For FRI er regnbueflagget et viktig og vakkert symbol som symboliserer grunnleggende menneskerettigheter:
At skeive skal kunne elske hvem en vil og være den de er. Regnbueflagget symboliserer skeiv kjærlighet, mangfold og likeverd. Regnbueflagget er et internasjonalt symbol som ikke eies av noen – men som kan heises av de mange som ønsker bedre liv for skeive. FRI mener regnbueflagget og pride representerer menneskets ukrenkelige verdi.

Regnbueflagget representerer vår frihet. Alles frihet.

FRI mener hele det skeive miljøet skal ha definisjonsmakten for hva pride er og hva regnbueflagget betyr.

Det som er helt sikkert er at pride og regnbueflagget i alle fall ikke skal defineres av aktører som motarbeider skeiv rettighetskamp. Og kristenfundamentalister i Norge som er inspirert av MAGA-Trumps retorikk og konspirasjonsteorier kan selvsagt ikke gis noe stemme i denne «debatten».  Mange av av dem som er mot pridemarkeringer sier de “vil alle skeive” godt. Det er i beste fall forkledd godhet.

Det oppleves for FRI absurd at de som jobber mot skeiv rettighetskamp tror de skal kunne diktere hva regnbueflagget betyr eller hva pride er. Følger vi denne logikken står vi fort igjen med upolitiske og ubetydelige symboler. Vi får et regnbueflagg uten dybde og mening, og festivaler for skeive som er ubetydelige fester. Det kan FRI aldri akseptere. For uten FRI hadde det ikke eksistert pride i Norge: Det var tross alt DNF-48, vår organisasjons navn da vi ble stiftet i 1950, som sto bak de første markeringene.

Hvis alvoret, politikken og historikken i de skeive symbolene nå tas ut på bekostning av festen, spiller hele kampen fallitt.

De aller fleste som har vært åpne skeive – lesbiske, homofile, bifile, transpersoner eller ikke-binære – en stund, innser på et eller annet tidspunkt at det ikke nytter å vente på majoritetsbefolkningens aksept eller støtte. FRI og skeive i Norge innså dette på 1950-tallet da det organiserte skeive rettighetsarbeidet startet med DNF-48.

Det organiserte rettighetsarbeidet for skeive har pågått siden 1950 i Norge, og ble ledet an av FRIs forløperorganisasjon DNF-48 i starten. 

Når man skal delta på en av landets mange festivaler – er det viktig å ha med seg historien om hvordan Pride ble født.

Skeives rettighetskamp i Norge og internasjonalt tiltok i styrke etter Stonewall-opprøret i New York i 1969. Natt til 28. juni dette året startet et opprør for alvor i USA, hvor skeive folk av alle slag så seg lei på myndighetenes trakassering og bestemte seg for å slåss. Dette skjedde på utestedet The Stonewall Inn i New York.

Denne natten og i flere dager på rad var det opprør i gatene – og homofile, lesbiske, bifile, transpersoner og sexarbeidere sloss side ved side og en stod sammen mot politiet og myndighetenes forfølgelse. Pride ble denne natten født av opprør. Et opprør som inspirerte en hel verden. Denne samlingen av skeive som gjorde opprør i 1969, har vi med oss i dag – og hvis en leser dette og tenker at det hele plutselig ble vanskelig, er det helt greit.

Vår skeive historie → Les om FRIs arbeid for våre felles menneskrettigheter gjennom historien (og hvorfor alle menneskers rettigheter i dag aktivt må beskyttes!)

Pinkwashing eller rosavasking: FRI mener flagging forplikter. Å bruke symboler knyttet til pride og støtte til skeives mangeårlige kamp for rettigheter – vår frigjøringskamp – kan være en god måte å synliggjøre at en jobber for et mer inkluderende, åpent og raust samfunn som har plass til alle mennesker, uavhengig hvem vi er, hvordan vi definerer oss eller elsker. Samtidig må flagging følges opp med handling.

Bedrifter, offentlige personer eller andre organisasjoner som viser støtte til saken, for eksempel under pride, men som ellers ikke bryr seg om våre liv og levekår gjennom året, kan oppfattes som å rosavaske seg selv og sin bedrift eller organisasjon.

For FRI er det viktig at støttespillere som markerer, heiser regnbueflagget, endrer til regnbuefarget logo og så videre, står opp for skeives liv og rettigheter, og gjør det på ordentlig, med de konsekvenser det eventuelt måtte medføre av kritikk fra kunder eller andre.

For FRI handler vår skeive kamp fremdeles om noe så grunnleggende som retten til å eksistere for transpersoner og retten til å elske hvem en vil, uavhengig kjønn, kjønnsidentitet eller seksualitet. Det handler om at skeive barn skal kunne vokse opp trygt, uten å måtte kjenne på skam eller å bli mobbet. Det handler om helt ekte menneskers helsetilbud, liv og levekår – og det burde i grunn være en enkel øvelse for alle og enhver å innta et standpunkt for et åpent og inkluderende samfunn som har plass til alle.

FRI mener det er et kollektivt ansvar alle i samfunnet nå har for å ivareta skeive, og jobbe for et samfunn med plass til alle. Når regnbueflagg stjeles eller brennes, heier vi på de mange som heiser flagget nok en gang! FRI vet at mange ikke kan eller ikke tør å heise regnbueflagget selv, og da varmer det når gode naboer, den lokale skolen eller ens egen arbeidsplass er med på å synliggjøre at mangfoldet blir sett på som et gode- og at vi heiser flagg for å ønske alle velkommen i fellesskapet.

Det er et felles ansvar å arbeide imot denne tendensen med økt hat som stjeling og brenning av regnbueflagg er et uttrykk for. Journalister, politikere og det store oss i Norge må stå opp mot hatet – og si tydelig at slik vil vi ikke ha det.
Det offentlige har et særlig ansvar for å forebygge hat mot skeive og sørge for at vi kan leve gode og trygge liv. Dette arbeidet må starte i skolen og i barnehagen, men arbeidet må også skje rundt middagsbordene hjemme, på arbeidsplasser og over alt hvor mennesker lever livene sine.

FRI står klare med kurs og kompetanseheving for ulike profesjoner, for eksempel for pedagoger og ansatte i politiet, som ønsker oss på besøk.

Politiet og sikkerhetsmyndigheter må jobbe bedre og mer systematisk over tid med å følge opp hatet. Politiet må også være i stand til å følge opp hatkriminalitet mot skeive – ha ressurser til å faktisk kunne følge opp saker, etterforske og ta saker til rettsvesenet. Hvis det ikke får noen konsekvens, har diskrimineringsvernet ingen relevans.

Å ta del i pride er på samme måte som å heise regnbueflagget, å ta standpunkt for grunnleggende menneskerettigheter – og å si tydelig fra at man mener skeive skal kunne elske hvem vi vil og være dem vi er.

Selvsagt ikke. Pride er et breddearrangement som rommer ulike meninger, og skeive vil naturligvis også ha like mange ulike meninger. Det man bør ha til felles når man deltar på Pride er at skeive skal være en selvsagt og likeverdig del av samfunnet.

FRI er en medlemsorganisasjon som jobber for å bedre skeives rettigheter og levekår. Hovedbudskapet fra FRIs medlemsdemokrati og landsmøte, som handler om mangfold, likestilling, skeiv kjærlighet og menneskerettigheter, er noe de aller fleste kan stille seg bak. Er man enige disse verdiene, da sees vi antakelig i parader land og strand rundt.

Kort om FRIs medlemsdemokrati

Landsmøtet i FRI samler frivillige tillitsvalgte hver andre år – og det vedtatte arbeidsprogrammet vårt har fire hovedprioriteringer:

TEMA: Internasjonal solidaritet
TEMA: Kjønnsmangfold
TEMA: Trygghet, ytringsklima og rettsvern
TEMA: FRI som trygg samlingsarena for skeive

I debatten om våre skeive liv, regnbueflagget og pride er «Uenig med FRI i de politiske sakene» noe vi hører av og til at politikere og samfunnsdebattanter uttaler på generelt grunnlag, og på ulike måter. Dette er å generalisere. En må snakke om de konkrete sakene for å se om en er uenig eller ei. Det er ikke greit å male et bilde av en meningsmotstander som “fanden på veggen”, når man i realiteten er både enig og uenig i ulike saker.

Så finnes det andre ting FRIs medlemsdemokrati og landsmøte har vedtatt politikk på som oppfattes som progressivt av noen.

Skal en diskutere disse sakene, mener vi at det politiske Norge må gå ordentlig inn i sakene og forklare sitt syn på hver enkelt sak. Og i landets debattredaksjoner må en også ha et bevisst forhold til denne tematikken når spaltene skal fylles på papir og nett. For – det er uredelig å male et bilde av FRI som farlig ideologi uten å diskutere sak, og ofte ender innlegg om oss i et sammensurium av påstander som ikke henger sammen med hva vi mener Pride eller regnbueflagget er.

Dette er et maktgrep som setter skeive som minoritet i en enda mer utsatt posisjon i samfunnet enn vi allerede er i, som fører samfunnet vårt inn i en ond spiral av et negativt debattklimaet om våre liv – om oss som helt ekte mennesker.

Politikere og andre som forenkler og generaliserer må være klar over at det de sier og gjør har en helt reell effekt på helt ekte mennesker.

Videre fører dette til en ond spiral av et ytringsklima i SoMe som er direkte hatefullt. Og dette har igjen en direkte negativ påvirkning på våre skeive liv og levekår, noe det politiske og redaksjonelle Norge må ta inn over seg.

Noen steder lager frivillige i FRI den lokale priden, andre steder ikke. Noen pridefestivaler er del av FRI, og disse har med det en demokratisk forankring i et medlemsdemokrati, noe vi tenker har en positiv verdi i seg selv.

Noen steder er den lokale priden drevet av andre enn FRI.

Det var FRIs forløperorgansiasjon DNF-48 som arrangerte de første markeringene i Norge. Siden da har det skeive organisasjonslivet vokst og det eksisterer i dag et mangfold av skeive interesseorganisasjoner, og aktører som ønsker å bidra til å skape gode liv for skeive i sine lokalsamfunn. Det er bra.

FRI mener hele det skeive miljøet skal ha definisjonsmakten for hva pride er og hva regnbueflagget betyr.

FRI mener det er viktig at landets pridefestivaler er basert på frivillighet, og at det er fint hvis denne frivilligheten har god forankring i det skeive, demokratiske organisasjonslivet i Norge.

For FRI er det viktig at festivalene tar opp i seg det reelle mangfoldet av mennesker som eksisterer.  For FRI er det viktig at pridefestivaler og parader motvirke sykeliggjøring av alle skeive.

For FRI er viktig at landets pridefestivaler er uttrykk for solidaritet – internasjonalt og nasjonalt – og at det er fokus på de utfordringene ulike skeive har i sine liv og de kampene vi står i hver dag, hele året.

For FRI er viktig at landets pridefestivaler skaper trygge rom for skeive og at de er tilgjengelige for flest mulig.

For FRI er det viktig at pride har med seg den skeive organiserte rettighetskampens historie.

FRI og pride er – igjen – knyttet sammen fordi det var FRIs forløperorgansiasjon DNF-48 som arrangerte de første markeringene i Norge i 1972/73 (i Bergen) og i 1974 (i Oslo).

FRI kjemper en kamp hvor ideen er at vi en dag skal få et samfunn der alle åpent kan leve ut sin kjærlighet, kjønnsidentitet og sine kjønnsuttrykk helt uten frykt og skam.

Det får stå på våre motstanderes regning om de mener dette kvalifiserer til å kalle oss radikal ideologi.

At vi heiser regnbueflagget og går i tog betyr noe, spesielt i en tid der mediene og kommentarfeltene i sosiale medier flommer over av hatefulle ytringer, av påstander og spørsmål om det er “for mye” av oss. Der flagg brennes, og nedlatende spørsmål om våre liv stilles i ytringsfrihetens navn. Der vi møter grove anklager om hvem vi er og hva vi gjør, og at skeive forfekter en radikal ideologi.

FRI jobber for å bedre skeives levekår 365 dager i året, har gjort det siden 1950 – og så lenge forskning og levekår  viser at skeive som gruppe er mer utsatt for diskriminering, hets, psykisk uhelse og så videre, trenger vi mer åpenhet, synlighet og kunnskap, ikke mindre.

Det er spesielt bekymringsverdig at unge skeive sammenliknet med heterofile ungdommer er mindre tilfreds med livet, er mindre framtidsoptimistiske, mer ensomme, har dårligere relasjoner til skole og foreldre, skårer dårligere på helseindikatorer og oftere blir utsatt for mobbing og seksuelle overgrep.

I tillegg – og kanskje mest alvorlig: Over 70% transpersoner i Norge har tenkt på å ta sitt eget liv. En av tre har faktisk forsøkt. I møte med slike tall har storsamfunnet et stort ansvar (se liste over forskningen lengre ned på siden)

Selvsagt er regnbueflagget politisk. Pride har alltid vært en feiring av kampene som er vunnet, og er en anledning til å sette fokus på det vi fortsatt kjemper for: Ekte menneskers liv og levekår. Til å gå i solidaritet.

For FRI må en flagge hele året, om det er det som skal til for å gjøre noe med det som er det faktiske problemet: Problemet er ikke regnbueflagget, problemet er de som river det ned, hvorfor de river det ned og, ikke minst, hva konstruerte konflikter om flaggets betydning gjør med ekte menneskers liv – våre skeive liv.

FRI ønsker og jobber for et samfunn der vi alle har plass. FRI mener at alle mennesker, uavhengig nasjonal eller etnisk opprinnelse, livssyn, funksjonsvariasjon, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, kjønnskarakteristika og seksuell orientering eller kjønnsidentitet har rett til å bli møtt med verdighet og respekt.

FRI heier på barnehager og skoler som heiser regnbueflagget og som bruker pride som en anledning for å synliggjøre og feire mangfoldet blant oss.

Det vet vi betyr mye for mange, særlig for de av oss som bryter med normer for kjønn og seksualitet.

I skoler og barnehager møtes hele mangfoldet av barn, familier og ansatte – og alle skal oppleve at de er en selvfølgelig og velkommen del av fellesskapet. Å skape inkluderende miljøer krever kontinuerlig arbeid, refleksjon og bevisste valg. Derfor må arbeid for mangfoldet skje gjennom hele året, ikke bare i juni.

Pridemarkeringer og bruk av regnbueflagg er frivillig, og kan være en fin måte å synliggjøre at man ønsker at sin skole eller barnehage skal være et godt sted for alle barn.

FRI har tillit til at fagfolk i skole og barnehage gjør kloke vurderinger av hvordan mangfold synliggjøres og jobbes for gjennom året.

Regnbueflagget er et vakkert, sterkt og viktig symbol – særlig for de av oss som trenger det mest. Vi vet hvor mye prideflagg og andre symboler kan ha å si for folks opplevelse av tilhørighet. For flagget signaliserer nettopp at alle mennesker er en selvfølgelig del av fellesskapet, og kan være en del av det som gir trygghet og tilhørighet i møte med både barna og de voksne som trenger det.

FRI holder kurs for pedagoger og andre ansatte i barnehager, på skoler og for flere andre profesjoner som jobber med mennesker.

Vi kurser altså de voksne på temaene kjønn- og seksualitetsmangfold og inkluderende praksis. Vi bidrar med kunnskap, perspektiver og verktøy slik at pedagogene blir tryggere rundt denne tematikken, og på den måten møter hele mangfoldet på en god måte.

Kursene som Rosa kompetanse tilbyr lærere oppfordrer til å være åpne for alle de ulike måtene barn kan uttrykke seg på. Barn skal ha rom til å være den de er, uten å måtte definere dette i en bestemt kategori. Barn er tjent med trygge voksne som gir dem rom til å finne ut av hvem de er – i sitt eget tempo og på egne premisser. Alle elever skal oppleve et trygt og godt skolemiljø og da trenger man at voksenpersonene er trygge på mangfoldet som finnes.

Vi opplever at folk som jobber i skolen har et genuint ønske om å møte barn og unge på en god måte. Våre kurs er etterspurt, får gode evalueringer og vi reiser dit vi blir invitert. Vi gir kunnskap om det mangfoldet som faktisk finnes og vi alle er en del av.

Mer info om kurs → Les mer her!

• Sjekk ut FRIs pride-kalender med oversikt over stor og liten pride-festival i Norge! Bli med, delta og engasjer deg!
• Sjekk også ut vår kalender med arrangement som frivilligheten i FRI lager hele året!
• ILGA-Europe sin Pride Event Calendar gir deg oversikt over pride festivaler i hele Europa.