Denne teksten er et svar på en kronikk fra to leger ved Rikshospitalet publisert i Aftenposten 22.03.2018
Som helsepersonell er det ett hensyn som skal veie tyngre enn alle andre: hensynet til pasienten. Som helsepersonell skal du legge vekk dine egne interesser og møte pasientene med respekt, forståelse og åpenhet. Dette ser Wæhre og Tønseth på NBTS ut til å ha glemt når de skriver om sine pasienter i Aftenposten.
Behandlingstilbudet til transpersoner er for dårlig i Norge. Det ble entydig slått fast i 2016 av en ekspertgruppe nedsatt av Helsedirektoratet. Historiene om lange ventetider, en gammeldags forståelse av kjønn og et utdatert behandlingstilbud er siden bekreftet av en rekke pasienter og pårørende. Men til tross for at pasientgruppen øker i størrelse og kompleksitet, sitter fortsatt Rikshospitalet som portvoktere i et behandlingstilbud der fire av fem avvises i døra. Senest i går kunne vi lese historien til Noah som etter årevis i kø måtte betale behandling av egen lomme. De som avvises har i dag ingen steder å henvende seg og er overlatt til seg selv og egen lommebok for hjelp.
Wæhre og Tønseth skriver i sitt innlegg at ungdommene de møter representerer en sårbar og utsatt gruppe som selvfølgelig skal bli møtt med respekt. Det har de helt rett i. Problemet er at kronikkforfatterne viser den samme gruppa total mangel på respekt ved og avvise deres erfaringer og beskrive sine egne mannlige pasienter som ”forvirrede døtre av nasjonen”. Kronikkforfatterne ytrer også en bekymring for at pasientene kan miste sin evne til å reprodusere ved å settes på hormoner. Det er respektløst at klinikken som frem til for to år siden tvangssterilisere hele denne pasientgruppa plutselig er bekymret for deres muligheter til reproduksjon.
Som pasienter er vi svært sårbare i møte med leger. For mange av oss er derfor valget av lege svært viktig. Transpersoner har ikke muligheten til å velge. Deres mulighet til behandling ligger ene og alene i Wæhre og Tønsets hender. I jakten på bekreftelse av egen posisjon ser det ut til at de to legene har glemt ansvaret som hviler på dem.
Wæhre og Tønseths klinikk avviser i dag fire av fem pasienter i døra. I stedet for å heve stemmen for at pasientene skal få god hjelp et annet sted, bruker de sin spalteplass på å diskreditere de få eksisterende tilbudene som i dag møter pasientene de ikke selv evner å hjelpe. Det vi trenger er flere tilbud, flere steder i landet som kan møte ulike pasienter med ulike behov.
Fakta er: Dagens behandlingstilbud til transpersoner er for dårlig og vi trenger en omfattende omlegging av systemet som ivaretar alle med behov for helsehjelp. Ventetiden er uakseptabel, tilbudet for ensrettet og alt for få pasienter får hjelp. Mens overlegene på Rikshospitalet fører en kamp for å beholde sin posisjon og bekrefte sin profesjon overlates en sårbar gruppe pasienter helt til seg selv. Helsepersonell som møter pasienter, uavhengig av om de befinner seg på i spesialisthelsetjenesten, på fastlegekontoret eller på helsestasjonen, har ett hensyn som må veie tyngre enn alle andre: hensynet til pasienten.
Ingvild Endestad, leder i FRI