Natt til 25. juni i år ble to personer drept. Over 20 ble skadd, flere av dem alvorlig. Saken etterforskes som terror.
Hendelsene denne natten var en svært traumatisk opplevelse for alle som identifiserer seg som skeive, våre nærstående og våre allierte. Vi opplever at man har glemt å se på erfaringer myndighetene gjorde seg etter 22. juli-terroren – og hvilken oppfølging berørte har behov for i ettertid.
Det er opprettet et utvalg som skal evaluere politiets håndtering etter skytingen i Oslo. Vi som organisasjon er ikke blitt kontaktet av helsemyndighetene om hvordan vi opplever deres innsats og oppfølgingen. Vi har derfor en ønskeliste til helseminister Ingvild Kjerkol for 2023.
Det er rundt 260 fornærmede fra masseskytingen. 260 personer som trenger tilgang på informasjon om hva som skjer og hvilke rettigheter de har. Mest sannsynlig også tett oppfølging av helsepersonell.
I tillegg er det totale antallet berørte etter masseskytingen mange flere siden hendelser som denne påvirker alle skeive i vårt samfunn. Skytingen har vært med på å øke usikkerheten blant skeive og det minoritetsstresset vi kjenner på daglig. En del av stresset økes ved at flere skeive ikke har fått den hjelpen de trenger etter å ha blitt utsatt for dette terrorangrepet.
Flere av de berørte som var til stede under skytingen på London Pub opplever ettervirkninger som i varierende grad går ut over deres psykiske helse og daglige liv. Da det i juli i år ble klart at regjeringen ikke bevilget ekstra midler til å følge opp ofrene etter terrorhendelsen, mener vi at det uttrykker en manglende forståelse for hvor traumatiserende dette er – både for de involverte og ikke minst; for skeive som minoritet.
Det har vært forsøk på å tilby hjelp fra kommunalt nivå, for eksempel i Oslo. Men også her varierer bistanden fra bydel til bydel. Flere i førstelinja er ærlige på at de verken har traumekompetanse eller kompetanse på kjønns- og seksualitetsmangfold. Da er det ikke rart om ett av rådene du får er å søke støtte hos kjæresten din.
Intensjonen er god, men det stor sjanse for at kjæresten din også er rammet av skytinga den 25. juni.
Da vi spurte politisk ledelse i Helsedepartementet om hvordan myndighetene kunne bistå de av oss som bor andre steder enn Oslo, fikk vi som svar at alle kunne oppsøke sin lokale fastlege og spesialhelsetjeneste.
Det vi ikke fikk svar på var hva de av oss som ikke var åpne kunne få av støtte med det nevnte helsetilbudet.
FRI og andre interesseorganisasjoner for den skeive storfamilien kan bistå med møteplasser. Det ligger mye medisin i fellesskapene vi tilbyr. Men det er myndighetene sitt ansvar å få i stand en overordnet koordinering for ivaretakelse og støtte etter masseskytingen den 25. juni.
Nesten seks måneder senere er det mange av ofrene og de berørte som fortsatt ikke er blitt kontaktet eller har fått tilstrekkelig oppfølging. Det haster derfor å få på plass nødvendig bevilgning og tiltak slik at de som trenger hjelp til å bearbeide denne traumatiske hendelsen kan komme i gang snarest mulig.
Vi håper at noe av det første som skjer i 2023 er at sentrale myndigheter tar en koordineringsrolle og bevilger økonomisk støtte. Det må på plass et tilbud og en oppfølging slik at berørte etter masseskytingen under Pride 2022 sikres et fullverdig, oppsøkende og tilgjengelig hjelpeapparat.
For det andre må det være en proaktiv oppfølging, slik at alle som definerer seg som berørte etter masseskytingen under Pride 2022, får muligheten til å registrere seg og blir kontaktet av helsepersonell. De berørte burde ideelt sett kunne bli registrert i et katastroferegister slik at de kan sikres systematisk oppfølging og lett få tilgang til informasjon og tjenester.
For det tredje må oppfølgingen sikres så lenge som den trengs. Det er ingen felles oppskrift på ivaretakelse av psykisk helse og bearbeiding av traumer. Det er derfor et krav at alle berørte blir sikret et så langvarig behandlingstilbud som det den enkelte behøver.
Vi vet at traumer også kan gi seg til kjenne etter lang tid, selv om det tilsynelatende kan gå bra rett etter hendelsen. Derfor er det viktig at tiltak og bevilgninger innrettes slik at berørte kan søke hjelp – uansett om det er til uka eller om ett år.
En av våre viktigste oppgaver som interesseorganisasjon og representant for den skeive målgruppa er å målbære erfaringer, ønsker og behov i retning myndigheter og beslutningstagere.
Nå er det opp til dem om de vil lytte.
Marita Holmeset-Varpe, politisk nestleder i FRI
(Teksten sto for første gang på trykk i Dagsavisen 22.12.22)