Regnbueflagget symboliserer grunnleggende menneskerettigheter: At skeive skal kunne elske hvem en vil og være den de er. Regnbueflagget symboliserer skeiv kjærlighet, mangfold og likeverd. FRI mener regnbueflagget og Pride representerer menneskets ukrenkelige verdi.

Å ta del i Pride er på samme måte som å heise regnbueflagget, å ta standpunkt for grunnleggende menneskerettigheter – og å si tydelig fra at man mener skeive skal kunne elske hvem vi vil og være dem vi er.

Å ta del i Pride er på samme måte som å heise regnbueflagget, å ta standpunkt for grunnleggende menneskerettigheter – og å si tydelig fra at man mener skeive skal kunne elske hvem vi vil og være dem vi er.

FRI kjemper en kamp hvor ideen er at vi en dag skal få et samfunn der alle åpent kan leve ut sin kjærlighet, kjønnsidentitet og sine kjønnsuttrykk helt uten frykt og skam.

Det får stå på våre motstanderes regning om de mener dette kvalifiserer til å kalle oss radikal ideologi.

At vi heiser regnbueflagget og går i tog betyr noe, spesielt i en tid der mediene og kommentarfeltene i sosiale medier flommer over av hatefulle ytringer, av påstander og spørsmål om det er “for mye” av oss. Der flagg brennes, og nedlatende spørsmål om våre liv stilles i ytringsfrihetens navn. Der vi møter grove anklager om hvem vi er og hva vi gjør, og at skeive forfekter en radikal ideologi.

FRI jobber for å bedre skeives levekår 365 dager i året – og så lenge forskning om levekår blant skeive viser at vi som gruppe er mer utsatt for diskriminering, hets, psykisk uhelse og så videre, trenger vi mer åpenhet, synlighet og kunnskap, ikke mindre

Det er spesielt bekymringsverdig at unge skeive i 2024 dobbelt så ofte som heterofile unge er utsatt for enten vold, digitale krenkelser og er dobbelt så ensomme. I tillegg – og kanskje mest alvorlig: Over 70% transpersoner i Norge har tenkt på å ta sitt eget liv. ⅓ har faktisk forsøkt. I møte med slike tall må storsamfunnet ta et stort ansvar.

FRI ønsker og jobber for et samfunn der vi alle har plass. FRI mener at alle mennesker, uavhengig nasjonal eller etnisk opprinnelse, livssyn, funksjonsvariasjon, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, kjønnskarakteristika og seksuell orientering eller kjønnsidentitet har rett til å bli møtt med verdighet og respekt.

FRI mener det er et kollektivt ansvar alle i samfunnet nå har for å møte denne tendensen med økt hat. Journalister, politikere og det store oss i Norge må stå opp mot hatet  – og si tydelig at slik vil vi ikke ha det.  

Det offentlige har et særlig ansvar for å forebygge hat mot skeive og sørge for at vi kan leve gode og trygge liv. Dette arbeidet må starte i skolen og i barnehagen, men arbeidet må også skje rundt middagsbordene hjemme, på arbeidsplasser og over alt hvor mennesker lever livene sine.

FRI står klare med kurs og kompetanseheving for ulike profesjoner, for eksempel for pedagoger, som ønsker oss på besøk. 

Politiet og sikkerhetsmyndigheter må jobbe bedre og mer systematisk over tid med å følge opp hatet. Politiet må også være i stand til å følge opp hatkriminalitet mot skeive – ha ressurser til å faktisk kunne følge opp saker, etterforske og ta saker til rettsvesenet. Hvis det ikke får noen konsekvens, har diskrimineringsvernet ingen relevans.

Selvsagt ikke. Pride er et breddearrangement som rommer ulike meninger, og skeive vil naturligvis også ha like mange ulike meninger. Det man bør ha til felles når man deltar på Pride er at skeive skal være en selvsagt og likeverdig del av samfunnet.

FRI er en medlemsorganisasjon som jobber for å bedre skeives rettigheter og levekår. Hovedbudskapet fra FRIs medlemsdemokrati og landsmøte, som handler om mangfold, likestilling, skeiv kjærlighet og menneskerettigheter, er noe de aller fleste kan stille seg bak. Er man enige disse verdiene, da sees vi antakelig i parader land og strand rundt.

«Uenig med FRI i de politiske sakene», som folk uttaler på generelt grunnlag og på ulike måter i 2024, er å generalisere. En må snakke om de konkrete sakene for å se om en er uenig eller ei. Det er ikke greit å male et bilde av en meningsmotstander som “fanden på veggen”, når man i realiteten er både enig og uenig i ulike saker.

Så finnes det andre ting FRIs medlemsdemokrati og landsmøte har vedtatt politikk på som oppfattes som progressivt av noen.

Skal en diskutere disse sakene, mener vi at det politiske Norge må gå ordentlig inn i sakene og forklare sitt syn på hver enkelt sak. Og i landets debattredaksjoner må en også ha et bevisst forhold til denne tematikken når spaltene skal fylles på papir og nett. For – det er uredelig å male et bilde av FRI som farlig ideologi uten å diskutere sak, og ofte ender innlegg om oss i et sammensurium av påstander som ikke henger sammen med hva vi mener Pride eller regnbueflagget er.

Dette er et maktgrep som setter skeive som minoritet i en enda mer utsatt posisjon i samfunnet enn vi allerede er i, som fører samfunnet vårt inn i en ond spiral av et negativt debattklimaet om våre liv – om oss som helt ekte mennesker.

Politikere og andre som forenkler og generaliserer må være klar over at det de sier og gjør har en helt reell effekt på helt ekte mennesker.

Videre fører dette til en ond spiral av et ytringsklima i SoMe som er direkte hatefullt. Og dette har igjen en direkte negativ påvirkning på våre skeive liv og levekår, noe det politiske og redaksjonelle Norge må ta inn over seg.

Noen steder lager frivillige i FRI den lokale priden, andre steder ikke. Noen pridefestivaler er del av FRI, og disse har med det en demokratisk forankring i et medlemsdemokrati, noe vi tenker har en positiv verdi i seg selv.

Det var FRIs forløperorgansiasjon, DNF-48, som arrangerte de første markeringene i Norge. Siden da har det skeive organisasjonslivet vokst og det eksisterer i dag et mangfold av skeive interesseorganisasjoner.

FRI mener hele det skeive miljøet skal ha definisjonsmakten for hva Pride er og hva regnbueflagget betyr.

I 2024 mener FRI det er viktig at landets pridefestivaler er basert på frivillighet, og at denne frivilligheten har god forankring i det skeive, demokratiske organisasjonslivet i Norge.

For FRI er det viktig at festivalene tar opp i seg det reelle mangfoldet av mennesker som eksisterer.

For FRI er viktig at landets pridefestivaler er uttrykk for solidaritet – internasjonalt og nasjonalt – og at det er fokus på de utfordringene ulike skeive har i sine liv per 2024 og de kampene vi står i hver dag, hele året. Les mer om våre liv lenger ned på denne siden.

For FRI er viktig at landets pridefestivaler skaper trygge rom for skeive og at de er tilgjengelige for flest mulig.

For FRI er det viktig at Pride har med seg den skeive organiserte rettighetskampens historie.

FRI og pride er – igjen – knyttet sammen fordi det var FRIs forløperorgansiasjon, DNF-48, som arrangerte de første markeringene i Norge i 1972/73 (i Bergen) og i 1974 (i Oslo).

FRI mener hele det skeive miljøet skal ha definisjonsmakten for hva Pride er og hva regnbueflagget betyr. 

Det som er helt sikkert er at Pride og regnbueflagget i alle fall ikke skal defineres av konservative religiøse, såkalt bekymrede foreldre eller reaksjonære politikere. Mange av disse sier de “vil alle skeive” godt. Det er i beste fall forkledd godhet.

Det oppleves for FRI lett absurd at reaksjonære og «bekymra» foreldre eller andre konservative mener de skal kunne diktere hva regnbueflagget betyr eller hva pride er. Følger vi konservatives logikk og velmenende råd fra ulike samfunnsdebattanter, står vi fort igjen med upolitisk og ubetydelige symboler. Vi får et regnbueflagg uten dybde og mening, og festivaler for skeive som er ubetydelige fester. Det kan FRI aldri akseptere. 

Hvis alvoret, politikken og historikken i de skeive symbolene nå tas ut på bekostning av festen, spiller hele kampen fallitt. 

De aller fleste som har vært åpne skeive – lesbiske, homofile, bifile, transpersoner eller ikke-binære en stund – innser på et eller annet tidspunkt at det ikke nytter å vente på majoritetsbefolkningens aksept eller støtte. FRI og skeive i Norge innså dette på 1950-tallet da det organiserte skeive rettighetsarbeidet startet med DNF-48. 

For FRI er det i 2024 viktig at støttespillere som markerer, heiser regnbueflagget, endrer til regnbuefarget logo og så videre, står opp for skeives liv og rettigheter, og gjør det på ordentlig, med de konsekvenser det eventuelt måtte medføre av kritikk fra kunder eller andre. 

I 2024 handler det fremdeles om noe så grunnleggende som retten til å eksistere for transpersoner og retten til å elske hvem en vil, uavhengig kjønn, kjønnsidentitet eller seksualitet. Det handler om at skeive barn skal kunne vokse opp trygt, uten å måtte kjenne på skam eller å bli mobbet. Det handler om helt ekte menneskers helestilbud, liv og levekår – og det burde i grunn være en enkel øvelse for alle og enhver å innta et standpunkt for et åpent og inkluderende samfunn som har plass til alle.

Det organiserte rettighetsarbeidet for skeive har pågått siden 1950 i Norge, og ble ledet an av FRIs forløperorganisasjon DNF-48 i starten. 

Når vi nå – fra 19. – 29. juni 2024 feirer og markerer Oslo Pride – eller skal delta på en av landets mange festivaler – er det viktig å ha med seg historien om hvordan Pride ble født.

Skeives rettighetskamp i Norge og internasjonalt tiltok i styrke etter Stonewall-opprøret i New York i 1969. Natt til 28. juni dette året startet et opprør for alvor i USA, hvor skeive folk av alle slag så seg lei på myndighetenes trakassering og bestemte seg for å slåss. Dette skjedde på utestedet The Stonewall Inn i New York.

Denne natten og i flere dager på rad var det opprør i gatene – og homofile, lesbiske, bifile, transpersoner og sexarbeidere sloss side ved side og en stod sammen mot politiet og myndighetenes forfølgelse. Pride ble denne natten født av opprør. Et opprør som inspirerte en hel verden. Denne samlingen av skeive som gjorde opprør i 1969, har vi med oss i 2024 – og hvis en leser dette og tenker at det hele plutselig ble vanskelig, er det helt greit.

Mer historie → Les mer her!

FRI har tillit til at ledelsen og profesjonsutøveren ved den enkelte instans gjør gode vurderinger knyttet til hvordan markere og synliggjøre mangfold. Det viktigste er at det jobbes godt med mangfoldsarbeid hele året, ikke bare i juni. Det er opp til hver enkelt instans, feks skole, å heise regnbueflagget eller ikke. Men regnbueflagget kan være et viktig symbol for de av oss som trenger det. Flagget viser at alle er en selvsagt del av fellesskapet der det brukes, og det skaper også en følelse av trygghet for de som trenger det.

FRI holder kurs for pedagoger og andre ansatte i barnehager, på skoler og for flere andre profesjoner som jobber med mennesker.

Vi kurser altså de voksne på temaene kjønn- og seksualitetsmangfold og inkluderende praksis. Vi bidrar med kunnskap, perspektiver og verktøy slik at pedagogene blir tryggere rundt denne tematikken, og på den måten møter hele mangfoldet på en god måte.

Kursene som Rosa kompetanse tilbyr lærere oppfordrer til å være åpne for alle de ulike måtene barn kan uttrykke seg på. Barn skal ha rom til å være den de er, uten å måtte definere dette i en bestemt kategori. Barn er tjent med trygge voksne som gir dem rom til å finne ut av hvem de er – i sitt eget tempo og på egne premisser. Alle elever skal oppleve et trygt og godt skolemiljø og da trenger man at voksenpersonene er trygge på mangfoldet som finnes.

Vi opplever at folk som jobber i skolen har et genuint ønske om å møte barn og unge på en god måte. Våre kurs er etterspurt, får gode evalueringer og vi reiser dit vi blir invitert. Vi gir kunnskap om det mangfoldet som faktisk finnes og vi alle er en del av.

Mer info om kurs → Les mer her!

Se  kalender med oversikt over stor og liten pride-festival i Norge – klikk her!

ILGA-Europe sin Pride Event Calendar gir deg oversikt over pride festivaler i hele Europa.