Riksadvokaten stikker hodet i sanden

Møteforespørsler fra FRI og Antirasistisk Senter er avvist. Tre ganger. Og justisministeren forblir taus.

Signert: Stephen Adom, leder FRI

Til tross for at antallet hatkrim-anmeldelser øker for hvert år, har Riksadvokaten valgt å fjerne hatkriminalitet som et eksplisitt prioritert område i det nye prioriteringsrundskrivet for 2025. Sammen med Antirasistisk Senter har FRI gjentatte ganger bedt om et møte med Riksadvokaten for å forklare hvorfor det er alvorlig. Men våre møteforespørsler er avvist. 

Riksadvokaten hevder, på epost til oss, at selv om hatkriminalitet ikke lenger er eksplisitt nevnt i rundskrivet, skal det fortsatt prioriteres. Vi er kritiske til dette og frykter at det som ikke nevnes, fort glemmes.  Vi vet også at dette sender et skremmende signal: Mens økonomisk kriminalitet løftes opp, har et av de mest samfunnsskadelige lovbruddene forsvunnet ut av listen i det som er det viktigste skrivet Riksadvokaten sender ut om hva skal prioriteres til politi og påtalemakt rundt omkring i Norges land.

Fra eksplisitt prioritert til usynliggjøring

I årevis har hatkriminalitet vært eksplisitt nevnt i rundskrivets liste over prioriterte saksfelt – fordi det har vært et behov for det. Frem til i år. 

Politiet og påtalemyndigheten har i flere år bygget opp kompetanse på hatkriminalitet nettopp fordi dette har vært et prioritert felt. Når hatkriminalitet nå forsvinner fra rundskrivet, risikerer vi at både ressurser og kompetanse svekkes – med alvorlige konsekvenser for de av oss som rammes av den.

Hvorfor er dette så farlig?

Hatkriminalitet er et angrep på hele grupper, og på de verdiene demokratiet vårt er bygget på. Når noen utsettes for vold, trusler eller hatefulle ytringer fordi de er skeive, melanrike, religiøse eller har en funksjonsnedsettelse, sprer det frykt langt utover de direkte ofrene. Tilliten til samfunnet svekkes. Ytringsrommet snevres inn. Og vi vet allerede at mørketallene er store, særlig blant minoriteter som fra før har lav tillit til politiet.

Hatkriminalitet øker år for år – samtidig som Riksadvokaten velger at det ikke lenger skal nevnes uttrykkelig. Dette henger ikke sammen.

Riksadvokatens bortforklaringer holder ikke

Riksadvokaten hevder at det nye rundskrivet er rendyrket for å styrke innsatsen mot kriminalitet generelt. Samtidig argumenterer de med at et kvalitetsrundskriv fra 2018 skal sikre at hatkriminalitet fortsatt tas på alvor. Dette er virkelig for svakt: Politiets prioriteringer styres i stor grad av det årlige prioriteringsrundskrivet. Det er jo hele poenget med et rundskriv med klare prioriteringer. 

Hatkriminalitet er altså nevnt i et såkalt kvalitetsrundskriv fra 2018, men at det skal bety at hatkriminalitet skal bli prioritert like høyt som i dag høres ut som ren ønsketenkning fra Riksadvokatens side. I prioriteringsrundskrivet står det at sakene nevnt et godt stykke ut på side 7 i kvalitetsrundskrivet fra 2018 fortsatt skal følges opp på  “adekvat” vis. For en alminnelig bruker av norsk er ikke prioritet og adekvat det samme. Vi kan ikke skjønne at ansatte i politiet med altfor høyt arbeidspress skal ha kapasitet til å følge krumspringene Riksadvokaten her gjør for å lande på konklusjonen at hatkriminalitet fortsatt skal anses like viktig i samtlige av landets politidistrikt. 

For når hatkriminalitet nå er fjernet fra prioriteringsrundskrivet, sendes et signal om at andre saker er viktigere – og som Riksadvokaten uttalte til Dagens Næringsliv er det blant annet økonomisk kriminalitet som nå gjelder. Vi frykter at dette i praksis vil føre til flere henleggelser av hatkrimsaker, færre anmeldelser, dårligere oppfølging og enda lavere tillit til politiet fra utsatte grupper.

FRI har altså, sammen med Antirasistisk Senter, gjentatte ganger forsøkt å få et møte med Riksadvokaten for å diskutere følgene av valget de har tatt. Vi har blitt avvist hver gang. Når vi ikke en gang får komme til orde, forsterker det inntrykket av at Riksadvokaten ikke tar dette på alvor.

En alvorlig sikkerhetspolitisk feilvurdering

Vi lever i en tid hvor hatkriminalitet, voldelig ekstremisme og trusler mot minoriteter øker. Bare tre år etter terrorangrepet under Oslo Pride, velger altså Riksadvokaten å fjerne hatkriminalitet fra prioriteringslisten. For FRI  er dette en oppsiktsvekkende, og skremmende,  feilvurdering. Hvis hatkriminalitet ikke etterforskes og straffeforfølges skikkelig, skaper det en farlig aksept for hat i samfunnet. Det svekker minoriteters trygghet. Det svekker demokratiet. Det gjør oss alle mer utrygge.

Når vi i tillegg vet at regjeringen har et uttalt mål om å prioritere hatkriminalitet og statistikk på temaet, henger det hele ikke sammen.  I punkt 14 i eksisterende handlingsplan heter det: ”Den nasjonale statistikken skal videreutvikles for å gi mer kunnskap om hvordan hatkriminalitet rammer ulike grupper, inkludert diskriminering på grunnlag av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.” Det kan ikke være sånn at myndighetene med den ene hånden prioriterer hatkriminalitet i handlingsplaner, mens den andre fjerner et av de viktigste verktøyene for å sikre innsatsen mot det.

På vegne av våre medlemmer, som er både lesbiske, homofile, biflile og transpersoner, er melanrike, har funksjonsnedsettelser, er ateister, jøder, muslimer, kristne, ja helse spekteret av menneskets manfoldighet, kan vi ikke akseptere at dette blir stående.

Kjære riksadvokat: Hatkriminalitet er ikke en perifer sak. Det er en direkte trussel mot enkeltmennesker, utsatte grupper, samfunnets trygghet og demokratiet. Vi ber deg igjen om å ta ansvar. Sett hatkriminalitet tilbake på listen over prioriterte saksfelt – før konsekvensene blir enda mer alvorlige enn det statistikken viser oss i dag.

Vi krever at våre skeive liv og hatet mot oss tas inn igjen i prioriteringene til politiet de kommende årene, og at regjeringen tar tak i dette, om ikke riksadvokaten våkner opp og innser alvoret.

Signert: Stephen Adom, leder FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold.

 

Fakta:

Posted by PRJ