«JA til pride i skolen» ble opprettet på lørdag 30. mai, og gikk forbi «Stopp pride»-innsamlingen mandag morgen, 1. juni. I skrivende stund har nær 1.000.000 kroner blitt samlet inn, mot nær 800.000 til aksjonen som ble opprettet 22. mai – for ti dager siden.

– Vi er helt overveldet av all kjærligheten! Over 5800 personer har gitt per akkurat nå, og en finere inngang på pride-måneden juni, med så mye støtte til åpenhet, inkludering og mangfold, kunne vi ikke fått, sier leder av FRI, Stephen Adom (i bildet til venstre, over).

Alle pengene som samles inn doneres til FRI, og midlene vil gå til arbeid som fremmer kunnskap, inkludering og respekt for mangfold i skolen, heter det i teksten om innsamlingen.

– Vi er ekstremt takknemlige for initiativet til Mia (innfelt til høyre i bildet over). Det varmer helt inn i hjerterota, sier FRI-lederen og legger til:

– For oss handler pride i skolen om det å gjøre livene til skeive barn, unge og familier bedre. Gjennom vår fagavdeling Rosa kompetanse tilbyr vi kurs til blant annet ansatte i skoler og barnehager over hele landet som ønsker å bli bedre på å møte hele mangfoldet av mennesker i sine jobber. Midler fra spleisen betyr enormt mye for kurs og kompetansehevings-tilbudet vårt på utdanningsfeltet. Vi er evig takknemlige for initiativet til Mia, sier Adom, og trekker fram flere gode grunner til at arbeidet er så viktig og må styrkes.

Hvorfor støtten er så viktig

– Forskningen på feltet er langt fra oppløftende. Den forteller oss at skeive barn og unge er mer ensomme, har dårligere relasjoner til skole og foreldre, skårer dårligere på helseindikatorer og oftere blir utsatt for mobbing og seksuelle overgrep enn sine heterofile jevnaldrene. Derfor mener vi det er spesielt viktig med tidlig innsats i skoler og barnehager.

– Å heise regnbueflagget er et tydelig signal til alle om at en står opp for friheten til å være den man er og elske hvem man vil. Samtidig må vi gjøre mer – mye mer – for å få til reelle endringer. Alle menneskene som har gitt til denne spleisen gjør nettopp det mulig, sier FRI-lederen, og avslutter:

– Ungene skal lære om demokratiet vi lever i. Skal lære om mangfoldet av seksualiteter og om kjønnsmanfoldet som eksisterer. Skal bli trygge i seg selv, uansett hvem de er eller hvem de elsker. Det er opplæringsloven og læreplanverket tydelige på. At noen blir krenket av det, er bare trist.

TikTok-oppdatering fra Mia Haugland da “JA til pride i skolen” passerte 500.000 kroner søndag 31. mai 2026

@miahaugland Og jeg som var redd vi ikke skulle få inn 20 000 engang #pride #spleis #teacher #fyp ♬ original sound – sof

28. mai 2026: FRI har innhentet tall fra Skatteetaten om antall folk som har endret juridisk kjønn siden 2016, da lov om endring av juridisk kjønn ble innført.

FRI har også analysert henvisningstallene til den nasjonale behandlingstjenesten for kjønnsinkongruens ved OUS (NBTK – som utfører kjønnsbekreftende behandling i Norge, gjerne omtalt som Riksen) – tall som tilbakeviser fortellingen om at det er en eksplosiv og bekymringsfull utvikling av tenåringsjenter som søker helsehjelp som følge av å være trans og oppleve kjønnsdysfori de siste årene.

Nær 3600 nordmenn har fått bedre liv

I anledning 10 års-jubileet for loven som ga folk rett til å endre juridisk kjønn, uten å gjennomgå tvangskastrasjon, kan FRI nå fortelle at 3595 personer har endret juridisk kjønn siden 2016 (tall FRI har hentet via innsynshenvendelse til Skatteetaten).

Det betyr at det i Norge nå lever 3595 individer som ikke har blitt kastrert av den norske stat og gjennomgått et unødvendig, irreversibelt inngrep for at deres identitetspapirer skal stemme.

Kastrasjon som en del av en kirurgisk prosess for å endre ens underliv, var (og er) et ønsket inngrep for en del folk som ønsker kjønnsbekreftende behandling, som følge av å være trans og oppleve kjønnsdysfori. Men kastrasjon er ikke ønsket av alle, og kravet om det i seg selv var et statlig overgrep.

Kravet om kastrasjon gjaldt fra 1979 til 2016. Rundt 500 nordmenn ble utsatt for praksisen – en praksis som altså opphørte med innføring av lov om endring av juridisk kjønn for 10 år siden.

Graf 1 – utvikling – antall folk som har endret juridisk kjønn i Norge fra 2016 til 2026. Tall innhentet av FRI fra Skatteetaten.

Da loven kom, spekulerte mange på at det ville komme en liten flom av mennesker som ønsket å endre juridisk kjønn, etter at lovproppen i demningen ble fjernet, samt at antallet deretter ville synke. Det skjedde ikke. Det kom ingen dramatisk økning fra år til år eller om en sammenligner 2016 med 2026 – se graf 1.

Ingen eksplosiv og bekymringsfull utvikling ift tenåringsjenter

Kritikere av loven og bekymrede røster, spesielt i KrF-kretser, har lenge hardnakket hevdet at det er en eksplosiv og bekymringsfull utvikling som viser at det er spesielt mange tenåringsjenter som søker helsehjelp som følge av å være trans og oppleve kjønnsdysfori. Det stemmer heller ikke – se henvisningstallene til den nasjonale behandlingstjenesten for kjønnsinkongruens ved OUS (graf 2, under).

Graf 2 – utvikling – antall henviste barn og unge til den nasjonale behandlingstjenesten for kjønnsinkongruens ved OUS fra 2019 til 2025. Tall fra behandlingstjenestens egne årsrapporter.

Det er faktisk voksne transkvinner (altså de registrert som menn ved fødsel), som er den største gruppen, med god margin.

I 2025 var det 53.65% transkvinner mot 46.35% transmenn (de registrert jente ved fødsel), og de tallene er tilnærmet like hvert eneste år bakover i tid også (graf 3, under).

Graf 3 – utvikling – antall henviste voksne til den nasjonale behandlingstjenesten for kjønnsinkongruens ved OUS fra 2019 til 2025. Tall fra behandlingstjenestens egne årsrapporter.

Videre viser henvisningstallene på alle aldre at kjønnsbalansen blir tilnærmet helt lik (graf 4).

Graf 4 – utvikling – antall henviste alle aldre til den nasjonale behandlingstjenesten for kjønnsinkongruens ved OUS fra 2019 til 2025. Tall fra behandlingstjenestens egne årsrapporter.

Kjønnsbalansen i antallet som har endret juridisk kjønn (graf 1) støtter også dette, med en forskjell på bare ti mellom menn og kvinner.

Import av faktafeil og frykt

– Det som er alvorlig og som burde bekymre toneangivende politikere eller bekymrede foreldre, er at det foregår en dramatisk endring i samfunnsdebatten og i sosiale medier om transpersoner liv som er ødeleggende. En argumenterer med at en vet for lite og at “føre-var” prinsippet må følges når behandling og tiltak for å forbedre helsehjelpen diskuteres. I dette kombineres intensjonelt faktafeil med frykt – og dette gjør man til tross for at alle de store, godt dokumenterte og anerkjente studiene på feltet konkluderer med at tidlig, god og rett helsehjelp faktisk redder liv, sier leder av FRI, Stephen Adom. 

Se faktaboks nederst for relevant forskning.

Leder av FRI, Stephen Adom. Foto: PRJ/FRI.

Lytt til de få av oss dette gjelder

– Vi ber med dette om at politikere i Norge stopper opp, ser på tallene (både de vi her presenterer, og fra forskningen), på ordentlig – og lytter til de få av oss dette gjelder. Om ikke annet håper vi disse tallene kan bidra til noe mer ro i «samtalene» om våre liv nå som vi går inn i pride-måneden juni, men vi håper igjen så inderlig at norske politikere besinner seg i jakten på velgere, ser på fakta og viser hensyn. For de av oss som er trans vil, som alle andre, stort sett bare leve og eksistere i fred, ha tilgang til den beste helsehjelpen en kan få, betale vår skatt og selvsagt også feire pride, sier Christine Marie Jentoft, rådgiver på kjønnsmangfold i FRI.

Christine Marie Jentoft, rådgiver på kjønnsmangfold i FRI. Foto: FRI.

Inviterer til feiring av loven på Salt, pluss etterfest i Pride-huset

Lørdag 30. mai 2026 er det nøyaktig 10 år side Stortinget skrotet kastreringskravet for transfolk. Dette feirer FRI på Salt i Oslo med festmarkering og samtaler:

Velkommen til feiring 30. mai 2026 – 10 år med rett til rett kjønn.

Bekreftede deltakere til panelsamtaler på Salt, lørdag 30. mai 2026:
– Tone Trøen (Stortingsrepresentant Høyre)
– Bjørn-Kristian Svendsrud (Stortingsrepresentant Fremskrittspartiet)
– Stian Amadeus Antonsen (SV – Sosialistisk Venstreparti)
– Patricia Kaatee (Amnesty International Norway)
– Luca Dalen Espseth (da i LLH, nå i Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens)
– Elias Halvordsrud (tidligere leder Skeiv Ungdom )
– Christine Marie Jentoft og Marianne Gulli fra FRI leder hver sin samtale.

Detaljer og mer informasjon – bli med på feiring og fest!

Pride-husetStorgata 41, Oslo

2026lør30mai19:00Etterfesten: 10 år med rett til rett kjønn Pride-huset, Storgata 41, Oslo19:00 ArrangørFRI Oslo og VikenPKI Norge – Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens

Arrangementsdetaljer

Lørdag 30. mai er det 10 år på dagen siden Stortinget skrota kastreringskravet for transfolk. Dette vil FRI, PKI og Skeiv Verden gjerne feire i

Arrangementsdetaljer

Lørdag 30. mai er det 10 år på dagen siden Stortinget skrota kastreringskravet for transfolk. Dette vil FRI, PKI og Skeiv Verden gjerne feire i godt lag!

Enten du kommer fra markeringen på Salt tidligere på dagen eller rett til festen, er du velkommen til å feire anledningen med oss på Pride Huset!

:

Sjekk ut 10-års markeringen og programmet på Salt på dagtid

// ETTERFESTEN // PRIDE HUSET – TILGJENGELIG FOR RULLESTOL

19:00 Dørene åpnes

19:45 Apeller v/ Christine Jentoft-Teigland (FRI) og Frende Lorentzen (PKI)

20:30-22:30 Ida Søndrol (DJ-set)

22:30-01:00 Lnua (DJ-set)

VI SES!

Adresse: Storgata 41, 1. etasje.
ID: 18+

Screenshot

mer

Del dette arrangementet

Dato/tid

30. Mai 2026 19:00

Hvor

Pride-huset

Storgata 41, Oslo

CalendarGoogleCal

Få også med deg:

Fering: 10 år med rett til rett kjønn

30. Mai 2026 13:00 - 16:00

Faktaboks:

• Doyle, D.M., Lewis, T.O.G. & Barreto (2023) – en systematisk gjennomgang av 46 relevante artikler viste at kjønnsbekreftende behandling konsekvent gir bedre psykososial funksjonsevne, reduserer symptomer på depresjon og psykologisk ubehag. Studien viser ubestridelig at kjønnsbekreftende medisinsk behandling og støtte for sosial transisjon i barndommen har vist seg å korrelere med bedre liv for barn og unge.
• Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår. Resultater fra spørreundersøkelsen 2020 (2021) viste at  69% til 76% av transpersoner hadde hatt selvmordstanker i løpet av livet, mot 56% av cispersoner.  Rapporten visete at 30 % til 34% av transpersoner svarte bekreftende på selvmordsforsøk i løpet av livet, mot 12% blant cispersonene.
• Connolly et al. (2016) – en gjennomgang av 15 studier publisert mellom 2011 og 2016 viste at transungdom oftere sliter med depresjon, selvskading og selvmordsatferd enn andre.
• US Trans Survey, den største spørreundersøkelsen på feltet (2022), med 93 329 respondenter, viser at nesten alle respondentene (94%) var litt eller mye mer fornøyd med livet etter sosial transisjon, til tross for faktorer som lite støtte fra familie, høy andel av fattigdom, høy grad av trakassering og diskriminering.

Intersex? DSD? Variasjon i kroppslig kjønnsutvikling? Likestillingsstiftelsen KUN og FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold søker deltakere til et brukerutvalg i prosjektet «Intersex i Norge – et nettverks-, kunnskaps- og informasjonsprosjekt».

Med intersex mener vi personer født med kjønnskarakteristikker (reproduktive organer, hormonell struktur og/eller nivåer og/eller kromosomale mønstre) som ikke passer til den typiske medisinske definisjonen av manns- eller kvinnekropper.

Prosjektet «Intersex i Norge» skal bidra til flere samlingsarenaer for intersexpersoner og mer kunnskap om hvordan det er å være intersex / ha variasjon i kroppslig kjønnsutvikling i Norge. Prosjektet vil utforske hvilke erfaringer og utfordringer intersexpersoner møter, og hvordan offentlige tjenester og samfunnet ellers kan bli mer inkluderende og likeverdige. Brukerutvalget skal bidra med erfaringer, innspill og råd gjennom hele prosjektperioden. Vi ønsker at prosjektet skal være forankret i erfaringene og perspektivene til personer som selv er intersex / har variasjon i kroppslig kjønnsutvikling.

Brukerutvalget vil blant annet:

• gi innspill på prosjektets aktiviteter og prioriteringer
• bidra til utvikling av spørreundersøkelse
• gi innspill på språk, formidling og temaer på informasjonsarbeid
• gi innspill på hvordan prosjektet kan oppleves relevant, trygt og inkluderende

Vi ønsker kontakt med personer som:

• Er intersex / har variasjon i kroppslig kjønnsutvikling. Du trenger ikke selv å identifisere deg med intersexbegrepet for å delta, men begrepet intersex vil bli brukt i prosjektet som samlebegrep.
• Ønsker å bidra med erfaringer, perspektiver og refleksjoner

Vi ønsker et mangfold i alder, kropp, kjønnsidentitet, funksjonsevne, geografi, bakgrunn og erfaringer. Diagnose er ikke nødvendig, og vi vil ikke be deg opplyse eller bevise spesifikke diagnoser for å delta. Det er ikke nødvendig med erfaring fra organisasjonsarbeid eller brukerutvalg fra før.

Brukerutvalg vil møtes digitalt 3-4 ganger i halvåret. Fysiske møter vil bli arrangert ut i fra økonomiske muligheter, og medlemmer av brukerutvalget vil i så fall da få reise og opphold dekket av prosjektet. Møtene vil finne sted i Oslo eller Bergen. Du kan bo hvor som helst i Norge og delta på prosjektet. Du kan også delta om du er bosatt i utlandet og har tilknytning til Norge, men du vil da ikke få reisedekning til fysiske møter.

Det vil bli lagt vekt på trygge rammer, konfidensialitet og god tilrettelegging. Navnet ditt vil ikke stå på prosjektet med mindre du ønsker det selv.

Interessert?

Fyll ut dette interesseskjemaet. Informasjonen vil bli behandlet strengt konfidensielt. Du kan også ta kontakt direkte dersom du har spørsmål eller ønsker en uforpliktende prat.

Vi gleder oss til å høre fra deg!

Mvh
Christine Marie Jentoft-Teigland, FRI – Foreningen for kjønns- og sekualitetsmangfold (christine@foreningenfri.no) og Viljar Eidsvik, Stiftelsen KUN, (viljar.eidsvik@kun.no)

Tar med oss grunnen til at vi feirer og markerer.

Grunnene til at vi fremdeles må være synlige og fortsette arbeidet for alle skeives rettigheter, helsetilbud og levekår for både unge og eldre skeive.

En “liten” gjennomgang

20. mai 1950 ble vi altså stiftet – da ved navnet Det norske forbundet av 1948 (DNF-48) og tillitsvalgte arbeidet i en kontekst hvor vi var kriminelle under straffelovens paragraf 213.

Likevel ga de tidligste frontkjemperne ut en ut internavis til medlemmer. Og vi lagde, da som nå, trygge, sosiale møteplasser – hemmelige fester og tilstelninger, men bedrev også noe utadrettet arbeid.

I 1953 kom et lovforslag som ønsket å innskrenke møteretten blant homofile. Det ble ikke lov. Og Kirkemøtet mente samme år at skeive var en samfunnsfare av verdensdimensjoner. Det var åpenbare grunner til at diskresjonskulturen var rådende.

1965: DNF-48 – også kjent som “Forbundet” – gjør internavisa om til det utadrettede bladet OSS, som kom ut for salg sommeren samme år som det første radioprogrammet om homofili på NRK.

1969: Skeives rettighetskamp i Norge og internasjonalt tiltok i styrke etter Stonewall-opprøret i New York i 1969. Pride ble denne natten født av opprør.

1970: DNF-48 utgir boken ´§ 213 – Onde eller nødvendighet?´ som ledd i arbeidet med å få homoseksualitet avkriminalisert i Norge.

1972: Straffelovens paragraf 213 oppheves – etter mye arbeid av vår forening over mange år – og skeive var med det ikke lenger regnet som kriminelle.

1972, 73 og 74: DNF-48 arrangerer de første pride-lignende markeringene i Norge i 1972/73 (i Bergen) og i 1974 (i Oslo)

1977: Norsk Psykiatrisk Forening opphevet homoseksualitet som sykdomsdiagnose.

1979: Fulle rettigheter ble innført for homofile i forsvaret.

1982: Sosialdepartementet fjernet homofili som sykdomsdiagnose.

1992: 29. november ble LLH dannet ved at DNF-48, fellesorganisasjonen for homofil bevegelse og Arbeidsgruppe for homofil frigjøring ble sammenslått.

1993: Som det andre landet i verden innførte Norge registrerte partnerskap.

2006: LLH vedtar på sitt landsmøte at organisasjonens engasjement også skal omfatte transpersoner.

2008/2009: Felles ekteskapslov, assistert befruktning og adopsjonsprøvingsrett for lesbiske og homofile vedtas i Stortinget. Lovendringene trådte i kraft 1. januar 2009.

2010: Friskmelding: Fetisjisme og sadomasochisme blir tatt ut av sykdomslisten i Norge.

2016: LLH skifter navn og blir til FRI – foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold på landsmøtet 1. april.

2016: Lov om retten til endring av juridisk kjønn trer i kraft. Samme år sier Kirkemøtet ja til likekjønnet ekteskap og det vedtas å lage en ny supplerende liturgi.

2020: Transpersoner gis vern i straffeloven mot hatefulle ytringer på grunn av kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet. Straffeloven § 185.

2023: Konverteringsterapi forbudt ved lov (og enkelte i KrF snakker allerede om at en burde skrote denne loven).

Verdt å kjempe for. Verdt å forsvare.

Dette er kun en kort gjennomgang av resultater av det organiserte arbeidet til “homolobbyen”.

Det som er sikkert er at gjennom 76 år med skeiv, organisert frigjøringskamp har vår skeive bevegelse, som har bestått av utallige tillitsvalgte, frivillige i arbeidsgrupper, utvalg og mer, brukt utallige timer, deler eller hele sine liv på å gjøre samfunnet til det gode, inkluderende Norge vi har i dag. Hvor vi har retten til å være frie.

Dette er verdt å kjempe for. Verdt å forsvare.

Samtidig fortsetter kampen. FRI fortsetter å jobbe for å bedre skeives levekår 365 dager i året. Og så lenge forskning om og levekårene viser at skeive som gruppe er mer utsatt for diskriminering, hets, psykisk uhelse og så videre, trenger vi mer åpenhet, synlighet og kunnskap, ikke mindre.

Vi håper du blir med på laget – og står opp for retten til å være fri!

• Bli medlem!
• Bli med som fast giver!
• Eller kjøp et produkt i vår lille nettbutikk!

Hvert år under Oslo Pride deler FRI Oslo og Viken ut Æresprisen og Frydprisen, sammen med en jury bestående av representanter fra det skeive miljøet i Oslo!

Side sist oppdatert: 26. mai 2026. Bildet over: Æresprisen-vinner 2020 Guro Sibeko. Foto: Kari Helena Kvandal/Oslo Pride.

Det skeive miljøets egne priser har lang og ærverdig tradisjon og vår oversikt strekker seg tilbake til 80-tallet. 

Æresprisen deles ut til noen som på en utmerket måte har gjort en særskilt innsats for skeive personers stilling i det norske samfunn.

Frydprisen deles ut til en eller flere personer eller en organisasjon som har gjort seg fordelaktig bemerket i samfunnet og i mediene til det gode for alle som bryter med samfunnets normer for kjønn og seksualitet det siste året.

Hvem mener du fortjener heder og ære?

NOMINER DINE KANDIDATER TIL PRISENE FOR 2026 HER! 

Juryen i 2026 består av representanter fra FRI Oslo og Viken, Skeiv Verden, Skeiv Ungdom, PKI – Pasientorganisasjonen for Kjønnsinkongruens, sammen med fjorårets prisvinnere, Landsforeningen for skeive funkiser og Christine Marie Jentoft Teigland.

Frydprisen har blitt utdelt siden tidlig/midten av åttitallet, og Æresprisen siden tidlig på nittitallet. Listen vår her er det vi har klart å grave fram per tid. Sitter du på relevant informasjon vil vi gjerne høre fra deg – send oss en e-post: hei@friosloviken.no.

Tidligere vinnere:

2025:

Frydprisen til Landsforeningen for skeive funkiser

Årets frydpris går til Landsforeningen for skeive funkiser for deres systematiske arbeid for synliggjøring, bedre levekår og bedre inkludering av en utsatt dobbeltminoritet, i både det skeive miljøet og i funkismiljøet. Organisasjonen har også gjort seg til en viktig ressurs for sine medlemmer, så vel som andre organisasjoner og prider i deres arbeid for å bli mer tilgjengelig og inkluderende. 

Æresprisen til Christine Marie Jentoft Teigland

Årets ærespris går Christine Marie Jentoft Teigland for hennes mangeårige innsats som transaktivist. Hun har med raushet, humor, tydelighet, åpenhet, modighet og varme, delt av sin kunnskap og levde erfaring for å gjøre samfunnet bedre for transfolk og skeive generelt – både i Norge og internasjonalt.

Les mer om prisutdelingen her.

2024:

Æresprisen til Skeiv Ungdom og Aasmund Robert Vik

Årets ærespris gikk til SKEIV UNGDOM og Aasmund Robert Vik.

Frydprisen 2024 gikk til pedagogen Remi Johansen Hovda (Nabi Yeon Geisha).

Les mer om prisutdelingene 2024 på Blikk. 

2023:

Æresprisen gikk til Støttegruppa 25. juni.

Frydprisen gikk til Stiftelsen Skeivt Kunst og kultursenter (SKOKS)

Les mer om prisutdelingene 2023 på Blikk.

2022:

Arne Kielland mottok Æresprisen 2022.

Fotballpresident Lise Klaveness mottok Frydprisen 2022.

Les mer om prisutdelingene 2022 på Blikk.

2021:
Oslo Fagottkor mottok Æresprisen 2021.

Fydprisen 2021 ble tildelt Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens (PKI).

Les mer om 2021-prisene her!

2020:
Æresprisen 2020 ble tildelt Guro Sibeko.

Frydprisen 2020 ble tildelt Hverdagsskeiv.

Les mer om prisene fra 2020 på Blikk.no.

2019:
Æresprisen i 2019 ble tildelt Reidar Engesbak.

Frydprisen i 2019 ble tildelt Helsestasjonen for kjønn og seksualitet.

Les juryens begrunnelser for 2019-prisene her.

2018:
Æresprisen 2018 gikk til HivNorge

Frydprisen 2018 gikk til biskopen i Oslo, Kari Veiteberg.

Les mer om prisene i 2018 her.

2017:
Æresprisen 2017 ble tildelt Esben Esther Pirelli Benestad.

Frydprisen i 2017 gikk til NRK-serien Skam.

2016:
Æresprisen 2016 ble tildelt Kim Fangen.

Frydprisen 2016 gikk til SEIF – Selvhjelp for Innvandrere og Flyktninger.

2015:
Luca Dalen Espseth mottok Æresprisen 2015.

Skeivt Arkiv ble tildelt Frydprisen 2015.

2014:
Æresprisen 2014 gikk til Blikk.

Frydprisen 2014 gikk til Amnesty International Norge.

2013:
Æresprisen 2013 gikk til generalsekretær i Skeiv Verden, Susanne Demou Øvergaard.

Frydprisen 2013 gikk til Svolvær menighet.

2012:
Æresprisen 2012 ble tildelt Hanne Børke-Fykse.

Frydprisen 2012 gikk til Kristin Halvorsen.

2011:
Æresprisen 2011 gikk til Kulturleder ved Aksept Svein Fuglestad.

Frydprisen 2011 gikk til Akershus Fotballkrets.

2010:
Æresprisen gikk til Kari Folvik.
Frydprisen gikk til Marion Arntzen, Harald Sundby og “Jentene på Toten”.

2009:
Æresprisen gikk til André Oktay Dahl og Anette Trettebergstuen.
Frydprisen gikk til LO.

2008:
Æresprisen gikk til Kjell Erik Øie.
Frydprisen gikk til Magnhild Meltveit Kleppa.

2007:
Æresprisen gikk til Erling Lae.
Frydprisen gikk til Naturhistorisk Museum.

2006:
Æresprisen gikk til Gaysir.
Frydprisen gikk til biskop Rose Marie Køhn.

2005:
Æresprisen gikk til Rolf Angeltvedt i Helseutvalget – sammen for bedre homohelse.
Frydprisen gikk til Oslo Bispedømmeråd.

2004:
Æresprisen gikk til Åpen Kirkegruppe.
Frydprisen gikk til Wenche Foss.

2003:
Æresprisen gikk til Svein Skeid.
Frydprisen gikk til J-DIVA Gry Jannicke Jarlum.

2002:
Æresprisen gikk til Virusgruppa.
Frydprisen gikk til Shabana Rehman.

2001:
Æresprisen gikk til Sissel Hansen og Marianne Larsen, Potpurriet.
Frydprisen gikk til Karita Bekkemellem.

2000:
Æresprisen gikk til Brita Møystad Engseth.
Frydprisen gikk til Kronprins Haakon.

Æresprisen før 2000:

1999: Arne Walderhaug
1998: Turid Eikvam
1997: Skeive filmer
1996: Per Kristina Roghell
1995: Kjell Erik Øye
1994: Terje Stømdahl
1993: Kim Friele
1992: Karin Enderud

Valget ble gjort av generalforsamlingen i Oslo Pride, tirsdag 19. mai. Styreleder i Fri Oslo og Viken Marianne Gulli er fornøyd med utnevnelsen:

– Vi i FRI Oslo og Viken er veldig glade for å få Anette som styreleder for Oslo Pride. Med sin brede erfaring og tilknytning til den organiserte skeive bevegelsen er hun særlig godt egnet til å forvalte de verdiene som både FRI og Oslo Pride jobber etter.

– Pride har alltid vært og skal fortsette å være et viktig virkemiddel i den politiske kampen for skeives rettigheter i Norge, og Oslo Pride sin legitimitet ligger i forankringen hos den skeive bevegelsen. Vi håper og tror at Anette med sin bakgrunn kommer til å forvalte dette ansvaret på en god måte, både gjennom å videreutvikle Oslo Pride til det beste for sitt formål, så vel som å ivareta den gode relasjonen mellom FRI og Oslo Pride, og hele den skeive bevegelsen. Vi gleder oss til veien videre, forteller Gulli.

Trettebergstuen overtar etter Arnesen

Samtidig avsluttes et langt kapittel når Lars Arnesen nå går av som styreleder etter 3 år som styreleder og totalt 13 år i Oslo Prides styre.

– Vi vil også benytte anledningen til å takke Lars Arnesen for sin formidable innsats som styreleder de siste tre årene, en periode preget av en utrolig utvikling som vi alle kan være enormt stolte av. Vi er glade for at Lars blir med Oslo Pride videre gjennom sitt internasjonale engasjement, og ønsker han ellers masse lykke til videre, sier Marianne Gulli.

• Les pressemeldingen fra Oslo Pride.

– Vi har det ikke så bra. Det er ganske hardt, faktisk, må jeg innrømme, når jeg forteller om det her og nå. Men, vi tilpasser oss. Vi prøver å leve, samtidig som vi kjemper for vår frihet og for menneskerettigheter, sier Stanislava Petlytsia, som jobber i organisasjonen Sphera.

Fredag 23. april 2026 arrangerte FRI, i samarbeid med to skeive organisasjoner i Estland, Oslo-besøk for Stanislava Petlytsia og Anastasia Anhelova fra den ukrainske organisasjonen Sphera.

Sphera holder til Kharkiv, Ukrainas nest største by med 1,4 millioner innbyggere. Byen øst i landet ligger bare noen mil fra den russiske grensen – og fra frontlinjene.

Om å arrangere pride i t-banetunnelene 

Stanislava og Anastasia forteller om den umiddelbare frykten da Russland startet fullskalainvasjonen.
Om planene de hadde for å slette alle registre som organisasjonen deres har, dersom byen deres skulle falle under russisk kontroll.
Om de første 40 dagene, da de levde konstant i bomberommene.
Om normalisering av det å leve med og under krig.
Om det absurde, men også fine ved å arrangere pride i t-banetunnelene under byen, i ly for bomberegnet.
Om å etablere sitt eget hus – «Pride Hub», midt i krigen, som gir både fysisk og psykisk trygghet.
Om å lage Pride i Lviv (vest i landet) for første gang i år, som Feminist Workshop sammen med andre organisasjoner planlegger for, og som Sphera støtter fullt ut.
Om kvinnemarsjer og om pride med bilkortesje – for fort å kunne komme i dekning.
Og om kona til Stanislava, som er soldat og ved frontlinjen.

Fortsetter kampen – midt i bomberegnet

Da Russland startet fullskalainvasjonen av Ukraina i 2022, ble Kharkiv brutalt rammet. Barnehager, skoler, sykehus og boliger ble bombet – uten hensyn til sivile liv.

Nå, fire år etter, er ødeleggelser og død som følge av droneangrep, artilleri og missiler «hverdagskost».

Midt i dette fortsetter Sphera kampen – de har samlet kvinnebevegelsen og den skeive bevegelsen i Kharkiv og var med å starte Kharkiv Pride.

De lager trygge møteplasser, jobber for synlighet og mobiliserer til aktivisme – nå også i sitt nye hus «Pride Hub» – som har stålforsterkede dører, vinduer og tak – og dermed også fungerer som bomberom.

I 20 år har Sphera kjempet for skeive og kvinners rettigheter i regionen der russisk påvirkning og innflytelse var og er reell, og der motstanden ofte har vært hard. Men, til tross for gjentatte angrep fra homofiendtlige grupper, og til tross for krig, har Sphera nektet å gi opp.

Etter fullskalainvasjonen har de også utvidet sitt arbeid: De samles inn klær, penger, det gis humanitær støtte og, ikke minst, Sphera løfter fram de særegne utfordringene skeive soldater og sivile står i under krigen.

Takker for all støtte fra Norge

Samtidig kjemper Spehra for en partnerskapslov i Ukraina.

Dette kravet, forteller Stanislava og Anastasia, er i ferd med å få økende støtte i befolkningen etter hvert som flere og flere får øynene opp for at skeive kjemper i frontlinjen, som Stanislavas kone.

Som FRI fortalte om tidligere i år, kjempes det nå også mot et nytt lovforslag i det ukrainske parlamentet – et forslag som vil begrense ekteskap til kun å gjelde personer av ulikt kjønn. Lovforslaget fratar likekjønnede familier rettslig anerkjennelse, ugyldiggjør familier med transpersoner og opprettholder forbudet mot adopsjon for likekjønnede par. I tillegg vil Stanislava og hennes kone, som altså kjemper ved fronten, miste selvsagte rettigheter for alle som tjenestegjør for landet sitt i krigen, dersom den nye loven ikke stoppes.

FRI står, sammen med flere sivilsamfunnsaktører i Norge, i solidaritet med skeive i Ukraina. Lovforslaget, som skal opp til behandling i de ukrainske parlamentet innen kort tid, representerer et klart tilbakeskritt når det gjelder rettsstat og menneskerettigheter.

Lovforslaget er uforenlig med Den europeiske menneskerettskonvensjon, Den europeiske menneskerettsdomstolens rettspraksis om likhet, familieliv og ikke-diskriminering, samt EUs forhandlingskrav under kapittel 23 og andre sentrale dokumenter som er avgjørende for Ukrainas vellykkede europeiske integrasjon, herunder København-kriteriene for EU-medlemskap.

Stanislava og Anastasia er takknemlige for støtten fra Norge. Og sier at selv om det er mye motstand i det ukrainske samfunnet mot skeives rettigheter og eksistens, kjempes det videre, og at det er fremskritt.

////////

Mer info

• Sphera i Ukraina: www.sphere.org.ua
• Feminist Workshop i Ukraina: femwork.org/en/

FRIs søskenorganisasjoner i Estland:

• Estonian LGBT Association
• Estonian Trans Alliance.

• Les mer om FRIs internasjonale arbeid.

Når skeives rettigheter utfordres og er under press i land etter land – stå opp for retten til å være fri!

Vil du støtte FRIs internasjonale solidaritetsarbeid?

Bli medlem, støtt arbeidet som fast giver eller sjekk ut FRIs nettbutikk

Kjære alle sammen, gratulerer med dagen!

17. mai er dagen vi feirer demokratiet vårt. Vi feirer friheten, rettsstaten og menneskeverdet. Vi feirer alt det gode ved Norge. Vi feirer et samfunn bygget på ideen om at alle mennesker er født frie og like mye verdt.

Som kongen sa så godt i sin tale i 2016: “Nordmenn er jenter som er glad i jenter, gutter som er glad i gutter, og jenter og gutter som er glad i hverandre”.

Kjære alle sammen – hipp, hipp, hurra for 17. mai – Norges grunnlovsdag!

Dagen i dag er også den internasjonale dagen mot homo-, bi- og transfobi – IDAHOBIT. Kombinert med krig i Europa og IDAHOBIT, er 17. mai en dag som minner oss om at frihet aldri kan tas for gitt.

I 2026, rundt om i verden, ser vi også sterke antidemokratiske krefter vokse fram. Autoritære ledere, høyreekstreme bevegelser og religiøs fundamentalisme forsøker å begrense menneskerettigheter, kneble minoriteter og gjøre forskjeller mellom folk til et politisk våpen. Skeive blir igjen gjort til syndebukker. Demokratier utfordres innenfra.

Derfor hører kampen for skeives rettigheter uløselig sammen med kampen for demokratiet selv.

For demokratiet – det vi i dag feirer – måles ikke først og fremst i hvordan flertallet har det. Det måles i hvordan vi behandler minoriteter. Om mennesker får leve frie liv. Om staten beskytter den enkeltes verdighet, også når det blåser politisk motvind.

I Norge har vi kommet langt. Det skyldes modige mennesker som har stått opp for skeives soleklare menneskerettigheter og rettmessige plass i samfunnet før oss.

På denne dagen skal vi derfor ikke bare være stolte av landet vårt. Vi skal også forplikte oss til hverandre. Til et samfunn med plass til flere, ikke færre. Til solidaritet, fremfor frykt.

Frihet betyr at alle skal kunne leve åpne og trygge liv — uansett hvem man elsker eller hvem man er.

Det er verdt å feire. Og det er verdt å kjempe for.

Gratulerer med dagen.

Signert
– Stephen Adom,
leder av FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold

FRI – i arbeid for skeives rettigheter siden 1950.
Stå opp for retten til å være fri!

Foto: PRJ/FRI.

FRI er evig takknemlig for Vigdis´ innsats – og gratulerer med tildelingen av Oslo bys høyeste utmerkelse! Uten frontkjempere som Vigdis, hadde vår skeive frigjøringskamp i Norge aldri kommet så langt som den har kommet i dag.

Vigdis Bunkholdt ble FRIs første kvinnelige styremedlem i 1958, da hun kom inn i foreningen vår som da het DNF-48, på folkemunne “forbundet”, kun åtte år etter stiftelsesmøtet (20. mai i 1950).

Som pioner i vår skeive rettighetskamp kjempet Vigdis og hennes forbundsfeller mot både biskoper og Kirkemøtets makt – en makt som mente at skeive var en samfunnsfare av verdensdimensjoner.

Aktivt arbeid i en tid med «diskresjonskultur» 

Norske politikere og Kirken var klare i sin tale i møtet med vår forening på 1950-tallet.

I 1953 kom lovforslaget som ønsket å innskrenke møteretten blant homofile. Lovforslaget fra 53 ble ikke lov, og Kirkens skarpe tone mot skeive var en høylydt protest mot et forslag om å oppheve § 213 i Straffeloven (sex mellom menn var straffbart i § 213, med en strafferamme på opptil 30 dagers fengsel). Verdt å merke seg er at kvinner som hadde sex med kvinner ikke var nevnt av denne loven.

I barneårene til DNF-48 var «diskresjonskulturen» rådende. Samtidig jobbet foreningen vår – som FRI gjør den dag i dag – med alt fra trygge, sosiale møteplasser, synlighet og politisk påvirkning, men dette skjedde i et samfunn og en kontekst hvor man stod i reell fare for miste jobb, bopel og familie om en var åpne.

Straffelovens paragraf 213 ble først opphevet i 1972 – etter massivt arbeid av vår forening over mange år – og skeive var med det ikke lenger regnet som kriminelle.

I 1958 ble altså Bunkholdt styremedlem, og hun har vært aktiv i vår skeive frigjøringskamp siden. Selv den dag i dag er hun fremdeles aktiv.

Vigdis var bidragsyter i FRI Oslo og Vikens seniorutvalg (som leverte sin rapport i 2024).

I mai i fjor, 2025, tok Vigdis ordet i Vårt Land – og skrev en viktig tekst om skeive og kampen vi står i nå.

Vigdis og kona, Solveig, er forøvrig blant de mange fine stamgjestene på FRIs senior regnbuetreff i Oslo (se kalender med arrangement lenger ned).

FRI takker Vigdis for innsatsen gjennom alle disse årene.

Få har fortjent St. Hallvard-medaljen, Oslo bys høyeste utmerkelse, mer enn deg.

Vi er evig takknemlige for din innsats. Uten frontkjempere som deg, hadde den skeive frigjøringskampen i Norge aldri kommet så langt som den har kommet i dag.

Blikk: Vigdis fikk St. Hallvard-medaljen: – Viktig og svært fortjent

Styreleder i FRI Oslo og Viken, Marianne Gulli, sier til Blikk at utmerkelsen er både viktig og svært fortjent.

– Vi er utrolig takknemlige for det arbeidet Vigdis og andre gjorde før oss. Det er jo nettopp derfor vi kan leve tryggere og friere liv i dag, sier hen.

Tildelt æresmedlemskap i FRI
Gulli peker på at Bunkholdts innsats ikke bare handlet om homofiles rettigheter, men om frigjøring og likeverd for hele den skeive bevegelsen.

– Hun har alltid jobbet for at mennesker skal kunne leve hele og frie liv uten å bli sykeliggjort, kriminalisert eller mistenkeliggjort.

– Og det arbeidet er fortsatt direkte relevant i dag, enten det handler om transpersoners rettigheter eller kampen for likeverdige tjenester og vern mot diskriminering.

Les hele saken på blikk.no.

I 2022 ble Vigdis utnevnt æresmedlem av FRI – av landsmøtet i FRI.

I 2023 mottok Vigdis Kongens fortjenstmedalje for sitt virke som menneskerettighetsforkjemper og pioner i den skeive bevegelsen i Norge, samt for sitt livslange engasjement og virke som klinisk psykolog og bidragsyter til utvikling av barnevernfeltet i Norge.

St. Hallvard-medaljen er hovedstadens spesielle heder til personer som har gjort en verdifull innsats for Oslo kommune eller på annen måte gjort seg fortjent til byens påskjønnelse. Medaljen er Oslo bys høyeste utmerkelse og navnet er hentet fra byens skytshelgen, St. Hallvard.

Kommende regnbuetreff for voksne og skeive seniorer

I en sak på TV2.no 5. mai 2026 viser kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun til et «strammere økonomisk handlingsrom» og varsler kutt i støtte til gode tiltak fremover. Det er et politisk valg – ikke en naturlov.

FRI er tydelige: Som vi har understreket i møter med regjeringen det siste året, må Norge i 2026 og de kommende årene være et land som aktivt forsvarer skeives rettigheter og frihet – ikke nedprioriterer dem.

Skeives rettigheter er under press internasjonalt, og det er krig i Europa. Samtidig flommer en ytre høyre-bølge over Vesten – også her hjemme. Og i en slik situasjon er ikke tiden inne for å svekke sivilsamfunnet og frivilligheten, men for å styrke det. FRI mener antirasistisk, feministisk og skeivt menneskerettighetsarbeid er en del av samfunnets beredskap.

Vi trenger mer kunnskap – ikke mindre

For forsvar av Norge handler om mer enn militær kapasitet. Det handler om hvilke verdier vi faktisk er villige til å forsvare: Retten til å være den man er, og elske hvem man vil.

Vi trenger mer kunnskap – ikke mindre. Mer kunnskap om konsekvensene av terror og om hva som driver radikalisering. Vi trenger at Støttegruppa 25. juni minner oss på hva slags samfunn vi ønsker å være. Dette er nettopp det Støttegruppa 25. juni kan og vil bidra med i prosjektet som nå ikke får støtte av Kunnskapsdepartementet.

Vi har stått i dette før. Etter terrorangrepet 22. juli 2011, angrepet på Al-Noor-moskeen i 2019 og skytingen under Pride i 2022, svarte vi med mer åpenhet, mer demokrati og mer kunnskap. Det svaret gjelder fortsatt. Alt annet vil være et tilbakeskritt.

FRI forventer at regjeringen intensiverer – ikke nedskalerer – innsatsen

Å forsvare Norge og våre verdier betyr å beskytte skeiv kjærlighet, rettigheter og trygg deltakelse i demokratiet.

Demokrati, menneskerettigheter og kunnskap koster. Men alternativet koster mer.

FRI forventer at regjeringen intensiverer – ikke nedskalerer – innsatsen mot radikalisering og utenforskap de kommende årene. Vi ber regjeringen med dette ta budsjettgrep for å forsvare det åpne, inkluderende samfunnet vi er så stolte av i Norge. At regjeringen prioriterer opp hele det skeive feltet – og at vi kollektivt står opp for retten til å være fri i både ord og handling.

Det må vi ha råd til. Spørsmålet er ikke om vi har råd – men om vi har råd til å la være.

Signert,
Stephen Adom,
leder av FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold