Til ledelsen i KrF

På Poll of Polls har KrF krympet til 3,4 prosent oppslutning på gjennomsnittsmålingen for stortingsvalget i januar 2025. Det kan se ut som om KrFs valg av skeive som politisk skyteskive ikke fungerer etter hensikten. 

Bildet: Stephen Adom, leder FRI, til vestre og Omar Orhan Akhtar, politisk nestleder i FRI, til høyre. Foto: PRJ/FRI.

Signert: Stephen Adom, leder FRI og  Omar Orhan Akhtar, politisk nestleder i FRI.

KrFs valgkampstrategi de seneste årene ser ut til å være å konstruere konflikter med den skeive bevegelsen i media for å få oppmerksomhet. For oss ser det ut som at verdivalget i 2019, og strategien som fulgte, er det som har ført partiet til kanten av stupet og under sperregrensen.

I 2019 tok KrF verdivalget som endte med at Knut Arild Hareide tapte mot Kjell Ingolf Ropstad. 

Hareides KrF

Verdivalget skjedde året etter at Knut Arild Hareide, som første leder i KrF, deltok i paraden under pride i Oslo for å markere støtte til den skeive bevegelsen etter terrorangrepet på et utested i Orlando/Florida der 49 mennesker ble drept og 53 skadet.

Under Hareides ledelse initierte KrF Prop. 121 S (2018–2019): Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse (2019–2024)”, som ble vedtatt i Stortinget i 2020. Her var det enighet mellom Høyre, FrP, KrF og Venstre om mye - blant annet het det:  “...personer med kjønnsinkongruens opplever ofte psykiske helseutfordringer på grunn av stigma, skam og sosial ekskludering. Mange får dessuten ikke den støtten de trenger for å kunne leve som den man er.”

Et tilbakeblikk på Poll of Polls viser oss at KrF hadde 4,1 prosent i juni 2018, og måneden etter var partiet godt over sperregrensen med 5 prosent. KrF har siden juli 2018 aldri vært høyere på Poll of Polls gjennomsnittsutregning av meningsmålinger til Stortinget enn i tiden rett etter Hareides synlige støttemarkering og deltakelse på pride. 

Ropstads KrF

Ropstads KrF endte så på 3,8 prosent ved stortingsvalget i 2021. Kort tid etter trakk Ropstad seg som kjent som partileder etter pendlerboligsaken. Olaug Bollestad tok over roret, og valgte å styre skuta i samme verdiretning. Under Bollestads ledelse fortsatte Ropstads verdiseier fra 2019 å skape intern konflikt i partiet. 

Den nåværende KrF-ledelsen, med Dag Inge Ulstein og KrFU-leder Hadle Rasmus Bjuland i spissen, hevder at de vil alle skeive godt. Dette er ikke nytt for skeive. I sin redsel for sosial smitte har KrF kjempet hardt mot avkriminalisering av skeive, mot lovver som sikrer oss fra diskriminering, mot felles ekteskapslov og nå mot transpersoners helsetilbud. Og de har alltid hevdet at deres motstand er til både vårt og samfunnets beste. 

I mars 2024 ba Bollestad om unnskylding for hvordan partiet har behandlet homofile. Men nå ser vi det samme gamle KrF igjen. 

Vitenskapen og forskningen om skeives liv og rettigheter viser at kunnskap, åpenhet og stolthet er den eneste rette medisin om vi skal kunne få et samfunn som har plass til alle, som tar vare på alle. Hvor alle blir anstendig ivaretatt - og det innebærer å anerkjenne sine medmenneskers eksistens - ikke å konvertere dem.

At ledelsen i KrF i 2025 fremdeles velger skeives liv, levekår og rettigheter som fanesaker i media er forunderlig. KrF har altså sunket til 3,4 prosent på gjennomsnittet

Vårt råd til valgkampstrategene i KrF er: Det er aldri for sent å snu. Det er aldri for sent å utvikle god politikk for å bedre skeives livs og levekår.

Signert
Stephen Adom, leder FRI
Omar Orhan Akhtar,  politisk nestleder i FRI.

Til landets debattredaksjoner: Dette innlegget må en gjerne tykke etter eget ønske. Ta i så fall kontakt og informer om det.

Posted by PRJ