Illustrasjon: Faksemile fra NRKs sak 12. september – sammen med progressivt pride-flagg.
Brev til Lyngdal kommune,
signert Viljar Eidsvik – leder FRI og
Kristin Evina Øhrn Fredwall – leder FRI Agder:
Flaggforbud signaliserer en ekskluderende kommune for skeive
FRI spør: Hva gjør Lyngdal kommune for å bedre levekårene til sine skeive innbyggere?
Lyngdal kommune forbyr regnbueflagget i kontorlokalene til de ansatte, som den eneste kommunen i landet, melder NRK (12. September 2024).
Kommunen er i sin rett til å ha regler for sine ansatte. Men i lys av det omtalte forbudet og alvorlige tall fra forskning om skeives liv og levekår må vi utfordre kommunen på hva dere gjør for alle skeive innbyggere og for våre medlemmer.
Skeive har rett til å føle tilhørighet og leve likestilt i våre lokalsamfunn, og skeive har rett på et likeverdig tjenestetilbud, også av Lyngdal kommune.
Skeive skal kunne være trygge og åpne om hvem vi er – på jobb i kommunen, på skolen, hos legen og i alle andre møter med kommunen og det offentlige.
I den rykende ferske elevundersøkelsen fra 2024 kom det fram alvorlige tall. 33 prosent av elever i “annen kjønnskategori” utsettes for mobbing. Og mobbingen er tre ganger høyere blant disse elevene enn hos andre elever.
Likestillingssenteret og Østlandsforsknings levekårsundersøkelse om skeive i Agder fra 2018 viste at hver tredje respondent i undersøkelsen meldte om redusert arbeidsevne på grunn av psykisk uhelse det siste året. Rapporten viste at skeive i fylket sliter med fysiske og pykiske helseplager og at skeive i Agder i større grad enn den øvrige skeive befolkningen i Norge har forsøkt å ta sitt eget liv.
Hvilke tiltak mot diskriminering og mobbing settes inn i Lyngdal?
Videre viser tall Bufdir innhentet fra SSBs Livskvalitetsundersøkelse fra 2020 at andelen ikke-heterofile som opplevd diskriminering i løpet av det siste året var nesten dobbelt så høyt som blant heterofile.
Og selv om holdningene til skeive i Norge er i bedring over tid de seneste årene, er det en større andel homofile og bifile som har angst og depresjonssymptomer enn heterofile.
I tillegg scorer de av oss som er bifile og transpersoner høyere på psykisk uhelse enn de av oss som er homofile og lesbiske. Over 70% av transpersoner i Norge har tenkt på å ta sitt eget liv. ⅓ har faktisk forsøkt.
Så vi spør igjen, hva har politikerne og administrasjonen i Lyngdal tenkt til å gjøre – annet enn å forby et lite regnbueflagg på de ansattes kontorpulter – for sine skeive innbyggere?
Skeive trenger politikerstøtte mot et konservativt backlash
Et regnbueflagg på kontoret til en kommunalt ansatt kan bety mye for en enkeltperson.
Det kan gjøre det lettere å snakke åpent om seksuell orientering eller kjønnsidentitet, informasjon som ofte kan være et sentralt element i å gi god helsehjelp, skape et trygt læringsmiljø eller et godt og inkluderende arbeidsmiljø eller møte med kommunen generelt.
At det offentlige gir likeverdige tjenester for skeive er en lovpålagt plikt som alle kommuner har.
Vi oppfordrer Lyngdal kommune til å jobbe aktivt for å få til dette, og da er flaggforbud et steg i feil retning.
Det handler om noe så grunnleggende som retten til å eksistere for transpersoner og retten til å elske hvem en vil, uavhengig kjønn, kjønnsidentitet eller seksualitet.
Det handler om at skeive barn skal kunne vokse opp trygt, uten å måtte kjenne på skam eller å bli mobbet. Det handler om barn i skeive familier. Det handler om helt ekte menneskers helsetilbud, liv og levekår.
Det å ha et regnbueflagg på pulten, handler verken om evne til å skille jobb og privatliv, politikeres debatter og konflikter eller elefanter i rommet. Det handler om kommunens innbyggere, fra eldst til yngst, som leter etter steder det er trygt å være den de er. Og de av oss som finner det når det står et regnbueflagg på en kontorpult.
Signert
Viljar Eidsvik – leder FRI
Kristin Evina Øhrn Fredwall – leder FRI Agder