Pressemelding fra FRI/aktuelt 10. februar 2025:
Hatkrim er ikke lenger en av Riksadvokatens prioriterte områder – og er med det ikke lenger en av politiets prioriteringer i 2025. – Det kan ikke være sant. Vi er rett og slett ganske sjokkert, sier leder av FRI, Stephen Adom.
For knappe tre år siden ble det skeive miljøet, hele Oslo og Norge utsatt for terror motivert av hat: Natt til paradedagen 25. juni i Oslo i 2022 ble to mennesker drept og 23 personer skadet. For kun et halvt år siden ble det skeive miljøet igjen rammet da en fin sommerkveld på Tjuvholmen endte opp i et mareritt: Et par ble utsatt for knivstikking, og gjerningspersonene er siktet for hatkriminalitet. Noen dager etter hendelsen på Tjuvholmen skal en kvinne ha blitt slått ned av tre menn på Grønland i Oslo fordi de trodde hun var trans.
I møte med dette tar Riksadvokaten nå kriminalitet motivert av hat UT av prioriteringene for politiet og påtalemaktas arbeid for 2025.
– Det kan ikke være sant. Vi er rett og slett ganske sjokkert, sier leder av FRI, Stephen Adom.
Hatkriminalitet rammer demokratiske verdier
Riksadvokatens rundskriv skal sørge for aktiv prioritering av saker i politiet over hele landet, for patruljerende, etterforskere og påtalemakta og angir hvilke saker som får forrang ved ressursknapphet. Riksadvokaten har siden år 2000 (så vidt FRI kan se) sagt at saker som er rasistisk motiverte skal prioriteres, og i 2015 ble hatkriminalitet tatt inn. I rundskrivet fra 2024 het det, blant annet:
“Hatkriminalitet rammer demokratiske verdier og undergraver trygghetsfølelsen i samfunnet. Det skal fortsatt rettes særskilt oppmerksomhet mot straffbare handlinger motivert av fornærmedes hudfarge, nasjonalitet, etniske opprinnelse, religion eller livssyn, seksuelle orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk eller nedsatte funksjonsevne.”
– Nå er dette tatt ut. Det er svært alvorlig, av mange grunner, blant annet fordi prioriteringen har vært en sentral og viktig grunn til at politiet har kunnet jobbe mer systematisk med disse sakene de siste årene, sier Adom.
Antall anmeldte saker med hatmotiv har økt hvert eneste år siden dette ble en prioritet i 2015. I 2023 ble totalt 1090 hatkrim-saker anmeldt. Av disse var 309 på bakgrunn av seksuell orientering, og 152 anmeldelser var knyttet til kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.
– Når vi også vet at tilliten blant skeive til politiet er mye lavere enn i befolkningen ellers, blir dette enda mer alvorlig. Det er særlig trist med tanke på hvordan dette vil forringe det tillitsskapende arbeidet som er forsøkt etter terroren. Møter med den skeive bevegelsen, store ord og lovnader og ikke minst fysiske ressurser utviklet gjennom gode møter med de skeive organisasjonene, slik som politiets nye nasjonale råd rundt omtale av kjønn, vil miste sin verdi. Vi vet at mange som utsettes for hatkriminalitet ikke anmelder, i tillegg til at de som gjør det har dårlige møter med politiet. Igjen, vi er sjokkerte nå. Vi frykter at nedprioriteringen av hatkrim-saker vil få store konsekvenser for økte henleggelser og feilregistreringer, sier Adom, og peker på at svært mye tyder på at Riksadvokaten ikke tar inn over seg alvoret for skeive og andre minoriteter i samfunnet, som også rammes av nedprioriteringene.
Rasisme, samer, skeive og funksjonhemmede
– For det første, i regjeringens handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold, som ble lagt fram året etter pride-terroren, er et av delmålene fram til 2026 er å bekjempe hatkriminalitet rettet mot skeive.
– For det andret ble regjeringens nye handlingsplan mot hets og diskriminering av samer lagt fram bare for noen få uker siden. Og for det tredje – for få dager siden annonserte regjeringen at den ønsker å gjøre FN-konvensjonen (CRPD) om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne til norsk lov ved å ta den inn i menneskerettsloven. Og omtrent samtidig publiseres altså Riksadvokaten sitt rundskriv om mål og prioriteringer for straffesaksbehandlingen for i 2025, sier Stephen Adom, leder av FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold, og avslutter:
– Vi forstår svært lite av Riksadvokatens prioriteringer nå. Dette går på tvers av alle målsetningene som er satt i samfunnet ellers. Prioritering handler nettopp om hva som får oppmerksomhet og hva som ikke får det. Her virker det som Riksadvokaten til de grader har sovet i timen. På vegne av våre medlemmer kan vi ikke akseptere at dette blir stående, og vi krever at våre skeive liv og hatet mot oss tas inn igjen i prioriteringene til politiet de kommende årene, og at regjeringen tar tak i dette, om ikke riksadvokaten våkner opp og innser alvoret.