Resolusjoner vedtatt av FRI

Innskrenking i behandlingstilbudet truer unge transpersoners helse

Sentralstyret, 15. juni 2024:

FRI er alvorlig bekymra for innskrenkningene i helsetilbudet for barn og unge som opplever kjønnsinkongruens, og de alvorlige konsekvensene et manglende helsetilbud kan medføre.

De regionale fagdirektørene i landets helseforetak ønsker å stramme inn behandlingstilbudet til barn og unge med kjønnsinkongruens. I praksis vil det bety at det kun er Rikshospitalet som vil få lov til å gi helsehjelp til transpersoner under 18 år, og kun som en del av en utprøvende forskningsstudie.

Bakgrunnen for dette er rapporten til Statens Undersøkelseskommisjon for Helse- og Omsorgstjenester (UKOM) som kom i fjor. Her ble det anbefalt å omdefinere kjønnsbekreftende behandling av barn og unge til “utprøvende”. Ukom sin rapport har blitt kraftig kritisert av brukerorganisasjonene på grunn av feil, mangler, misvisende vekting av forskning og anbefalinger i strid med internasjonale standarder.

Ved å omdefinere kjønnsbekreftende behandling til ungdom som “utprøvende” behandling, vil transkjønnede unge miste retten til nødvendig helsehjelp for kjønnsinkongruens. Det vil videre tvinge de som ønsker behandling til å ta del i forskning, noe vi ser som et stort etisk problem da de unge ikke har et reelt alternativ til å være del av forskningen hvis de trenger behandling. Rikshospitalet har tidligere fått sterk kritikk på grunn av uetisk forskning uten informert samtykke, og dette gjør det ekstra problematisk at unge transpersoner skal måtte forskes på for å få tilgang til helsehjelp i tråd med internasjonale standarder.

Avgjørelsen bryter med de nasjonale faglige retningslinjene for behandling av kjønnsinkongruens som Helsedirektoratet innførte i 2020, diagnosemanualen ICD11 til Verdens Helseorganisasjon og World Professional Association for Transgender Health sine Standards of Care 8. Avgjørelsen også tatt uten involvering fra brukerorganisasjoner og utenfor de dialogforaene vi har hatt med helsevesenet de siste par årene.

FRI er bekymret for konsekvensene dette vil ha for unge transpersoner i Norge. Ved å innskrenke behandlingstilbuder risikerer man å forværre psykisk helse og levekår til en gruppe som allerede scorer markant dårligere på levekårsundersøkelser enn befolkningen forøvrig. FRI frykter også at manglende tilgang på kjønnsbekreftende behandling vil føre til en økning i selvmedisinering.

Innskrenkningen vil svekke helsetilbudet til en gruppe med et sårt behov for styrking av tilbudet. FRI krever et verdig og faglig forankret helsetilbud for barn og unge som opplever kjønnsinkongruens – i tråd med internasjonale standarder og retningslinjer.

Norsk bistands- og utviklingsarbeid må ikkje kutte støtta til skeive organisasjonar

Sentralstyret, 28. mai 2024:

FRI er bekymra over at regjeringa sitt foreslåtte kutt i støtte til internasjonalt menneskerettigheitsarbeid og sivilsamfunn vil svekke arbeidet for å trygge skeive menneskerettsforsvararar og organisasjonar.

Regjeringa foreslår å kutte 185 millioner kroner til sivilsamfunn og 60 millioner til menneskerettsarbeid i revidert nasjonalbudsjett. Pengane forslåast flytta over til humanitær hjelp til Gaza. Det er viktig og riktig å auke humanitær hjelp i krisesituasjonar, men dette må ikkje gå på bekostning av bevilgninger til skeive organisasjonar sitt menneskerettsarbeid.

Skeive menneskerettighetsforsvararar lever under stadig aukande truslar fleire stader i verda. Ved å kutte i bevilgninger til menneskerettigheiter og demokratiutvikling vil skeive og skeive sine organisasjonar bli ramma. Menneskerettighetsarbeid er essensielt for å forebygge konflikter, men også essensielt etter konflikter for å skape
fred.

Dei humanitære aktørene når ofte heller ikkje ut til den skeive befolkninga. Skeive organisasjonar må ofte sjølve trå til og støtte når krisene oppstår, enten det er i krig eller konflikt. Vi har sett det under jordskjelva på Haiti, i Nepal og i Tyrkia, under covid-pandemien og i krigen i Ukraina. Det humanitære arbeidet kan ikkje skillast fråarbeidet for menneskerettigheiter. Det må heller oppskalerast for å sikre at det humanitære arbeidet har ei solid menneskerettsleg forankring. Skeive organisasjonar er avhengig av støtte til sivilsamfunn og
menneskerettsarbeid for å kunne drive sitt arbeid..

FRI meiner at:

• Dei foreslåtte kutta i bevilgninger som støtter skeive organisasjonar sitt
  menneskerettsarbeid må reverserast
• Humanitær bistand må innrettast slik at den også når skeive

Bekymret for rosavasking under ESC 2024, krav om våpenhvile og beskyttelse av sivile i Gaza

– Landsstyret, 20. januar 2024:

FRI krever våpenhvile, beskyttelse av sivile og er bekymret for rosavasking under Eurovision 2024

FRI er en del av en global rettighetsbevegelse som jobber for å fremme likestilling og ikke-diskriminering verden over. Vi legger FNs menneskerettighetserklæring til grunn i alt vårt arbeid nasjonalt og internasjonalt, og slutter oss til aktuelle konvensjoner for vårt arbeid og målgruppe.

Vi mener krigføringen på Gaza bryter med grunnleggende folkerettslige og menneskerettslige prinsipper, og det er avgjørende å sørge for humanitær- og nødhjelp til Gaza i tillegg til en umiddelbar våpenhvile.

FRI tar avstand fra dehumaniserende språk og folkemordsretorikk fra begge parter i konflikten, men ser at det er en av partene som har evne til å sette slik retorikk ut i live. FRI er bekymret for at det er det vi ser skje nå, med blokade, utsulting og bombing av sivilbefolkningen i Gaza. Dermed mener vi det kan være riktig å delta på demonstrasjoner der det blir oppfordret til våpenhvile og slutt på blokaden.

Israel bruker gjennomgående skeive rettigheter og skeive frontfigurer for å skape et bilde av Israel som et liberalt demokrati som respekterer menneskerettighetene, noe som står i sterk i kontrast til Israel sine angrep i Palestina.

I november 2023 ble et bilde av en israelsk soldat stående i krigsruiner i Gaza med et stort regnbueflagg spredt i sosiale medier. På regnbueflagget kunne man lese “In the name of love”. Bildet er bare et eksempel av mange på hvordan Israel bruker skeiv kjærlighet og skeive liv til å legitimere menneskerettighetsbrudd og angrep mot palestinere. For mange skeive er Eurovision en fest der skeive uttrykk hylles og der skeive kommer sammen for å delta på arrangementet sammen. Som den største skeive organisasjonen i Norge er vi bekymret for signaleffekten ved at Israel får delta på festen mens palestinerne lider under deres angrep.

I opptaktene til Eurovision 2022 krevde en rekke av kringkasterne fra de ulike deltakerlandene at Russland måtte utestenges fra deltakelse på grunn av den russiske invasjonen av Ukraina. NRK var da en av mediene som tydelig anbefalte Den europeiske kringkastingsunionen (EBU), om at Russland måtte utestenges fra konkurransen.

Sentralstyret i FRI sendte tidligere i år en henvendelse til NRK med oppfordring om å ha en konsekvent etisk og menneskerettslig linje overfor EBU. Bakgrunnen for brevet er at vi mener Israels grove menneskerettighets- og folkerettsbrudd ikke kan ses bort fra under et dekke av paljetter og fjærboaer.

FRI er bekymret for at Israels deltakelse i Eurovision 2024 bidrar til å normalisere menneskerettighetsbrudd og drap av sivile i Palestina. FRI utfordrer NRK til å ta et tydelig og konsekvent standpunkt for menneskerettigheter og mot rosavasking frem mot Eurovision 2024. Som skeiv organisasjon har vi sett en vedvarende tendens til rosavasking og at skeive symboler og skeive liv blir brukt som rettferdiggjøring av grusomhetene Israel utfører på Gaza nå.

FRI krever at NRK har en konsekvent etisk og menneskerettslig linje i sin kommunikasjon til EBU.

Boikott VM i Qatar

Landsmøtet, 20. november 2022:

For første gang i historien skal verdensmesterskapet i fotball for herrer arrangeres i Midtøsten, i Qatar. VM i fotball er som oftest en folkefest for veldig mange av oss, og millionvis flokker seg foran tven for å heie på sitt land og lag. En slik folkefest må derimot alltid forutsette frihet, og menneskerettigheter som gjelder alle. Menneskerettigheter kan ikke settes på pause mens vi soler oss i glansen av fotballmål og feiring.

Qatar er et land der over 90% av befolkningen på 2.6 millioner er migrantarbeidere uten statsborgerskap. Migrantarbeidere i Qatar har en tilværelse i landet som er svært preget av et veldig skjevt maktforhold mellom arbeiderne og arbeidsgiverne, som medfører at migrantarbeidere mister kontrollen over sitt eget liv.
Det er mange som ikke får utbetalt lønn, lever under dårlige boforhold, ikke får skiftet jobb eller forlate landet, som ikke kan fagorganisere seg og derfor ikke har kollektiv forhandlingsrett. Dette gjør det vanskelig å kjempe for bedre arbeidsvilkår. I tillegg er det mange som jobber under farlige arbeidsforhold, blant annet eksponert for ekstrem varme. Når migrantarbeiderne dør avdekkes sjeldent dødsårsakene fordi dødsfallene ikke undersøkes.

Amnesty International, og flere andre, har undersøkt arbeidsforholdene til migrantarbeiderne i Qatar og avslørt systematiske brudd på menneskerettighetene deres. FRI fordømmer hvordan migrantarbeiderne i Qatar blir behandlet i landet på det sterkeste.

En global ansvarsfraskrivelse, sportsvasking og undertrykkelse av skeive
Selv om aktører som OL, VM og ESC primært profilerer seg som kultur- eller sportsarrangementer med forbud mot å fremme politikk, er arrangementene i seg i høyeste grad politiske. De brukes av myndigheter for å oppnå politisk vinning og reklamere for eget land. Store pengesummer er involvert, mennesker med makt møtes på tvers av landegrenser og vertsland med liten troverdighet når det gjelder beskyttelsen av grunnleggende menneskerettigheter gis mulighet til å skinne uten at kritiske stemmer slipper til. Det tilsynelatende fraværet av politikk er med andre ord i høyeste grad politisk.

Sodomi og sex mellom menn er kriminalisert i Qatar, og kan straffes med opptil syv år i fengsel under art. 285 i straffeloven. Mange lever derfor i skjul i stedet for å kunne leve ut sin identitet i åpenhet. FNs Arbeidsgruppe for vilkårlige arrestasjoner fortalte i november 2019 at fem personer var fengslet for sodomi på det tidspunktet de besøkte landet, men dette er tallet som var oppgitt av myndighetene, og kunne ikke på uavhengig vis verifiseres.

Human Rights Watch har dokumentert at flere skeive personer overvåkes og arresteres på grunn av deres aktivitet på nett eller i samfunnet. Myndighetene har fortsatt å begrense retten til ytringsfrihet både i lov og i praksis, også for skeive personer. Myndighetene har også ikke innfridd kravet om å garantere for den juridiske sikkerheten til skeive mennesker under fotball-VM, og flere offisielle representanter i landet har aktivt advart skeive å besøke landet.

FRI har en stolt historie hvor vi står opp med krav i forbindelse med store internasjonale arrangementer. Da OL i Sotsji ble arrangert i 2014 gikk vi sammen med en rekke andre menneskerettighetsaktører for å sette søkelyset på menneskerettighetsbrudd. Vi satte også frem en tydelig forventning om at journalister, norske delegasjoner og andre fra norske sivilsamfunn må være en pådriver for menneskerettigheter og være klar i talen overfor myndighetene i de enkelte landene. Dette gjorde vi også i forbindelse med ESC-arrangementet i Tel Aviv i 2019.

Derfor mener vi i FRI at:

• VM i Qatar må boikottes flere brudd på menneskerettighetene.
• Qatar og FIFA må etablere et helhetlig, og deltakende, program for å sikre kompensasjon til migrantarbeidere som har opplevd menneskerettighetsbrudd fra Qatar ble tildelt VM i 2010 og fremover.
• Norske organisasjoner som kan påvirke tildelinger av store internasjonale arrangementer må være en tydelig motstander av tildelinger til land som bryter menneskerettighetene. Det forutsettes også at disse organisasjonene er en pådriver overfor internasjonale organisasjoner som FIFA o.l i forbindelse med fremtidige tildelinger.

Politiet må bli bedre

Landsmøtet, 20. november 2022:

Mange minoriteter har lite tillit til politiet – med god grunn. Politiet representerer trygghet for noen av oss, og utrygghet for andre. Politiets rolle er å forvalte statens lover, men de er i en maktposisjon der deres praksis er med på å definere hvordan lover og forskrifter tolkes.

De av oss som tilhører flere minoritetsgrupper kan ha sammensatte negative opplevelser med politiet. I en rapport fra Antirasistisk Senter i 2017 kommer det fram at over 12 prosent av dem som er født med én eller to utenlandske foreldre, opplever at politiet stopper dem regelmessig. I 2006 ble Eugene Obiora drept av politiet i Trondheim. Riksadvokaten har i kjølvannet av debatten om rusreformen avdekket at politiet har begått systematisk menneskerettighetsbrudd i ransaking av personer mistenkt for besittelse av ulovlige rusmidler. Politiets håndhevelse av lover som regulerer salg av sex er i stor grad blitt rettet mot den lovlige sexselgende part, heller enn den kriminaliserte part. Selgersiden er blitt mål og middel for politiets lovhåndhevelse. De av oss med en psykososial eller kognitiv funksjonsnedsettelse har større sannsynlighet for å ha hatt negative interaksjoner med politiet. Dette kommer av at politiet har manglende kompetanse og politiet i økende grad involvert i tvungent psykisk helsevern. NRK rapporterte i 2020 om to tilfeller av at politiet har skutt personer med en psykososial funksjonsnedsettelse det siste året.

Skeive som gruppe har en lang historie med manglende tillit til politiet. I år er det 50 år siden straffeloven som gjorde det ulovlig for menn å ha sex med menn ble fjernet. Under Pride i 2019 kom politiet med en unnskyldning for hvordan deres praksis hadde bidratt til ytterligere marginalisering av skeive. Det var viktig for mange.

Vi ser allikevel at skeive har liten grad av tillit til politiet. Politiets egen undersøkelse om tillit viser det:

• 30 % av skeive oppgir at de har lav eller ingen tillit til politiet, mot 20 % i befolkningen forøvrig
• 40 % av oss har blitt utsatt for hatkriminalitet, men bare 8 % har anmeldt

Det er åpenbart at personer som er skeive og melaninrike eller tilhører andre minoritetsgrupper har mindre grunnlag for tillit til politiet enn de av oss som ikke tilhører en minoritetsgruppe.

Håndteringen av vår sikkerhet i etterkant av terroren 25. juni bidro ikke til å bedre tilliten mellom oss. Vi opplevde at vår trygghet og vår mulighet og rett til å samle oss ikke ble prioritert.

Dette handler delvis om kompetanse. Politiet har nylig fått på plass en handlingsplan som nettopp sier at politiet må ha kunnskap om kjønns- og seksualitetsmangfoldet og om hatkriminalitet. Vi er spent på hvordan arbeidet med denne kompetansehevingen skal systematiseres og sørges for i hele politiet. Vi mener politiet må gjøre store endringer for at hele den skeive bevegelsen skal kunne ha tillit til dem. Det samme gjelder for melaninrike, funksjonsvarierte, personer som selger sex og personer som bruker rusmidler.

 

Vi krever:

• Kvitteringsordning som opplyser om type kontroll, tidspunkt og tjenestenummer til politibetjent som utfører kontrollen
• Politiet må bli bedre på å ta imot hatkriminalitet i hele landet, inkludert å kode anmeldelser som hatkriminalitet
• At alle, og særlig marginaliserte personer, får tilgang til reell, fri rettshjelp
• Kompetanseheving i politiet, og politiets utdanningsinstitusjoner og prioritering av FRIs Rosa kompetanse Justis og andre kompetansehevende tilbud fra sivilsamfunn som representerer minoritetsgrupper
• At skadereduserende tiltak for å ivareta utelivets og festivalenes gjester med tanke på rus er tilgjengelig, heller enn politikontroll som vi vet øker overdosefaren
• Politiet må ta ansvar som arbeidsgiver for å gjøre det trygt å være minoritet og ansatt i politiet

Et godt nasjonalt behandlingstilbud for personer med kjønnsinkongruens

 

Landsmøtet, 27. mai 2020:

FRI mener det er behov for en omfattende endring i behandlingstilbudet for personer med kjønnsinkongruens. Behandlingstilbudet må sikre at alle som opplever kjønnsinkongruens eller kjønnsdysfori får den behandlingen de har behov for.

Dagens behandlingstilbud på Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme (NBTS) har vist at de ikke har kompetanse til å ivareta mangfoldet i pasientgruppen. NBTS har heller ikke tillit i sin pasientgruppe. Et bedre behandlingstilbud forutsetter at behandling baseres på  tverrfaglig kompetanse og at pasienter møtes med respekt. Det er personene som har behov for kjønnsbekreftende behandling som selv vet best hvordan tilbudet bør struktureres for å møte deres behov. Et nytt behandlingstilbud må ta pasienter på alvor og involvere pasientorganisasjonene i arbeidet. FRI synes det er positivt at de nye nasjonale retningslinjene tydelig presiserer at man har rett til reell medbestemmelse og informasjon og at man ikke skal oppleve unødig sykeliggjøring eller psykiatriske utredninger.

FRI støtter en desentralisering i behandlingstilbudet. Da kreves det omfattende kompetanseheving av behandlere over hele landet. Det er viktig at denne skoleringen er tverrfaglig og normkritisk, og blir gitt av spesialister på feltet med tidligere behandlingserfaring, slik som Helsestasjonen for kjønn og seksualitet i Oslo kommune og fastleger, sexologer og annet helsepersonell flere steder i landet.

Personer med kjønnsinkongruens lever over hele landet og derfor må også tilbudet for behandling og støtte finnes over hele landet. Det må sikres at de desentraliserte tilbudene som nå etableres, raskt starter sin virksomhet og har de nødvendige ressurser og kompetanse tilgjengelig. Det er avgjørende at det faktisk tilbys behandling på de regionale sentrene, og at helsestasjonstilbud som tilsvarer tilbudet i Oslo etableres i flere byer. FRI skal jobbe for at tilbudet som nå etableres blir så godt som mulig, etableres så raskt som mulig, og mottar nødvendig finansiering

FRI mener at:

• Det er behov for et omfattende løft i behandlingstilbudet til personer med kjønnsinkongruens og at tilbudet må være tilgjengelig
• Behandlingstilbudet må bygges på prinsippet om lavest effektive omsorgsnivå, og nærmest mulig der personen bor. Det innebærer at fastlege og regionale senter må få mulighet til å gi hormonell behandling, samtaletilbud og kirurgi som ikke krever spesialisert kompetanse.
• Nasjonal behandlingstjeneste skal samarbeide med andre sykehus i norden om genitalkirurgi og pasienter må få mulighet til også å få behandling på andre sykehus dekket dersom behandlingen ikke kan gis tilfredsstillende  Norge.
• Tilbudet til pasientgruppen må utvides. Det bør gis økt mulighet til eksempelvis feminiserende ansiktskirurgi, reduksjon av adamseple, hårfjerning, stemmetrening og lignende. Mest mulig av tilbudet bør ligge i førstelinjetjenesten eller i pasientens helseregion.
• Brukermedvirkning må sikres gjennom at Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens involveres aktivt i utforming og evaluering av tilbud.

 

FRI ønsker en god alderdom for skeive

Landsmøtet, 27. mai 2020:

Alle skal ha rett til å leve ut sin seksualitet, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk i alle faser av livet slik de selv ønsker. FRI mener at alle som jobber i helse- og omsorgssektoren må ha kunnskap om kjønns- og seksualitetsmangfold. Det offentlige og sivilsamfunnet må legge til rette for trygge møteplasser for voksne og godt voksne lesbiske, homofile, transpersoner og andre som bryter med normer for kjønn og seksualitet.

Flertallet av eldre skeive, lhbti-personer og andre som bryter med normer for kjønn og seksualitet, lever gode liv. Samtidig viser nasjonale og internasjonale helse- og levekårsundersøkelser at eldre skeive har lavere tillit til helsevesenet enn gjennomsnittet, utsetter å ta kontakt for å få nødvendig helsehjelp, og kvier seg for å være åpne i møte med helsepersonell.

De fleste som jobber i eldreomsorgen, ønsker å gi likeverdige tjenester, men har for lite kunnskap om hvordan de kan gjøre det. FRI mener at for å kunne gi en god, personsentrert eldreomsorg til alle, må ansatte i helse- og omsorgstjenestene ha kompetanse om et mangfold av livsløpserfaringer og hvordan ulike erfaringer påvirker aldringsforutsetningene.

Mange grupper av skeive møter særlige problemstillinger og risikerer utenforskap og ensomhet, og kan miste kontakt med familie og nettverk. Dette gjelder spesielt personer som kommer ut sent, transpersoner, bifile kvinner, personer som lever med hiv, personer som opplever rasisme, personer som har levd diskret og mistet livspartneren og personer med lav inntekt. FRI mener at det må arbeides aktivt for at disse gruppene får god livskvalitet, og sosiale møteplasser og tiltak er viktig for å sikre dette.

Fri mener at:

• Det må sikres sosiale tilbud og arenaer for skeive eldre i hele landet enten ved å styrke eksisterende tilbud eller ved å opprette nye.
• Helsepersonell som arbeider med eldre må få større kunnskap om kjønns- og seksualitetsmangfold.
• Pasientvennordningene må få større kunnskap om skeive eldre.
• Det må innhentes mer kunnskap om eldre skeive sin livssituasjon og behov og at den kunnskapen som finnes må sammenfattes og gjøres mer tilgjengelig.
• Styrke skeivt arkiv slik at historiene til skeive eldre over hele landet kan samles inn og dokumenteres for ettertiden.
• Eldres seksualitet i større grad må synliggjøres og skapes aksept for.Resolusjon vedtatt på landsmøtet 2020

Tvangskastrerte må få erstatning

Styrk arbeidet mot hatkriminalitet

Landsmøtet, 27. mai 2020:

I straffeloven er hatkriminalitet straffbare handlinger helt eller delvis motivert av hat eller negative holdninger på grunn av etnisitet, religion/livssyn, homofil orientering og/eller nedsatt funksjonsevne.

Hatkriminalitet er et samfunnsproblem. Det sprer frykt langt utover de av oss som rammes direkte av det, gjør at mange av oss ikke tør å være dem vi er og fører til at flere av oss ikke tør å delta i samfunnsdebatten. Slik truer hatkriminalitet både enkeltmennesker og demokratiet. Dette gjelder også hatkriminalitet motivert av hat eller negative holdninger på grunn av kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, som for tiden ikke er med i straffeloven. Arbeidet mot radikalisering må i større grad inkludere det økte problemet med høyreekstremisme og se dette i sammenheng med økningen i omfanget av hatkriminalitet.

Politidirektoratet advarer mot underrapportering, og deres egne rapporter sier det er store mørketall. Likestillingsombudet mener dette har sammenheng med mangel på kunnskap om hatkriminalitet hos politiet. Økt kompetanse i politiet om hatkriminalitet, mangfold og inkluderende praksiser er essensielt i dette arbeidet.

FRI har vært, og skal fortsette å være, en pådriver i å sette arbeidet mot hatkriminalitet på dagsorden. En stor del av dette arbeidet gjøres gjennom det kompetansehevende tiltaket Rosa kompetanse justis, som blant annet underviser politiansatte om hatkriminalitet og kjønns- og seksualitetsmangfold. Målet er at det ikke skal være en tilleggsbelastning for skeive å anmelde hatkriminalitet til politiet. Dette skal bidra til at flere tilfeller av hatkriminalitet anmeldes og registreres.

FRI mener at:

• Rosa kompetanse justis må sikres forutsigbar støtte over statsbudsjettet.
• Det må opprettes et nasjonalt senter for hatkriminalitet som sikrer enhetlig arbeid i saker om hatkriminalitet i samtlige politidistrikt.
• Kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk må inkluderes i straffelovens bestemmelser om hatkriminalitet, i tillegg til at grunnlaget homofil orientering må endres til seksuell orientering.
• Arbeidet mot radikalisering og ekstremisme må i større grad inkludere arbeid mot høyreekstremisme, og fokusere på negative holdninger og hat på grunn av alle de vernede grunnlagene i straffeloven, i tillegg til kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.Resolusjon vedtatt på landsmøtet 2020

Stopp forfølgelsen av lhbti-personer i Tsjetsjenia!

Landsmøtet, 27. mai 2018:

For over ett år siden ble det kjent at lhbti-personer i Tsjetsjenia forfølges, fengsles, interneres, tortureres, utsettes for pengeutpressing og i noen tilfeller myrdes. President Kadyrov har gått offentlig ut og oppfordret familier til å drepe sine lhbti-slektninger, om ikke så vil myndighetene gjøre det for dem. Norges regjering har kun kommet med noen vage uttalelser i denne saken.

I mai 2018 publiserte The Advocate en artikkel om at den russiske justisministeren uttalte i FN, “at russiske myndigheter ikke har funnet at det foregår noen forfølgelse av lhbti- personer i Tsjetsjenia. De hadde heller ikke klart å finne noen lhbti-personer i landet”.

Canada, Tyskland, Frankrike og Belgia er noen av landene som har gitt lhbti-personer fra Tsjetsjenia beskyttelse på bakgrunn av deres frykt for forfølgelse i hjemlandet. Flere rapporter sier at minst 200 personer har vært fengslet og 26 er drept det siste året.

FRI mener at den norske regjeringen tydeligere og med sterkere virkemidler må fordømme Tsjetsjenske myndigheters forfølgelse av landets lhbti-personer.

FRI mener at dette ikke er et russisk indre anliggende, men et brudd på de internasjonale menneskerettighetene. Norge har et særlig ansvar som grenseland til Russland for å sikre at lhbti-personer i Russland og republikker i den Russiske føderasjonen. kan leve trygt og sikres menneskerettigheter. I tillegg er Norge vurdert som en av de tryggere landene for lhbt-personer som søker asyl fra Tsjetsjenia.

FRI mener derfor at:

• Norge har et særskilt ansvar for å støtte arbeidet med å få lhbti-personer ut av Tsjetsjenia og Russland, og innvilge dem opphold på humanitært grunnlag (asyl) i Norge. Det må tilrettelegges for at disse personene får mulighet til å behandle sine asylsøknader på russisk side.
• Norge må støtte arbeidet til organisasjoner i Russland som jobber for lhbt- personer på flukt fra Tsjetsjenia
•  Norge er en aktiv pådriver for at overgrepene mot lhbti-befolkningen etterforskes og at de ansvarligestraffeforfølges.

Respekt og anerkjennelse for transpersoner

Landsmøtet, 27. mai 2018:

Transpersoner gjør seg stadig mer gjeldende i det offentlige rom. Samtidig er det langt igjen før denne gruppen finner anerkjennelse som en selvfølgelig del av det menneskelige mangfoldet.

Fortsatt må transpersoner som ønsker hormonell og/eller kirurgisk assistanse gjennom langvarige psykiatriske utredninger på Rikshospitalet. Dette for å få nødvendig helsehjelp, offentlig aksept og juridisk anerkjennelse for egen identitet og kjønnsuttrykk. Transpersoner er en stor og mangfoldig gruppe med ulike behov og trenger derfor et individuelt tilpasset helsetilbud.

Noen transpersoner trenger hjelp fra helsevesenet, men dette gjelder ikke alle. Fenomenet ”trans” er altså ikke alltid behandlingstrengende. Likevel ser vi at et antall transpersoner kunne hatt stor nytte av assistanse og rådgivningstilbud. I dag finnes dette bare der man har fagpersoner med nødvendig kompetanse. Tilbudet til transpersoner må overføres til helsepersonell med sexologisk kompetanse, ettersom det er innenfor sexologien man finner den største kunnskapen på dette feltet.

World Professional Association for Transgender Health (WPATH) fastslår at å være transperson, transseksuell eller ikke-kjønnsnormativ – ikke handler om patologi, men om mangfold. Samtidig har disse personene rett til ønsket og nødvendig helsehjelp, ut fra sine behov.

Det er 36 år siden homofile og lesbiske ble friskmeldt i Norge, og 4 år siden transvestittisme ble fjernet fra diagnoselistene her til lands. Vi i FRI vil at verden skal bevege seg raskere enn dette!

FRI slutter seg til anbefalingene i Amnestys rapport om juridisk anerkjennelse av kjønn og at de psykiatriske diagnosene for transpersoner, inklusive transseksuelle fjernes, og erstattes av ikke-psykiatriske diagnoser der dette er relevant og i tråd med transpersonens egne ønsker. FRI forlanger også at helsemyndighetene følger opp transpersoners rett til å bli behandlet i samsvar med norsk diskriminerings- og likestillingslovverk, samt i henhold til internasjonale menneskerettigheter.

Situasjonen er uholdbar. FRI forventer klare og snarlige forbedringer i transpersoners menneskerettigheter og livssituasjon.

Rett til rett kjønn – men ikke rett til rett helse?

Landsmøtet, 27. mai 2018:

Helse Sør-Øst har utredet helsetilbudet for kjønnsinkongruens i Norge og nettopp offentliggjort sin rapport som langt på vei slår fast at NBTS (Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme ved Rikshospitalet) fortsatt skal ha behandlingsmonopol for denne typen helsehjelp. Dette til tross for at mange opplever at NBTS er mest opptatt av om man oppfyller stereotypiske forventninger til kjønn, i stedet for hva folk selv sier at de opplever seg som. Behandlingsmonopolet medfører også at det ikke finnes noen mulighet for en fornyet vurdering.

Ved NBTS gis i dag kun tilbud om behandling for diagnosen F64.0. Diagnosen er av Verdens Helseorganisasjon (WHO) definert som å ha “et sterkt ønske om å tilhøre det motsatte kjønn”. WHO sin nye diagnosemanual, som forventes publisert om kort tid, innebærer betydelige endringer. Kjønnsidentitet fjernes fra kapittelet om psykiske lidelser, og i tillegg forkastes formuleringen «det motsatte kjønn».

Den nye diagnosen kjønnsinkongruens innebærer å ha manglende samsvar mellom opplevd kjønn og tildelt kjønn. For mange transpersoner er det ikke alltid ønske om – eller behov for – omfattende behandling eller genitalkirurgi. Brystkirurgi og/eller hormonbehandling kan være tilstrekkelig for å oppnå kjønnsbekreftelse. Et godt helsetilbud er et godt individuelt tilpasset helsetilbud ut i fra pasientens behov og ønsker. FRI mener at rapporten til Helse Sør-Øst ikke ivaretar dette.

FRI mener at den opprinnelige rapporten «Rett til rett kjønn – helse til alle kjønn» fra Helsedirektoratets ekspertutvalg fra 2015 må være det styrende dokumentet for videreutviklingen av helsetilbudet for kjønnsinkongruens, og i arbeidet med nasjonale retningslinjer. Utvalget som stod bak rapporten var bredt sammensatt og representerte unik kompetanse på hele transfeltet, med både fagpersoner og interesseorganisasjoner. Spesielt gjelder dette ungdomsperspektivet.

FRI mener at Helse Sør-Øst nå har utarbeidet en ny rapport som gjennomgående fraviker fra anbefalingene i Helsedirektoratets rapport, og som i praksis foreslår ingen vesentlige endringer fra dagens situasjon, der mange transpersoner ikke får den helsehjelpen de trenger. Vi ber Helseministeren gripe inn.

Sunn og trygg seksuell helse uten stigmatisering!

Landsmøtet, 27. mai 2018:

FRI mener at alle mennesker skal kunne utøve sin seksuelle orientering og sitt seksuelle tenningsmønster uten frykt for stigmatisering. God helse og et godt sexliv forutsetter at man har det godt med sin egen seksualitet og tenningsmønster.

For at vår målgruppe skal kunne nyte et aktivt og sunt sexliv uavhengig av tenningsmønster er det viktig at de har god kunnskap om trygg sex. Dette innebærer et godt helsevesen som tilbyr riktige og gode prevensjonsmidler, forebyggende medisiner som PrEP og et godt tilbud for å sjekke seg for seksuelt overførbare infeksjoner (SOI) over hele landet.

Siden 2008 har det vært en nedgang på 30% av årlige hiv-tilfeller, og i 2017 ble det registrert 213 nye hiv-tilfeller, mot 220 året før. Den hiv-forebyggende medisinen PrEP har betydd at flere menn som har utøvd sex uten frykt for å bli smittet med hiv, noe som kan resultere i enda større nedgang.

Mennesker som lever med hiv, og mennesker på PrEP opplever fortsatt stigma og hets. Dette til tross for at mennesker som lever med hiv og går på vellykket behandling mot infeksjonen gjør dem også smittefrie. Det er av den grunn viktig at vår målgruppe får økt kunnskap om hiv og PrEP, slik at flere menn som har sex med menn kan nyte god seksuell helse og et godt sexliv uten frykt for hivsmitte og stigmatisering.

FRI mener at helsevesenet har skrevet ut for få preventive medisiner, til tross for de store seksuelt helsemessige fordelene. Dette har medført lange køer hos mange klinikker, og økt risiko for hiv-smitte i venteperioden.

Det er viktig at menn som har sex med menn får en vurderingstime innen rimelig tid og kan begynne på PrEP-behandlingen, før de eventuelt utøver kondomfri sex. FRI mener at infeksjonspoliklinikkene over hele landet må prioritere utskriving av PrEP til målgruppen innen man utsetter seg for smittefare, og samtidig informere om andre seksuelle overførbare infeksjoner.

Prioriteringsmeldingen (stortingsmelding 34 (2015-2016) ”Verdier i pasientens helsetjeneste – melding om prioritering” har ledet til store endringer i dagens ordning for hiv-medisiner, og har varslet forandringer i finansieringen av disse.

Inntil nylig var medisiner til mennesker som lever med hiv en del av blåreseptordningen, og dermed dekket via folketrygden, uavhengig av pris for anskaffelse av medisinen. Nå vil helsemyndighetene heretter foreta en kost/nytte-vurdering av medisinene, og legger press på helseforetakene for å anskaffe billigere medisiner.

Ved et slikt anskaffelsesregime er det stor risiko for at medisinene som utskrives kan forårsake store bivirkninger. FRI mener smittevernhensynet skal være det førende i en kost/nyttevurdering og ved prioritering av hvilke medisiner som skal være tilgjengelige.

 

Det er tydelig at selv med faglige vurderinger, gode resultater og etterspørsel – at helsevesenet ikke har tildelt nok økonomiske midler og faglige ressurser for å gjennomføre dette forebyggende tiltaket slik de burde. FRI mener at det er helt nødvendig at ressursene som tildeles til slike forebyggende tiltak økes, at PrEP og øvrige hivmedisiner blir flyttet tilbake til blåreseptordningen. Vi mener også at det er staten som har finansieringsansvaret, og ikke de regionale helseforetakene.

 

FRI er urolig for at legemidlene vi har tilgjengelig for hivbehandling i dag, ikke er en selvfølge i framtiden. Hivmedisinen på blåresept finansiert over Folketrygden har bidratt til at mennesker som lever med hiv i dag er smittefrie og lever like lenge som andre. Gode medisiner og muligheten til raskt å bytte til medisiner som er uten bivirkninger og er mindre giftige, har vært bærebjelken i det som betegnes som en av de største medisinske suksesser de siste tretti årene. Det er slått fast at dersom mennesker som lever med hiv må bytte medisinregime fra én pille om dagen, til flere piller om dagen, reduseres etterlevelsen. Dette gir dårligere smittevern for befolkningen.

 

FRI ønsker at alle som lever med hiv skal få den beste hivmedisinen tilgjengelig, fordi etterlevelse og å leve godt med en livslang kronisk sykdom er viktig. Vi håper fortsatt på at hiv-positive som skal ta legemidler hele livet, slipper å bli skadelidende når prioriteringer og forhandlinger ikke får det utfallet som ønsket.

Alle har rett til et godt og tilpasset helsetilbud

Landsmøtet, 27. mai 2018:

Alle har rett til godt og tilpasset helsetilbud. Kunnskapsløft om kjønnsidentitet i det psykiske helsefeltet nå!

I møte med helsevesenet blir transpersoner diskriminert, misforstått og feildiagnostisert. Kunnskapsmangel fører til at psykisk helsevesen svikter transpersoner i Norge i dag. Slik kan det ikke fortsette.

Vi er kjent med at en rekke transpersoner blir fortalt av helsepersonell innen psykisk helsevern at de egentlig bare er homser og lesber med internalisert homofobi. Transpersoner har blitt nektet hjelp til påkledning og tvunget til å gå med feil kjønnsuttrykk på institusjoner. Flere opplever å bli utsatt for terapi hvor kjønnsidentiteten sees på som et problem, og løsningen er å bekrefte kjønnet en ble tildelt ved fødselen. Dette er en form for reparasjonsterapi som etter FRIs syn er både svært skadelig, samt etisk og faglig uansvarlig. Mange transpersoner opplever at deres kjønnsidentitet blir stemplet som et psykosesymptom, en vrangforestilling eller at deres kjønnsidentitet blir brukt til å diagnostisere dem med alvorlige personlighetsforstyrrelser. Sykeliggjøring av transidentiteter fører til feildiagnostisering og -behandling.

En rekke voksne transpersoner opplever å bli diagnostisert som «late onset», og får ikke en diagnose som gir rett til ønsket behandling. Unge transpersoner opplever å ikke bli trodd i møte med psykisk helsevesen. En slik aldersdiskriminering er ikke i tråd med de internasjonale behandlingsstandardene. Kjønnsidentitet har ingen aldersgrense. Det er et spørsmål om egenopplevd identitet og det er på tide at helsevesenet begynner å opptre i henhold til det.

Vi lever i et samfunn med svært lite kompetanse og forståelse for mennesker som bryter med cisnormen¹. De siste årene har man opplevd en massiv økning av synlighet av transpersoner i media, men fremdeles vet helsepersonell lite om transidentiteter. Rosa kompetanse helse og sosial får ofte tilbakemelding fra helsepersonell om at de trenger kompetanseheving om kjønn og kjønnsidentitetstematikk. Manglende kompetanse utgjør etter FRIs oppfatning en barriere for å møte pasienten på best mulig måte og kan føre til at personens kjønnsidentitet i seg selv blir forstått som et problem.

Diagnostiseringen av transseksualisme som en «forstyrrelse» bidrar til sykeliggjøring av transpersoner i psykisk helsevesen. En europeisk undersøkelse fra 2014 viser at ca en femtedel av transpersonene hadde opplevd diskriminering i helse- og sosialsektoren på grunn av kjønnsidentitet². Diskrimineringslovgivningen sier at ingen skal bli behandlet dårligere enn andre i tilsvarende situasjon på bakgrunn av sin seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. Kjønnsidentitet er en noe alle mennesker har og alle har rett til å få anerkjent og leve ut sin kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk uten frykt for diskriminering eller trakassering. Myndighetene må nå iverksette de tiltakene som er nødvendige for at alle i samfunnet får et likeverdig helsetilbud.

FRI krever:

at alle gis et godt og tilpasset helsetilbud, uavhengig av den enkeltes kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk,
at det nasjonale diagnosesystemet oppdateres i henhold til versjon syv av WPATHs behandlingsstandard, og at trans fjernes som sykdomsdiagnose
at kjønnsidentitetstematikk tas inn i utdanningene for helsearbeidere i det psykiske helsefeltet³ i tråd med anbefalingene i WPATHs diagnosemanual versjon syv

¹Cisnormen er forventningen om at alle identifiserer seg med det kjønnet en ble tildelt ved fødselen.

²http://fra.europa.eu/en/publication/2014/being-trans-eu-comparative-analysis-eu-lgbt-survey-data

³Utdanningen av psykologer, leger, spesialistutdanningen i psykiatri, barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og sykepleiere

Resolusjon om lhbtiq-flyktninger

Landsmøtet, 3. april 2016:

Flyktningsituasjonen gir asylsystemet nye utfordringer da stadig flere har behov for beskyttelse i land med fred. Mange av de som flykter vil få innvilget asyl på bakgrunn av situasjonen i hjemlandet og ikke på grunn av lhbtiq-status. Dermed blir lhbtiq-personer sine behov ikke ivaretatt.

Landsmøte i FRI ønsker med dette å sette fokus på at mange av de som søker asyl har en lhbtiq-livsstil eller orientering, selv om det ikke blir opplyst om dette i intervjuet med UDI. Det er derfor viktig at informasjonsmateriell er lett tilgjengelig slik at alle blir tatt vare på og gjort oppmerksom på sine rettigheter som skeive i Norge. Flyktningene som søker asyl blir plassert på asylmottak rundt omkring i landet. Uten penger, ID-papirer, norskkunnskaper og begrenset tilgang til internett, kan det være vanskelig å finne fram til informasjon på egenhånd. Mange kan ikke leve åpent på mottakene, og det gjør det enda mer utfordrende å finne fram til andre skeive.

FRI sitt landsmøte vil oppfordre UDI og asylmottakene til å være spesielt oppmerksomme på denne gruppen av asylsøkere, og bidra med synlig informasjon om organisasjoner og rettigheter i Norge. Dette vil gjøre det enklere for lhbtiq-personer som er på asylmottak.

Respekt for lhbt-personer i bistandspolitikken

Landsmøtet, 3. april 2016:

I de fleste land som har beveget seg fremover når det gjelder lhbt-rettigheter, har det ofte begynt med at lhbt-bevegelsen i allianse med andre aktører i det sivile samfunn har drevet frem lovendringer. Steg for steg har man fått gjennom avkriminalisering, fjerning av homofili som sykdomsdiagnose, styrket rettsvern i arbeidslivet og etter hvert fått regulering av samlivsformer på linje med den heterofile befolkningen.

Disse endringene sender viktige signaler fra myndighetene til befolkningen i de aktuelle landene, og deretter har opinionen ofte fulgt etter. Lesbiske, homofile, bifile og transpersoner har, når man er gitt tilstrekkelig rettsvern, i stadig større grad hatt mulighet til å fronte andre viktige lhbt-saker, samt å stå frem – både offentlig og blant familie og venner. Dette bidrar til positive holdningsendringer i omgivelsene.

I senere tid har vi sett kraftige tilbakeslag på lovgivningen i noen land, noe som også har bidratt til en negativ utvikling i folkeopinionen. Enkelte land som Russland innfører anti- propagandalovgivning som forbyr noen å snakke positivt eller nøytralt om såkalte ikke-tradisjonelle samlivsformer.

I andre land er situasjonen verre. I Mauritania, Nigeria, Somalia, Sudan, Iran, Saudi Arabia og Jemen kan man få dødsstraff for homofili. I Uganda har presidenten nylig signert en lov som innebærer at en kan idømmes livstid i fengsel for å være homofil. Familie og venner som ikke angir lhbt-personer de vet om, kan også risikere straff. Det er fare for at andre land også kan komme til å følge etter med tilsvarende lovgivning.

FRI er glad for at Norge de siste årene har gjennomført en prosess der lhbt-rettigheter i større grad har blitt en integrert del av bistands- og utenrikspolitikken. At utviklingen i forhold til helt grunnleggende rettigheter nå går i feil retning i en rekke land, gjør at FRI krever at regjeringen styrker dette fokuset ytterligere.

FRI krever derfor:

At norske utenriksstasjoner holder tett kontakt med lhbt-organisasjoner og menneskerettighetsorganisasjoner som har lhbt-rettigheter som en integrert del av sitt arbeid, og at Norge i sin kommunikasjon med land som bryter disse rettighetene lytter til anbefalingene fra organisasjonene i det gjeldene landet.
At lhbt-rettigheter integreres i de krav Norge stiller når det gjelder menneskerettigheter og anti-diskriminering ved inngåelse av bilaterale og multinasjonale avtaler om norske bistandsmidler.
At Norge er forsiktig med å gi ammunisjon til en retorikk som gir en utsatt minoritet skylda for bistandskutt. Dette kan gjøres ved å gjennomgående inkludere lhbt-rettigheter som en integrert del av menneskerettigheter i kommunikasjonen man fører med det aktuelle mottakerlandet.
At Norge har en aktiv rolle i FN og andre internasjonale fora når det gjelder å fremforhandle formuleringer om seksuell orientering og kjønnsidentitet i internasjonale avtaletekster som styrker rettighetene og diskrimineringsvernet til lhbt-personer internasjonalt.
At norske myndigheter er særlig bevisst på i sin behandling av lhbt-asylsøkere fra land med dødsstraff eller strenge fengselsstraffer for homofili, og er villig til å øke kvoten av overføringsflyktninger fra UNHCR om nødvendig. Asylsøkere som risikerer straff eller alvorlige sosiale sanksjoner på bakgrunn av seksuell orientering, praksis, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk bør innvilges asyl.
At norske bistandsmidler bør i størst mulig grad omdirigeres fra stat-til-stat bistand til det sivile samfunn når det gjelder land som har, eller innfører, dødsstraff eller livstidsfengsel for lhbt-personer.