Har skeive eldre mer anstrengt økonomi enn andre? Hvordan er tilliten til helsevesenet blant skeive eldre? Hvordan ser det sosiale nettverket ut? Dette er noen av spørsmålene som det søkes svar på når FRI og Universitetet i Innlandet nå setter i gang spørreundersøkelsen “Sosiale relasjoner, helse og livsvilkår blant eldre lhbtqi-personer”.
Studien er en del av prosjektet “En verdig alderdom – også for skeive” som er finansiert av Bufdirs LHBT+-tilskudd og bygger på en svensk studie som er i ferd med å avsluttes i disse dager.
– Det er like alvorlig som det er trist at såpass mange av de som gikk foran i den skeive rettighetskampen ser ut til å gå inn i alderdommen med mye mer anstrengt økonomi enn majoritetsbefolkningen, sier FRI-leder, Stephen Adom.
Han henviser til tall fra SSB (2023) som viser at 23% av skeive eldre mot 8% i majoritetsbefolkningen sier at deres økonomi er anstrengt.
Økonomi i kombinasjon med helseutfordringer og mangel på sosialt nettverk er sentrale kjennetegn på lav livskvalitet der skeive er overrepresentert. Men hvorfor det er sånn, og hvordan det ser ut for skeive 65+ er fremdeles uklart.
Adom mener dette tallet alene tilsier at en trenger ny forskning om skeive eldre i Norge, som også vil gi godt grunnlag for å få gjøre noe med problemene som eksisterer. Dette er også en av grunnene til at studien av eldre lhbtiq-personers levekår settes i gang. En annen grunn er å få mer kunnskap om hvordan FRI kan bidra til å styrke sosiale tilbud til voksne og eldre medlemmer i hele landet.
I prosjektet er det Østlandsforskning ved Universitetet i Innlandet som er behandlingsansvarlig og de to forskerne er Janne Bromseth og Mona Stokke.
Mange har det bra - til tross for oppvekst som “kriminelle”
Forskningen er finansiert via tilskudd til LHBT+-tiltak fra Bufdir. Bromseth og Stokke har solid erfaring fra forskning på skeives levekår i Norge og Norden. Det nye prosjektet vil gi unike innsikter i norsk kontekst og også supplere den eksisterende nordiske forskningen.
Mange eldre skeive, eller voksne lhbtiq+, som er en bokstavforkortelse for lesbiske, homofile, bifile, transpersoner, interkjønn og queer-personer, har det til felles at de var unge da homoseksualitet fremdelse var kriminalisert gjennom §213 i straffeloven. Loven ble avskaffet i 1972. Også tilgang på kjønnbekreftende behandling var svært begrenset.
– Mange skeive voksne over 65 år vokste opp i et samfunn med mangel på lovlig beskyttelse mot diskriminering og tilgang på viktige rettigheter. Skeives seksualitet og normbrytende kjønnsidentiteter var sterkt stigmatisert. Sykeliggjøring, skambelegging og sosial utsatthet for å miste jobb, bolig eller risikere relasjoner har preget livene til de av oss som vokste opp under disse samfunnsforutsetningene på ulike måter, sier Janne Bromseth, som er seniorforsker ved Universitetet i Innlandet.
Trenger dypere forståelse - trenger dine svar
På hvilke måter er derimot ikke gitt. Også skeive eldre er en heterogen gruppe. Økonomi, utdanning, hiv-status, nasjonal og etnisk minoritetsbakgrunn og sammensatte diskrimineringserfaringer gjennom livsløpet er viktig for levekårsutfordringer i eldre alder. Forskning viser også at tross sosial utsatthet er påvirkning på helse mindre enn en kunne antatt, noe som støtter en teori om utvikling av motstandsdyktighet. Det er dermed viktig å ringe inn hvem som rammes hardest og hvordan for å kunne utforme tiltak.
Mona Stokke, som er medforsker i prosjektet, utdyper:
– Vi trenger en dypere forståelse av sammenhengene mellom levde liv og de utfordringer skeive eldre har i sine liv nå - og vi trenger denne innsikten i en norsk kontekst, sier Stokke og legger til:
Mona Stokke - medforsker i prosjektet "Sosiale relasjoner, helse og livsvilkår blant eldre lhbtqi-personer"
– Samtidig som vi vet fra nordiske folkehelsestudier at en majoritet av skeive eldre opplever sin helse som god, vi vet også at utsatthet for psykiske og fysiske helseplager og visse levekårsutfordringer er høyere blant lhbtiq+personer over 65 år, sammenlignet med cispersoner og heterofile i samme aldersgruppe. I denne studien skal vi se nærmere på dette i en norsk sammenheng, sier Stokke.
FRI-leder Stephen Adom oppfordrer alle skeive i alderen 65+ til å delta.
– Kunnskapen denne forskningen vil gi oss er svært viktig for at vi som samfunn skal kunne ta vare på alle de av oss som gikk foran i vår skeive rettighetskamp på best mulig måte, avslutter Adom.