellom oss i organisasjonene om. Det er jo her demokratiet utspiller seg.

Så gjenstår det også å se om gode forslag til alternative organiseringer av eierskapet blir lagt fram i henhold til vedtatt prosess fra gjeldende årsmøtevedtak i FRI Oslo og Viken.

Forøvrig, og helt til slutt, arrangeres landsmøtet i FRI i desember i år. Er det store, overordnede spørsmål eller standpunkter i FRIs politikk man ønsker å endre på, kan Svenneby og andre gjerne bli medlemmer og dermed få rett til å stille til valg som delegater når medlemsmøter med valg av delegater avholdes til høsten.

På forhånd takk for debatten, Ola.

Signert,
Stephen Adom, leder av FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold og
Marianne Gulli, leder av FRI Oslo og Viken.

Vil du bidra?

Les mer om den skeive rettighetskampens historie, stå opp for retten til å være fri, og bli medlem!

Du kan også bli fast giver, besøke vår lille nettbutikk eller gi til spleisen JA til pride i skolen.

Og ikke minst – gå i tog nær deg!

Arbeidet med Bufdirs veileder om kjønnsmangfold til offentlige ansatte ble satt i gang med et eksplisitt mål om å gjøre livene til transpersoner bedre. I vinter prøvde KrF, sammen med FrP, å stoppe rådene og veilederen i sin helhet, i Stortinget. Det klarte de ikke, og nå, etter diverse høringsrunder, utallige debatter i mediene, er de endelige rådene publisert. 

– Endelig skulle ansatte i stat og kommuner få gode råd for å kunne møte for eksempel de rundt 3600 menneskene som har endret juridisk kjønn siden 2016, da det menneskerettighetssstridige kastreringskravet ble fjernet for å kunne få riktige identitetspapirer som transpersoner. Nå, med nye råd, skulle endelig ansatte også få gode råd for å motvirke de negative levekårene transpersoner rapporterer om i sine liv – og vokser opp med. I tillegg skulle rådene hjelpe alle de som enda ikke har turt å ta det steget ut og bekrefte sitt kjønn, de som er usikre, men også de som eventuelt skulle angre, sier Stephen Adom.

FRI mener, kort oppsummert, at språket om, og anerkjennelsen av, kjønnsmangfold er tonet kraftig ned i de nye rådene – og at dette har skjedd som følge av “debatten” om rådene og transpersoners liv og eksistens på Stortinget og andre steder i vinter.

Hvorfor råd trengs – og hvorfor de nye rådene ikke er gode nok

Den beste norske forskningsrapporten vi har (fra 2020 – se referanse nederst i saken), viser at 30 % til 34% av transpersoner svarte bekreftende på selvmordsforsøk i løpet av livet, mot 12% blant cispersonene. Opptil 69% av transpersonene rapporterte at de hadde blitt mobbet på grunnskolen, sammenliknet med 49% av cispersonene. Nesten 1 av 4 transpersoner sa de hadde opplevd direkte trusler om vold, sammenliknet med 14% blant cispersonene. For ordens skyld legger vi her også til at ikke-binære ikke har et eget juridisk kjønn.

Leder av FRI, Stephen Adom – skuffet over nye råd som skulle gjøre livene til transpersoner bedre. Foto: Petter Ruud-Johansen/FRI. 

– Behovet for gode råd er stort. Behovet for å gjøre noe med transpersoners oppvekstvilkår er enda større. Derfor er arbeidet som nå blir levert, skuffende, sier Adom.

– I den nye veilederen får offentlige ansatte beskjed om at “du kan” være snill og grei i møte med transpersoner på jobben din. De av oss som er trans, vil videre kunne bli feilkjønnet om vi ikke ser 100% som menn eller kvinner, bortvist fra riktig garderobe under dekke av “saklig diskriminering” og utsatt for direkte transfobi så lenge tjenesteyteren understreker at de ikke sier det på vegne av tjenesten. Dette går direkte mot poenget med veilederen, som er å sørge for bedre tjenester til særlig ikke-binære, og vil på ingen måte bidra til å gjøre noe med de alvorlige tallene vi henviser til fra forskningen, sier Adom, og legger til:

– Dette er ikke gode nok råd. Det er rett og slett trist, og til Norges transpersoner sier FRI nå – vi er skikkelig lei oss for at rådene har landet der de har landet. Alt dette bråket, alle innvendingene fra bekymrede stemmer på Stortinget fyrer dessuten opp hatet i kommentarfeltene om alle skeive, og transpersoner spesielt. Skal vi komme oss videre, må et minstekrav være at offentlige ansatte kan tematikken – og med denne veilederen, i eksisterende form, åpnes det opp for mer diskriminering og potensielt hat. Det kan ikke FRI akseptere, sier Adom. 

Manglende politisk vilje, mot og ledelse – både i departement og i Stortinget

– FRI advarte tidlig i prosessen om at tematikken ville bli omstridt, og poengterte at det måtte foreligge gode rutiner for å fokusere på prosessen og mandatet til arbeidet. Det kan vi ikke se at har skjedd. Med innblanding og direkte føringer fra Stortinget, preget av KrFs tro og “godhet” og FrPs “frihet”, ser det ut, for oss at veilederen nå vil kunne føre til mer diskriminering og åpner for at offentlige ansatte kan både feilkjønne og behandle transpersoner dårligere enn cispersoner, sier Adom.

FRI mener det skinner gjennom at det er utydelig politisk ledelse, fra både likestillings- og diskrimineringsministeren og fra ansvarlig komité på Stortinget, som medfører råd som villeder mer enn de veileder.

– Det er spesielt håpløst all den tid vi vet hvor få dette gjelder, samt at “debatten” nå er så til de grader preget av moralsk panikk – og jeg sier som Bent Høie sa så godt for kun 10 dager siden, da vi feiret 10 års-jubileumet for rett til rett kjønn: “Vi trenger mer kunnskap i samfunnet for å bekjempe fordommer. Jeg håper virkelig at trendene skal snu, at vi igjen skal komme tilbake til en situasjon der det er økt oppslutning om et samfunn med rett til rett kjønn.”

Faktaboks/linker:

• Veileder om kjønnsmangfold i offentlige tjenester.
• Nye tall: Endring av juridisk kjønn og antall henvisninger til Riksen.
• «Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår. Resultater fra spørreundersøkelsen 2020».

I dag, mandag 8. juni 2026, inviterte statsminister Jonas Gahr Støre til lunsj om og med skeive seniorer. Rundt bordet var det mange tidligere og nåværende menneskerettighetsaktivister og andre som jobber for å bedre skeives liv i dag.

Blant de inviterte var FRIs seniorgeneral Aasmund Robert Vik, avdelingsleder i FRIs fagavdeling Rosa kompetanse, Marthe Holmedal Øvrum og forsker Janne Bromseth, som akkurat nå holder på med studien “Sosiale relasjoner, helse og livsvilkår blant eldre lhbtqi-personer”, en studie som Universitetet i Innlandet og FRI arbeider sammen om.

Fellesbilde med de inviterte – fra da statsminister Jonas Gahr Støre inviterte til Pride-lunsj 8. juni 2026. Foto: Petter Ruud-Johansen/FRI.

FRI opplevde at statsminister Gahr Støre i møtet var oppriktig opptatt av å lytte til og lære av de inviterte, hvor det ble delt viktige perspektiver på utfordringer eldre skeive står i per i dag, samt ulike utfordringer skeive eldre har støtt på gjennom livet.

For FRI var det særlig viktig å understreke to ting 

1.) Vi ser behov for økt fokus på kompetanseheving om kjønns-og seksualitetsmangfold blant personer som jobber i eldreomsorgen og som møter på eldre i andre tjenester.

2.) At sosiale møteplasser for eldre skeive er svært viktig, noe FRI ønsker å fortsette å bidra til å skape.

Bildet: Fra lunsjen som ble avholdt i statsministerens bolig i Oslo med tema skeive seniorer mandag 8. juni 2026. Foto: Petter Ruud-Johansen/FRI.

Mange lever gode liv

FRI vet og understreker at mange skeive eldre lever gode liv.

Samtidig vet vi også at en del skeive eldre frykter møte med helse- og omsorgstjenestene.

Skal skeive eldre ivaretas godt av eldreomsorgen, er det avgjørende at ansatte får økt kunnskap om skeive livsløp og kjønns- og seksualitetsmangfold. For, mange skeive eldre vokste opp i en tid da homofili var kriminalisert og transpersoner var (og er dessverre enda) stigmatisert og sykeliggjort av mange. Mange av oss overlevde AIDS-epidemien, og har eksplisitte utfordringer rundt det.

For å få bedre og mer presis kunnskap om skeive eldres levekår, søkes det fremdeles flere svar på spørreundersøkelsen “Sosiale relasjoner, helse og livsvilkår blant eldre lhbtqi-personer”. Studien er en del av prosjektet “En verdig alderdom – også for skeive”.

Skeiv og 65+ og vil bidra? Svar på spørreundersøkelsen her!

Bli med på senior-Pride!

Et sted vi vet at mange elder skeive finner styrke og glede, er i møte med gode sosiale fellesskap.

Tidlige tall fra forskningsprosjektet Bromseth jobber med, viser at tilgang på gode skeive fellesskap er med på å styrke livskvaliteten og den psykiske helsen til eldre skeive.

Derfor trenger vi flere senior regnbuetreff over hele landet. Dette er noe frivilligheten i FRI har arbeidet med over mange år, og i dag finnes det flere gode initiativer og skeive seniortreff i Oslo og i andre byer og lokalsamfunn i landet.

Les mer om Senior Pride 20216!

I 2011 startet FRI – den gang LLH Oslo og Akershus – sammen med Aasmund Robert Vik og flere andre ildsjeler, det som regnes som Norges første skeive senior regnbuetreff.

Siden den gang har det opprinnelige treffet, fortsatt med Aasmund som en av ildsjelene og vertskap, blitt videreført i samarbeid med Kirkens Bymisjon.

Første Senior Pride ble arrangert av FRI Oslo og Viken sammen med Kirkens Bymisjon i 2021. Arrangementet besto av både treff og parade, gjennomført i tråd med gjeldende smittevernregler under koronapandemien, og ble en del av NRKs Pridefest-sending på TV det året.

Skjermbilde NRKs PRIDEFEST-sending 2021 – link direkte til innslaget om aller første Senior Pride i Norge i selve bildet!

Andre Senior Pride ble arrangert i 2022, bare ni dager før terrorangrepet under Oslo Pride. Siden den natten har mye endret seg for skeive i alle aldre i Norge.

Samtidig, og nettopp derfor, vet vi at det å finne sammen og møtes over en kopp kaffe og en vaffel, er ekstra viktig. Derfor er Pride ekstra viktig i 2026. Og derfor gleder vi oss ekstra mye til årets Senior Pride.

Kalender: Skeiv og senior – kommende arrangement!

Tar med oss grunnen til at vi feirer og markerer.

Grunnene til at vi fremdeles må være synlige og fortsette arbeidet for alle skeives rettigheter, helsetilbud og levekår for både unge og eldre skeive.

En “liten” gjennomgang

20. mai 1950 ble vi altså stiftet – da ved navnet Det norske forbundet av 1948 (DNF-48) og tillitsvalgte arbeidet i en kontekst hvor vi var kriminelle under straffelovens paragraf 213.

Likevel ga de første medlemmene, blant annet, ut en ut internavis om alle aktiviteter og arbeidet som pågikk. Og vi lagde, da som nå, trygge, sosiale møteplasser – hemmelige fester og tilstelninger, men bedrev også noe utadrettet arbeid.

I 1953 kom et lovforslag som ønsket å innskrenke møteretten blant homofile. Det ble ikke lov. Og Kirkemøtet mente samme år at skeive var en samfunnsfare av verdensdimensjoner. Det var åpenbare grunner til at diskresjonskulturen var rådende.

1965: DNF-48 – også kjent som “Forbundet” – gjør internavisa om til det utadrettede bladet OSS, som kom ut for salg sommeren samme år som det første radioprogrammet om homofili på NRK.

1969: Skeives rettighetskamp i Norge og internasjonalt tiltok i styrke etter Stonewall-opprøret i New York i 1969. Pride ble denne natten født av opprør.

1970: DNF-48 utgir boken ´§ 213 – Onde eller nødvendighet?´ som ledd i arbeidet med å få homoseksualitet avkriminalisert i Norge.

1972: Straffelovens paragraf 213 oppheves – etter mye arbeid av vår forening over mange år – og skeive var med det ikke lenger regnet som kriminelle.

1972, 73 og 74: DNF-48 arrangerer de første pride-lignende markeringene i Norge i 1972/73 (i Bergen) og i 1974 (i Oslo)

1977: Norsk Psykiatrisk Forening opphevet homoseksualitet som sykdomsdiagnose.

1979: Fulle rettigheter ble innført for homofile i forsvaret.

1982: Sosialdepartementet fjernet homofili som sykdomsdiagnose.

1992: 29. november ble LLH dannet ved at DNF-48, fellesorganisasjonen for homofil bevegelse og Arbeidsgruppe for homofil frigjøring ble sammenslått.

1993: Som det andre landet i verden innførte Norge registrerte partnerskap.

2006: LLH vedtar på sitt landsmøte at organisasjonens engasjement også skal omfatte transpersoner.

2008/2009: Felles ekteskapslov, assistert befruktning og adopsjonsprøvingsrett for lesbiske og homofile vedtas i Stortinget. Lovendringene trådte i kraft 1. januar 2009.

2010: Friskmelding: Fetisjisme og sadomasochisme blir tatt ut av sykdomslisten i Norge.

2016: LLH skifter navn og blir til FRI – foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold på landsmøtet 1. april.

2016: Lov om retten til endring av juridisk kjønn trer i kraft. Samme år sier Kirkemøtet ja til likekjønnet ekteskap og det vedtas å lage en ny supplerende liturgi.

2020: Transpersoner gis vern i straffeloven mot hatefulle ytringer på grunn av kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet. Straffeloven § 185.

2023: Konverteringsterapi forbudt ved lov (og enkelte i KrF snakker allerede om at en burde skrote denne loven).

Verdt å kjempe for. Verdt å forsvare.

Dette er kun en kort gjennomgang av resultater av det organiserte arbeidet til “homolobbyen”.

Det som er sikkert er at gjennom 76 år med skeiv, organisert frigjøringskamp har vår skeive bevegelse, som har bestått av utallige tillitsvalgte, frivillige i arbeidsgrupper, utvalg og mer, brukt utallige timer, deler eller hele sine liv på å gjøre samfunnet til det gode, inkluderende Norge vi har i dag. Hvor vi har retten til å være frie.

Dette er verdt å kjempe for. Verdt å forsvare.

Samtidig fortsetter kampen. FRI fortsetter å jobbe for å bedre skeives levekår 365 dager i året. Og så lenge forskning om og levekårene viser at skeive som gruppe er mer utsatt for diskriminering, hets, psykisk uhelse og så videre, trenger vi mer åpenhet, synlighet og kunnskap, ikke mindre.

Vi håper du blir med på laget – og står opp for retten til å være fri!

• Bli medlem!
• Bli med som fast giver!
• Eller kjøp et produkt i vår lille nettbutikk!

– Vi har det ikke så bra. Det er ganske hardt, faktisk, må jeg innrømme, når jeg forteller om det her og nå. Men, vi tilpasser oss. Vi prøver å leve, samtidig som vi kjemper for vår frihet og for menneskerettigheter, sier Stanislava Petlytsia, som jobber i organisasjonen Sphera.

Fredag 23. april 2026 arrangerte FRI, i samarbeid med to skeive organisasjoner i Estland, Oslo-besøk for Stanislava Petlytsia og Anastasia Anhelova fra den ukrainske organisasjonen Sphera.

Sphera holder til Kharkiv, Ukrainas nest største by med 1,4 millioner innbyggere. Byen øst i landet ligger bare noen mil fra den russiske grensen – og fra frontlinjene.

Om å arrangere pride i t-banetunnelene 

Stanislava og Anastasia forteller om den umiddelbare frykten da Russland startet fullskalainvasjonen.
Om planene de hadde for å slette alle registre som organisasjonen deres har, dersom byen deres skulle falle under russisk kontroll.
Om de første 40 dagene, da de levde konstant i bomberommene.
Om normalisering av det å leve med og under krig.
Om det absurde, men også fine ved å arrangere pride i t-banetunnelene under byen, i ly for bomberegnet.
Om å etablere sitt eget hus – «Pride Hub», midt i krigen, som gir både fysisk og psykisk trygghet.
Om å lage Pride i Lviv (vest i landet) for første gang i år, som Feminist Workshop sammen med andre organisasjoner planlegger for, og som Sphera støtter fullt ut.
Om kvinnemarsjer og om pride med bilkortesje – for fort å kunne komme i dekning.
Og om kona til Stanislava, som er soldat og ved frontlinjen.

Fortsetter kampen – midt i bomberegnet

Da Russland startet fullskalainvasjonen av Ukraina i 2022, ble Kharkiv brutalt rammet. Barnehager, skoler, sykehus og boliger ble bombet – uten hensyn til sivile liv.

Nå, fire år etter, er ødeleggelser og død som følge av droneangrep, artilleri og missiler «hverdagskost».

Midt i dette fortsetter Sphera kampen – de har samlet kvinnebevegelsen og den skeive bevegelsen i Kharkiv og var med å starte Kharkiv Pride.

De lager trygge møteplasser, jobber for synlighet og mobiliserer til aktivisme – nå også i sitt nye hus «Pride Hub» – som har stålforsterkede dører, vinduer og tak – og dermed også fungerer som bomberom.

I 20 år har Sphera kjempet for skeive og kvinners rettigheter i regionen der russisk påvirkning og innflytelse var og er reell, og der motstanden ofte har vært hard. Men, til tross for gjentatte angrep fra homofiendtlige grupper, og til tross for krig, har Sphera nektet å gi opp.

Etter fullskalainvasjonen har de også utvidet sitt arbeid: De samles inn klær, penger, det gis humanitær støtte og, ikke minst, Sphera løfter fram de særegne utfordringene skeive soldater og sivile står i under krigen.

Takker for all støtte fra Norge

Samtidig kjemper Spehra for en partnerskapslov i Ukraina.

Dette kravet, forteller Stanislava og Anastasia, er i ferd med å få økende støtte i befolkningen etter hvert som flere og flere får øynene opp for at skeive kjemper i frontlinjen, som Stanislavas kone.

Som FRI fortalte om tidligere i år, kjempes det nå også mot et nytt lovforslag i det ukrainske parlamentet – et forslag som vil begrense ekteskap til kun å gjelde personer av ulikt kjønn. Lovforslaget fratar likekjønnede familier rettslig anerkjennelse, ugyldiggjør familier med transpersoner og opprettholder forbudet mot adopsjon for likekjønnede par. I tillegg vil Stanislava og hennes kone, som altså kjemper ved fronten, miste selvsagte rettigheter for alle som tjenestegjør for landet sitt i krigen, dersom den nye loven ikke stoppes.

FRI står, sammen med flere sivilsamfunnsaktører i Norge, i solidaritet med skeive i Ukraina. Lovforslaget, som skal opp til behandling i de ukrainske parlamentet innen kort tid, representerer et klart tilbakeskritt når det gjelder rettsstat og menneskerettigheter.

Lovforslaget er uforenlig med Den europeiske menneskerettskonvensjon, Den europeiske menneskerettsdomstolens rettspraksis om likhet, familieliv og ikke-diskriminering, samt EUs forhandlingskrav under kapittel 23 og andre sentrale dokumenter som er avgjørende for Ukrainas vellykkede europeiske integrasjon, herunder København-kriteriene for EU-medlemskap.

Stanislava og Anastasia er takknemlige for støtten fra Norge. Og sier at selv om det er mye motstand i det ukrainske samfunnet mot skeives rettigheter og eksistens, kjempes det videre, og at det er fremskritt.

////////

Mer info

• Sphera i Ukraina: www.sphere.org.ua
• Feminist Workshop i Ukraina: femwork.org/en/

FRIs søskenorganisasjoner i Estland:

• Estonian LGBT Association
• Estonian Trans Alliance.

• Les mer om FRIs internasjonale arbeid.

Når skeives rettigheter utfordres og er under press i land etter land – stå opp for retten til å være fri!

Vil du støtte FRIs internasjonale solidaritetsarbeid?

Bli medlem, støtt arbeidet som fast giver eller sjekk ut FRIs nettbutikk

Foto: PRJ/FRI.

FRI er evig takknemlig for Vigdis´ innsats – og gratulerer med tildelingen av Oslo bys høyeste utmerkelse! Uten frontkjempere som Vigdis, hadde vår skeive frigjøringskamp i Norge aldri kommet så langt som den har kommet i dag.

Vigdis Bunkholdt ble FRIs første kvinnelige styremedlem i 1958, da hun kom inn i foreningen vår som da het DNF-48, på folkemunne “forbundet”, kun åtte år etter stiftelsesmøtet (20. mai i 1950).

Som pioner i vår skeive rettighetskamp kjempet Vigdis og hennes forbundsfeller mot både biskoper og Kirkemøtets makt – en makt som mente at skeive var en samfunnsfare av verdensdimensjoner.

Aktivt arbeid i en tid med «diskresjonskultur» 

Norske politikere og Kirken var klare i sin tale i møtet med vår forening på 1950-tallet.

I 1953 kom lovforslaget som ønsket å innskrenke møteretten blant homofile. Lovforslaget fra 53 ble ikke lov, og Kirkens skarpe tone mot skeive var en høylydt protest mot et forslag om å oppheve § 213 i Straffeloven (sex mellom menn var straffbart i § 213, med en strafferamme på opptil 30 dagers fengsel). Verdt å merke seg er at kvinner som hadde sex med kvinner ikke var nevnt av denne loven.

I barneårene til DNF-48 var «diskresjonskulturen» rådende. Samtidig jobbet foreningen vår – som FRI gjør den dag i dag – med alt fra trygge, sosiale møteplasser, synlighet og politisk påvirkning, men dette skjedde i et samfunn og en kontekst hvor man stod i reell fare for miste jobb, bopel og familie om en var åpne.

Straffelovens paragraf 213 ble først opphevet i 1972 – etter massivt arbeid av vår forening over mange år – og skeive var med det ikke lenger regnet som kriminelle.

I 1958 ble altså Bunkholdt styremedlem, og hun har vært aktiv i vår skeive frigjøringskamp siden. Selv den dag i dag er hun fremdeles aktiv.

Vigdis var bidragsyter i FRI Oslo og Vikens seniorutvalg (som leverte sin rapport i 2024).

I mai i fjor, 2025, tok Vigdis ordet i Vårt Land – og skrev en viktig tekst om skeive og kampen vi står i nå.

Vigdis og kona, Solveig, er forøvrig blant de mange fine stamgjestene på FRIs senior regnbuetreff i Oslo (se kalender med arrangement lenger ned).

FRI takker Vigdis for innsatsen gjennom alle disse årene.

Få har fortjent St. Hallvard-medaljen, Oslo bys høyeste utmerkelse, mer enn deg.

Vi er evig takknemlige for din innsats. Uten frontkjempere som deg, hadde den skeive frigjøringskampen i Norge aldri kommet så langt som den har kommet i dag.

Blikk: Vigdis fikk St. Hallvard-medaljen: – Viktig og svært fortjent

Styreleder i FRI Oslo og Viken, Marianne Gulli, sier til Blikk at utmerkelsen er både viktig og svært fortjent.

– Vi er utrolig takknemlige for det arbeidet Vigdis og andre gjorde før oss. Det er jo nettopp derfor vi kan leve tryggere og friere liv i dag, sier hen.

Tildelt æresmedlemskap i FRI
Gulli peker på at Bunkholdts innsats ikke bare handlet om homofiles rettigheter, men om frigjøring og likeverd for hele den skeive bevegelsen.

– Hun har alltid jobbet for at mennesker skal kunne leve hele og frie liv uten å bli sykeliggjort, kriminalisert eller mistenkeliggjort.

– Og det arbeidet er fortsatt direkte relevant i dag, enten det handler om transpersoners rettigheter eller kampen for likeverdige tjenester og vern mot diskriminering.

Les hele saken på blikk.no.

I 2022 ble Vigdis utnevnt æresmedlem av FRI – av landsmøtet i FRI.

I 2023 mottok Vigdis Kongens fortjenstmedalje for sitt virke som menneskerettighetsforkjemper og pioner i den skeive bevegelsen i Norge, samt for sitt livslange engasjement og virke som klinisk psykolog og bidragsyter til utvikling av barnevernfeltet i Norge.

St. Hallvard-medaljen er hovedstadens spesielle heder til personer som har gjort en verdifull innsats for Oslo kommune eller på annen måte gjort seg fortjent til byens påskjønnelse. Medaljen er Oslo bys høyeste utmerkelse og navnet er hentet fra byens skytshelgen, St. Hallvard.

Kommende regnbuetreff for voksne og skeive seniorer

I en sak på TV2.no 5. mai 2026 viser kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun til et «strammere økonomisk handlingsrom» og varsler kutt i støtte til gode tiltak fremover. Det er et politisk valg – ikke en naturlov.

FRI er tydelige: Som vi har understreket i møter med regjeringen det siste året, må Norge i 2026 og de kommende årene være et land som aktivt forsvarer skeives rettigheter og frihet – ikke nedprioriterer dem.

Skeives rettigheter er under press internasjonalt, og det er krig i Europa. Samtidig flommer en ytre høyre-bølge over Vesten – også her hjemme. Og i en slik situasjon er ikke tiden inne for å svekke sivilsamfunnet og frivilligheten, men for å styrke det. FRI mener antirasistisk, feministisk og skeivt menneskerettighetsarbeid er en del av samfunnets beredskap.

Vi trenger mer kunnskap – ikke mindre

For forsvar av Norge handler om mer enn militær kapasitet. Det handler om hvilke verdier vi faktisk er villige til å forsvare: Retten til å være den man er, og elske hvem man vil.

Vi trenger mer kunnskap – ikke mindre. Mer kunnskap om konsekvensene av terror og om hva som driver radikalisering. Vi trenger at Støttegruppa 25. juni minner oss på hva slags samfunn vi ønsker å være. Dette er nettopp det Støttegruppa 25. juni kan og vil bidra med i prosjektet som nå ikke får støtte av Kunnskapsdepartementet.

Vi har stått i dette før. Etter terrorangrepet 22. juli 2011, angrepet på Al-Noor-moskeen i 2019 og skytingen under Pride i 2022, svarte vi med mer åpenhet, mer demokrati og mer kunnskap. Det svaret gjelder fortsatt. Alt annet vil være et tilbakeskritt.

FRI forventer at regjeringen intensiverer – ikke nedskalerer – innsatsen

Å forsvare Norge og våre verdier betyr å beskytte skeiv kjærlighet, rettigheter og trygg deltakelse i demokratiet.

Demokrati, menneskerettigheter og kunnskap koster. Men alternativet koster mer.

FRI forventer at regjeringen intensiverer – ikke nedskalerer – innsatsen mot radikalisering og utenforskap de kommende årene. Vi ber regjeringen med dette ta budsjettgrep for å forsvare det åpne, inkluderende samfunnet vi er så stolte av i Norge. At regjeringen prioriterer opp hele det skeive feltet – og at vi kollektivt står opp for retten til å være fri i både ord og handling.

Det må vi ha råd til. Spørsmålet er ikke om vi har råd – men om vi har råd til å la være.

Signert,
Stephen Adom,
leder av FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold

Organisasjonen Centre T, som er et Moskva-basert initiativ for å gi støtte og hjelp til transpersoner og ikke-binære, har eksistert siden 2020. Nå risikerer organisasjonen å bli forbudt, og både ansatte, frivillige og samarbeidspartnere risikerer straff.

Mandag 4. mai skal saken mot dem behandles i en russisk domstol.

– Dette er ikke et enkeltstående angrep, men del av en målrettet strategi for å kneble sivilsamfunnet og bringe alle menneskerettighetsforkjempere til taushet, sier leder av FRI, Stephen Adom.

For Centre T er langt fra alene. Mandag 27. april ble den største skeive rettighetsorganisasjonen i landet, Det russiske lhbt-nettverket, («Российская ЛГБТ-сеть») erklært en «ekstremistisk organisasjon» av en domstol i St. Petersburg. Organisasjonen dokumenterer menneskerettighetsbrudd, bistår skeive personer og rapportere til internasjonale organer.

Verre etter fullskalainvasjonen av Ukraina

De Russiske myndighetenes forfølgelse av og innstramminger mot menneskerettighetsforsvarere har tiltatt i styrke etter fullskalainvasjonen av Ukraina. En rekke skeive organisasjoner og/eller menneskerettighetsorganisasjoner forfølges nå – og FNs høykommissær for menneskerettigheter er blant aktørene som advarer.

– FN og flere internasjonale menneskerettighetsaktører har lenge ropt varsko om utviklingen i Russland. Lovverket som skal beskytte mot vold og terror brukes i stedet til å ramme sivilsamfunn, aktivister og organisasjoner. Gjennom bruk av «ekstremisme»- og «utenlandske agent»-lover forsøker myndighetene å stanse arbeidet og presse dem ut av offentligheten, sier Adom.

I 2023 erklærte også russisk høyesterett det de omtaler som «den internasjonale lhbt-bevegelsen» som ekstremistisk. Og i praksis betyr det nå at det å samarbeide med skeive organisasjoner internasjonalt, samt å organisere seg, være synlig eller kjempe for skeives rettigheter i landet blir straffbart.

Skeive i samme båt som fredsprisvinner Memorial

Menneskerrettsorganisasjonen Memorial, som mottok Nobels fredspris i 2022, har i flere tiår dokumentert politisk undertrykkelse, overgrep og historien til ofre for Sovjetunionens terror. Organisasjonen ble først tvangsoppløst av russiske myndigheter og senere stemplet som «ekstremistisk» i 2023. Til tross for forbudet, fortsetter Memorial å arbeide, både fra utlandet og gjennom enkeltpersoner og nettverk som viderefører dokumentasjons- og menneskerettighetsarbeidet.

– Når en Nobelprisvinner blir definert som «ekstremistisk», viser det hvor langt myndighetene er villige til å gå for å tie kritiske stemmer. Dette handler ikke bare om én organisasjon. Det handler om å fjerne rommet for motstand, fellesskap og støtte, sier Adom, og legger til:

– Utviklingen er del av en bredere strategi der myndighetene kriminaliserer menneskerettighetsarbeid, begrenser ytrings- og organisasjonsfrihet. Strategien retter seg mot både skeive miljøer og sivilsamfunnet generelt, sier Adom.

8–12 års fengsel

9. april skrev FNs høykommissær for menneskerettigheter det følgende om status på feltet i Russland:

343 organisasjoner blitt stemplet som «uønskede», mens mer enn 1173 aktører og enkeltpersoner har blitt utpekt som «utenlandske agenter»; 830 organisasjoner og 20 813 enkeltpersoner har blitt satt på «listen over terrorister og ekstremister».

I samme rapport skrev FN også om saken mot aktivistene fra ungdomsbevegelsen Vesna, som 8. april 2026 fikk 8–12 års fengsel for deres angivelige deltakelse i en «ekstremistisk organisasjon». Anklagene stammet fra deres motstand mot Russlands krig mot Ukraina, skriver FN. Vesna ble utpekt som en «ekstremistisk» organisasjon av St. Petersburg byrett 6. desember 2022, etter tidligere å ha blitt stemplet som en «utenlandsk agent».

Angrep på Centre T – angår oss alle

Mandag 4. mai 2026 skal saken mot Centre T opp i retten – og organisasjonen har selv uttalt at de anser saken mot dem som grunnløs og politisk motivert. De vil bestride anklagene i retten.

– Behovet for støtte til skeive i Russland forsvinner ikke, spesielt ikke når myndighetene gjør alt det kan for å gjøre arbeidet ulovlig. Når organisasjoner som Centre T angripes, er det et angrep på grunnleggende rettigheter. Det angår oss alle, sier sier Stephen Adom, leder av FRI – foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold, og avslutter:

– FRI står i solidaritet med Centre T og med alle skeive organisasjoner, aktivister og menneskerettighetsforkjempere i Russland. Vi forventer at norske myndigheter er tydelige i sitt forsvar av retten til organisasjonsfrihet, ytringsfrihet og menneskerettigheter.

Kilder

09.04.2026: FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR): Om misbruk av antiterror- og ekstremismelover – Strategy of blatant abuse of counter-terrorism and extremism laws to destroy Russian civil society must end.
09.04.2026: Uttalelse fra Memorial – “Memorial” will outlive the Putin regime and one day resume its work openly in Russia
09.04.2026: Amnesty International – Russia: “Extremist” label and ban of Nobel Prize winner Memorial criminalizes human rights work.
10.04.2026: Human Rights Watch – Høyesterett i Russland erklærer fredsprisvinner Memorial ekstremistisk
23.04. 2026: (Reuters): Two Russian LGBT groups say courts declared them ‘extremist’
23.04.2026: OVD-Info: LGBTQ media outlet Parni+ and the Moscow Community Centre have been designated extremist organisations. OVD-Info
27.04.2026: Barents Observer – Russlands største organisasjon for skeive rettigheter er erklært som en ekstremistorganisasjon – Крупнейшее в России движение по защите прав квир-персон объявили экстремистской организацией
27.04.2026 (Reuters) – Russian Court Bans Prominent LGBT Rights Group as Extremist

Center T – på  – Telegram og Instagram.

Utviklingen i Russland

2026: Myndighetenes forfølgelse av og innstramminger mot menneskerettighetsforsvarere tiltar i styrke.
2025: Høytstående folk i staten omtaler LHBT+-rettigheter som former for «hybridkrigføring» og «vestlig innblanding».
2024: Høyesterett i Russland besluttet i november 2023 at “den internasjonale LHBT-bevegelsen er en ekstremistisk organisasjon”. Vedtaket trådte i kraft i 2024.
2023: Lov som forbyr kjønnsbekreftende behandling innføres.
2023: Helsedepartementet går inn for konverteringsterapi: Russiske helseklinikker får spesialister som skal “hjelpe” skeive pasienter.
2022: Propagandaloven utvides til også å gjelde voksne – og strammes ytterligere inn, for å blant annet ramme transpersoner hardere.
2020: Forbud mot likekjønnede ekteskap skrives inn i grunnloven.
2013: Den såkalte anti-propagandaloven innføres. Loven forbyr positiv og nøytral omtale av det som kalles “ikke-tradisjonelle seksuelle relasjoner overfor mindreårige”. Loven rammet særlig unge, som ikke lenger fikk tilgang til viktig informasjon om skeive liv. Loven ble brukt aktivt for å kontrollere og begrense den skeive frivilligheten og organisasjonslivet.

Les også:

Konferansen gikk av stabelen hos Kripos i Oslo, med alle politidistrikter, påtalemyndigheter, Politidirektoratet, sivilsamfunn, representanter fra politiske myndigheter, kommunal sektor og andre i salen.

Konferansen arrangeres i forbindelse med den årlige rapporten om hatkriminalitet, med mål om å øke kompetanse, samhandling og bekjempelse av hatkriminalitet. Rapporten blir ikke publisert før tirsdag 21. april 2026.

Men, som mange allerede har registrert gjennom året som har gått, har blant annet brenning av regnbueflagg og blind vold mot skeive vært blant hatkrimsakene i 2025.

FRIs innspill i samtalen

FRI var, sammen med Antirasistisk Senter og andre aktører, våren 2025 svært kritiske til at Riksadvokaten fjernet hatkriminialitet som en av de eksplisitt nevnte prioriteringene for politiet og påtalemaktas arbeid for 2025 – og om vi nå ser konsekvenser av dette er for tidlig å si. FRI venter på alle tall i hatkrimrapporten i spenning. 

Når noen utsettes for vold, trusler eller hatefulle ytringer fordi de er skeive, melanrike, religiøse eller har en funksjonsnedsettelse, sprer det frykt langt utover de direkte ofrene. Tilliten til samfunnet svekkes. Ytringsrommet snevres inn. Og vi vet at mørketallene er store, særlig blant minoriteter som fra før har lav tillit til politiet. FRI påpekte overfor Riksadvokaten i fjor – og vi påpeker igjen nå: Hatkriminalitet er et angrep på hele grupper, og på de verdiene demokratiet vårt er bygget på. 

I dagens panelsamtale løftet Stephen Adom på vegne av FRI:

• Viktigheten av at politi og påtalemyndighet øker sin kompetanse i møte med skeive, slik at terskelen for å melde hatkriminalitetssaker senkes, at flere som opplever hatkriminalitet anmelder dette, og at sakene oppklares. Det er viktig med en god ivaretagelse under og etter en slik anmeldelse. Med vedvarende fokus og med økt kompetanse kan tillitten mellom skeive og politiet bygges opp. 
• Terroranslaget mot det skeive miljøet 25. juni 2022, vedvarende vold og trusler er bakteppet for at de av oss som er skeive lever med og som mange bærer tett på seg i hverdagen. FRI forventer at norske myndigheter tar dette på største alvor, og iverksetter nødvendige tiltak for å forhindre, avdekke og forebygge dette.
• Viktigheten av trygghet til forsamling og at det er særs viktig at politiet ikke er en hindring for at skeive som en utsatt gruppe sikres sin ytrings- og forsamlingsfrihet, og at politiet involverer oss i eventuelle trusselvurderinger.
• At FRI er tilfreds med at Norge har fått forbud mot konverteringsterapi, men vi mener også at en persons kjønnsuttrykk også bør beskyttes av reglene.

Rapport om hatkrimtallene i 2025 blir publisert på politiet.no tirsdag 21. april 2026 klokken 12:00. 

Utsatt for hatkriminalitet? 

– Meld fra til politiet!
– Ring eller ta kontakt med Støttesenter for kriminalitetsutsatte i politiet – Telefon 800 40 008 eller på nett! @
– Du kan få gratis advokathjelp! Les mer om det på hatkriminalitet.no, et prosjekt i regi Likestillings- og diskrimineringsombudet – LDO.
– Ønsker du å lufte tanker med FRI? Send oss gjerne en e-post.

– Vi er glade for at Stortinget i dag sikrer at dette arbeidet kan fullføres. Fordi rådene er nødvendige, og fordi de er ønsket av kommuner, profesjonsansatte og organisasjoner over hele landet, og ikke minst av transpersoner selv, sier FRI-leder Stephen Adom.

FRI har jobbet hardt for at arbeidet med rådene skal kunne ferdigstilles, har vært i mange formelle møter med flerer partier og blant annet levert høringssvar sammen med Skeiv Ungdom og Skeiv Verden i saken.

Hvorfor rådene er nødvendige

– Hvorfor trenger vi rådene, spør folk, sier leder av FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold, Stephen Adom, og svarer:

– For det første skårer elever som identifiserer seg med en annen kjønnskategori betydelig lavere på alle læringsmiljøindekser sammenlignet med de som svarer jente eller gutt. Og for det andre rapporterer så mange som én av tre av disse elevene at de opplever mobbing i grunnskolen.

– Det er åpenbart at disse utfordringene må adresseres, legger Adom til.

Rådene om kjønnsmangfold er ønsket av en rekke kommuner, forbund og andre organisasjoner. Blant dem er Utdanningsforbundet, Fagforbundet, FO – Fellesorganisasjonen, Human-Etisk Forbund, Skolenes landsforbund, Norsk Tannpleierforening, Lærerstudentene, Ombudet for barn og unge og Redd Barna.

Råd om menneskemøter – ikke ideologi

– Rådene skal gjøre livene til ekte mennesker bedre, og det faller på sin egen urimelighet at KrF og FrP på Stortinget hevder rådene bærer preg av ideologi. Faktum er at kunnskapen som det offentlige etterspør, er med på å gjøre ekte liv bedre. Faktum er at kompetanse gir trygghet, og at trygghet skaper bedre menneskemøter. Faktum er at offentlige ansatte skal skape gode liv og likeverdige tjenester for alle deler av befolkningen, sier Adom og avslutter:

– FRI forventer at Bufdir, som statens fagorgan, følger opp innspillene fra den ordinære høringsrunden slik at rådene blir best mulig, basert på kunnskap og at de kommer offentlige ansatte og transpersoner til gode.

Votering torsdag kveld, 26. mars 2026:

Screenshot: Votering i Stortinget 26. mars 2026 – Arbeidet med råd om kjønnsmangfold skal fortsette.

Innstillingen fra Familie- og kulturkomiteen ble vedtatt med 65 stemmer for, og 35 stemmer mot (skjermdump fra Nett-TV-sendingen). Dermed skal arbeidet med rådene om kjønnsmangfold fortsette. Detaljer i stemmegivningen blir publisert på stortinget.no innen kort tid.