Hjemmeinseminasjon

Foto: DeathtoStock

Å bli gravid ved å gjennomføre inseminasjonen selv hjemme, betyr at man kan bruke sæd som doneres fra en person man selv velger. De som ønsker eller trenger bistand av helsepersonell ved inseminasjon må gå gjennom de offentlige systemene, og kan ikke velge donor fritt.

De som velger å bli foreldre via hjemmeinseminasjon  må selv ta ansvaret for at dette gjennomføres på en trygg og hygienisk måte. Hjemmeinseminasjon innebærer en risiko for overføring av seksuelt overførbare infeksjoner. Derfor må den som donerer sæden sjekke at hen ikke er smitteførende før sæden avgis.

Det er bare mulig å ha maksimalt to juridiske foreldre i Norge i dag.  Den som bærer frem barnet vil være den ene forelderen. Om hen er gift og ektefellen kan være biologisk forelder er ektefellen automatisk forelder, etter pater est-regelen. Disse vil da ha det juridiske foreldreansvaret sammen. Hvis den som bærer frem barnet ikke er gift, eller ektefellen ikke kan være biologisk forelder, vil den som har donert sæden bli juridisk forelder, hvis myndighetene vet hvem denne personen er.

Vi vet at det er vanlig at par inngår avtale med en man kjenner om å donere sæd, der avtalen går ut på at den som donerer ikke skal ha foreldreansvar. Den som ikke bærer frem barnet i paret ønsker da ofte etter vår erfaring også å ha juridisk foreldreansvar, og må da søke om stebarnsadopsjon hvis pater-est-regelen ikke er gjeldende. 

I utgangspunktet er det sånn at for å kunne søke om stebarnsadopsjon så må man ha oppfostret barnet i minst 5 år og har, eller har hatt, en foreldrerolle for barnet frem til barnet fyller 18 år. Det kan gjøres unntak fra kravet om oppfostringstid hvis det er særlige grunner til det. Bufdir skriver dette på sidene sine om unntak fra kravet om fem års oppfostringstid: 

«Kravet til at forholdet mellom barnet og den som ønsker å stebarnsadoptere skal ha vart i noe tid kan fravikes når søknaden gjelder stebarnsadopsjon av nyfødte barn i lesbiske parforhold. Forutsetningen for dette er at parforholdet deres er stabilt, at barnet er planlagt i familien, og at det ikke har vært mulig å fastsette farskapet. Dette vil være tilfellet dersom barnet er unnfanget ved assistert befruktning med ukjent donor.» 

Erfaringen vår er at det ikke gjøres unntak for de av oss som har fått donert sæd fra noen man selv kjenner. Det betyr at selv om avtalen med den som donerer sæd er at hen ikke skal ha foreldreansvar, og selv om man oppfyller forutsetningene ellers fra Bufdir over, så vil man ikke få stebarnsadoptere.

Vi kjenner til at noen velger å si til myndighetene at de ikke vet hvem donor er for å få lov til å stebarnsadoptere. I utgangspunktet sier loven at man har plikt til å opplyse hvem den andre som er biologisk opphav til barnet er, men denne plikten sanksjoneres ikke hvis den brytes.