På denne siden finner du rutinene for varsling i FRI.
Alle som er tilknyttet FRI eller deltar på noen av FRIs arrangementer har rett til, og oppfordres til, å varsle om forhold i FRI som kan stride mot FRIs vedtekter, retningslinjer eller norsk lov.
Du kan varsle direkte til din fylkeslagsleder, eller til varslingsutvalget. Varslingsutvalget består av disse personene:
- Elsa Skjong-Arnestad, generalsekretær i FRI og medlem av varslingsutvalget.
- Stephen Adom, leder i FRI og medlem av varslingsutvalget.
- Halvor Frihagen, medlem av varslingsutvalget.
FRI jobber per 30.09.2025 med å få på plass et sikret varslingsskjema som du kan varsle gjennom. Denne siden vil oppdateres med lenke til dette skjemaet så fort det er klart.
Slik varsler du:
Frem til da kan du varsle ved å ringe til generalsekretær på telefon 48 11 84 56, ved å skrive brev til oss eller ved fysisk møte. Varsler kan inneholde veldig sensitive opplysninger.
E-post og sms er ikke sikre måter å sende sensitive opplysninger på, og du bør derfor ikke sende inn et varsel på e-post eller sms.
Varslingsrutiner
Retningslinjer for mottak og håndtering av varsler i FRI, vedtatt av FRIs landsstyre 14.05.23 og sist revidert på landsstyremøte 19. – 21.9.2025.
1. Formål – varslingsrutiner
FRIs varslingsrutiner gir retningslinjer for levering, mottak og håndtering av varsler om forhold som strider mot FRIs vedtekter, retningslinjer eller norsk lov.
2. Hvem kan varsle?
Alle som er tilknyttet organisasjonen eller deltar på noen av FRIs arrangementer (samarbeidspartnere, frivillige, medlemmer e.l.) har rett til, og oppfordres til, å varsle om forhold i FRI som kan stride mot FRIs vedtekter, retningslinjer eller norsk lov. Slike forhold omtales videre i disse rutinene som urettmessige forhold.
3. Hva kan man varsle om?
Man kan varsle om saker som anses, eller mistenkes, å være urettmessige forhold i FRIs aktiviteter eller virksomhet. Dette kan innebære noe man har opplevd selv, noe man har observert eller blitt fortalt av andre som man mener er urettmessige forhold. Saker det varsles om kan være av mindre eller større alvorlighetsgrad. Eksempler er mobbing, trakassering, uønsket seksuell oppmerksomhet, diskriminering, rasisme, narkotika- eller alkoholbruk som er til hinder for utøvelse av oppgaver på vegne av FRI, forhold som truer liv eller helse, farlige produkter, korrupsjon, underslag eller tyveri, eller annen svindel eller økonomisk mislighold i tjenesten.
FRI anbefaler sterkt at mistanke om straffbare forhold anmeldes til politiet. Varslingsutvalget kan kontaktes for dialog om dette.
Hvis du lurer på om det du har opplevd, observert eller blitt fortalt bør varsles om, kan du kontakte generalsekretær eller leder i FRI for å snakke om det.
Dersom det du har opplevd eller observert handler om generell ukultur i en eller flere deler av FRI, anbefales det at dette løftes som en sak til enten fylkestyret eller landsstyret.
4. Hvordan varsler man?
Varsler i FRI mottas og behandles i utgangspunktet av FRIs varslingsutvalg, se nærmere om utvalget under punkt 6 i rutinene. Hvis forholdet det varsles om har skjedd i et fylkeslag, kan den som varsler velge å varsle til fylkeslagsleder. Dersom fylkeslagsleder ikke har evne eller vilje til å følge opp saken, eller er inhabil i saken (se punkt 7 i rutinene), skal saken behandles av varslingsutvalget.
Et varsel kan leveres gjennom skjema for varsling, over telefon, ved fysisk oppmøte eller med vanlig post. Varslingsutvalgets medlemmer skal alltid stå oppført øverst på varslingssiden til FRI. Varsler som skal sendes til varslingsutvalget, sendes i utgangspunktet til generalsekretær. Dersom den som varsler ikke ønsker å varsle til generalsekretær, velger varselen selv hvem de vil kontakte i varslingsutvalget.
Varsler om ansatte i FRI skal sendes til den ansattes personalansvarlige eller daglig leder.
Innhold i varselet
Det er nyttig om varselet inneholder følgende informasjon:
- Dato, klokkeslett og sted for hendelsen/observasjonen, dersom varselet gjelder et eller flere enkelttilfeller.
- Konkret beskrivelse av hva det varsles om og eventuelle vitner, samt eventuelt kjennskap til tidligere saker med samme person/personer.
- Navn på varsler dersom du vil være involvert i videre saksgang.
Du kan også varsle anonymt, men det kan gjøre det umulig for varslingsutvalget å håndtere varselet.
5. Konfidensialitet, anonymitet og ivaretakelse av partene
Alle varsler skal håndteres konfidensielt. Det vil si at opplysninger i saken og varslerens identitet ikke skal gjøres kjent for flere enn strengt nødvendig. Alle som er involvert i behandlingen av varselet har taushetsplikt, og skal sikre at identiteten til den som varsler og den det varsles mot holdes hemmelig for alle utenforstående.
Den som varsler skal være anonym overfor den det varsles mot.
Unntak er dersom:
- varsleren selv ønsker at den det varsles mot skal vite deres identitet
- det initieres dialog mellom partene
- det på grunn av varselets art ikke er mulig å holde varslerens identitet skjult for den det varsles mot for å behandle varselet videre
- saken meldes til politiet.
Gjengjeldelse ved varsling skal ikke forekomme og de som behandler et varsel skal sikre at varsleren er beskyttet fra dette.
En person som blir varslet på, har rett til å vite at det pågår en varslingssak som vedkommende er involvert i, og skal også underveis i prosessen få mulighet til å bringe sin versjon av saken inn for de som behandler varselet. Opplysninger skal håndteres i henhold til retningslinjer for konfidensialitet, se første avsnitt punkt 5 i disse rutinene. De som behandler varselet skal jobbe for ivaretakelse av alle involverte parter på best mulig måte.
I noen tilfeller kan det være hensiktsmessig å hente inn kompetanse utover det utvalget eller fylkeslagsleder besitter. Dette skal gjøres i samråd med varsler og i tråd med retningslinjene for konfidensialitet. Involverte personers identitet holdes skjult for en slik rådgivende rolle.
Alle opplysninger i en varslingssak skal behandles og oppbevares med stor varsomhet. I hovedsak skal ingen opplysninger oppbevares fysisk, men kun i digitale rom som bare er tilgjengelige for de som absolutt behøver innsyn.
6. Varslingsutvalg FRI
FRI har et nasjonalt varslingsutvalg som behandler varslingssaker og fungerer som rådgivende i de tilfeller hvor en sak behandles på lokalt nivå.
Varslingsutvalget kan vurdere om det har skjedd brudd på vedtekter eller retningslinjer, og kan komme med anbefalinger og råd. Utover dette har ikke utvalget myndighet til å ilegge sanksjoner.
Varslingsutvalget består av sentralstyrets leder og generalsekretær samt 2 eksterne som velges av landsstyret. Personene som til enhver tid utgjør FRIs varslingsutvalg, og deres kontaktinformasjon, finnes åpent og tilgjengelig på foreningenfri.no/varsling. Et varsel skal alltid behandles av minst to av utvalgets medlemmer. I saker av større alvorlighetsgrad, og alltid i de tilfeller varsler ønsker det, skal utvalget som helhet delta i behandlingen av varselet.
Dersom det varsles om et medlem av varslingsutvalget, eller noen i nær relasjon til et medlem, skal ikke dette medlemmet delta under håndteringen av varslet.
7. Habilitet
Den som håndterer varslingen skal ikke ha egne interesser i saken. Man skal på eget initiativ vurdere sin egen habilitet, og ved tvilstilfeller be andre i utvalget om en objektiv vurdering. Ved forespørsel skal objektiv vurdering foretas. Partene skal orienteres om resultatet av vurderingen og begrunnelsen.
7.1 Mottak av varsel
Dersom det varsles til fylkeslagsleder, skal denne umiddelbart orientere varslingsutvalget om saken.
Dersom saken har et moderat omfang, og det er enighet med varsler og varslingsutvalget om det, kan saken behandles lokalt og fylkesstyret selv behandle varselet. Varslingsutvalget skal underrettes om konklusjonen i saken og kan ellers rådgi underveis.
Det skal gis en snarlig tilbakemelding, og senest innen 1 uke, til den som varsler om at varselet er mottatt, samt hva hen kan forvente seg av videre saksgang. Saken skal ferdigbehandles innen rimelig tid, og senest innen to måneder. Den som varsler har ikke krav på detaljert informasjon om alle sider av håndteringen, og av hensyn til alle parter i saken skal personsensitive opplysninger som fremkommer i saksbehandlingen håndteres konfidensielt. Det er kun parter i saken som har rettigheter i den gjeldende sak.
Både den som varsler og den som blir varslet på skal få en kontaktperson i varslingsutvalget som de kan holde dialog med underveis i håndteringen. Hvis saken behandles av fylkesstyret, skal den som varsler og den som blir varslet på få tilsvarende kontaktperson fra styret.
7.2 Undersøkelse og vurdering
Varslingsutvalget skal ta alle varsler på alvor, og undersøke de ulike sidene av saken. Det samme gjelder fylkesstyret dersom saken behandles lokalt. Varslingsutvalget skal forhøre seg med vedkommende som er varslet mot, og i de tilfellene det er nødvendig med person(er) som har vært vitne til hendelsen eller annet det har blitt varslet om.
Gjennom hele denne fasen skal de som behandler varselet sørge for å hente inn og lagre møtereferater, kommunikasjonslogg og øvrig dokumentasjon som tilhører saken i henhold til rutiner for oppbevaring av data, se punkt 5, 5. avsnitt.
7.3 Konklusjon og vurdering av videre tiltak
De som behandler varselet skal gjøre en helhetlig vurdering av alle dens sider, for deretter å vurdere og komme med forslag til eventuelle videre tiltak, konsekvenser eller mulige sanksjoner. Hvilke eventuelle tiltak og konsekvenser et varsel vil ha, beror på en konkret og individuell vurdering. Tiltak og konsekvenser foreslått av et fylkesstyre, skal vurderes og eventuelt vedtas av varslingsutvalget. Konklusjoner skal ikke fattes av en person alene.
Tiltak, konsekvenser og eventuelle sanksjoner skal, så langt det er mulig, være konstruktive, forholdsmessig til sakens natur og ivareta partene i saken.
Blir det aktuelt å permanent eller midlertidig frata et medlem sitt tillitsverv- og/eller medlemskap i FRI, gjøres dette i henhold til vedtektenes §18.
Dersom varslingsutvalget vurderer at landsstyret eller sentralstyret har brutt organisasjonens vedtekter, skal varslingsutvalget orientere kontrollkomiteen om dette.
7.4 Ved brudd på norsk lov
Dersom håndteringen av varselet avdekker at det har forekommet et straffbart lovbrudd, skal FRI tilby støtte til utsatt part ved ønske om å politianmelde saken. Varslingsutvalget respekterer at en slik prosess kan utgjøre en belastning, så det er opp til den utsatte part om de ønsker å politianmelde. Unntaket er dersom det har skjedd et konkret lovbrudd i form av en hendelse på et arrangement hvor FRI har vært ansvarlig arrangør. I de tilfeller skal FRI selv anmelde saken. Den generelle avvergingsplikten etter straffeloven § 196 gjelder uansett. FRI kan uavhengig av politiets arbeid vedta tiltak i tråd med organisasjonens vedtekter og retningslinjer.
8. Klage
Dersom varselet har blitt behandlet av et fylkesstyre, kan varsler eller den det er varslet på, klage saken til varslingsutvalget. Dersom varslet kun har blitt behandlet av varslingsutvalget, kan utvalgets behandling klages til sentralstyret for ny vurdering. Dersom saken omhandler sentralstyret, kan behandlingen klages til kontrollkomiteen.
9. Oppdatering og oppfølging av varslingsrutinene
FRI har et ansvar for å sikre at organisasjonen til enhver tid har oppdaterte varslingsrutiner. Retningslinjene skal gjennomgås årlig av FRIs sentralstyre og revideres ved behov. Endelig godkjenning gjøres av FRIs landsstyre.
Retningslinjene skal være godt kjent i organisasjonen, og generalsekretær i FRI har det daglige ansvaret for implementering i ulike deler av organisasjonen. Tillitsvalgte i FRI plikter å gjøre seg kjent med varslingsrutinene.
Dersom noen trekker seg fra varslingsutvalget, skal utvalget suppleres på førstkommende landsstyremøte.