Forrige uke ble Oslo politidistrikts rapport om hatkriminalitet i distriktet publisert. Antall anmeldelser av hatkriminalitet fortsetter å øke.
Foto: Erik Odiin, Unsplash.com
Antall anmeldelser av hatkriminalitet økte i fjor med 17 prosent fra 2018. Politiet tror fortsatt det er mange som av ulike grunner ikke anmelder saker om hatkriminalitet. Det betyr at det kan være mange flere tilfeller av hatkriminalitet som skjer i samfunnet, men som politiet ikke får kjennskap til.
Tallene forteller oss tre ting: Vi må styrke arbeidet mot hatkriminalitet i politiet, senke terskelen i utsatte grupper for å anmelde og utvide lovverket slik at også transpersoner får vern mot hatkriminalitet.
Ingvild Endestad
Hatkriminalitet defineres som straffbare handlinger som helt eller delvis er motivert av, eller som har bakgrunn i, hat eller negative holdninger til religion/livssyn, hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, homofile orientering og/eller nedsatt funksjonsevne.
Selv om det i straffeloven kun står at «homofil orientering» har et vern, velger Oslo politidistrikt i rapporten å bruke betegnelsen lhbt, og registrerer flere underkategorier under denne hovedkategorien. For 2019 er det registrert 31 forhold hvor motivet var at fornærmede var homofil, 15 forhold hvor motivet var at fornærmede var lesbisk og 9 at fornærmede var trans. Totalt ble det registrert 56 forhold i kategorien lhbt i 2019.
I flere av disse sakene sier politiet at motivet var blandet. Det vil si at fornærmedes etnisitet eller religion også har vært del av gjerningspersonens motiv for å utføre den straffbare handlingen.
Sosiale medier er åsted i kun 10 % av alle forholdene som er registrert. Politiet tror det reelle antallet er mye høyere, og tror noe av grunnen kan være at de som utsettes for hatkriminalitet på nett har lav tilbøyelighet til å anmelde.
I 2018 ble et forslag sendt på høring om å inkludere kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk i straffeloven, og å endre ordlyden «homofil orientering» til «seksuell orientering». Det er bred politisk enighet om å få på plass en slik endring i loven, men dessverre venter vi fortsatt på at forslaget skal legges frem for Stortinget. Frem til det skjer har ikke transpersoner et uttrykkelig vern i straffeloven.