TW: Overgrep
Dagens ledelse i FRI er blitt gjort oppmerksom på en del av vår historie som aldri skulle ha funnet sted. FRI er kjent med den aktuelle saken som ble publisert i A-magasinet på nett 24.08.23 og på papir 25.08.23 om at «Pedofil arbeidsgruppe» fikk bli en egen underavdeling av DNF-48 i 1982–1983.
Vi tar fullstendig avstand fra denne delen av FRIs historie. Vi ønsker å beklage de hendelsene som fant sted og gi tydelig uttrykk for at gruppen aldri skulle ha blitt godkjent som en del av DNF-48. Vi erkjenner alvoret i saken, og vi tar dette som en påminnelse om viktigheten av å kontinuerlig arbeide for et inkluderende og trygt miljø for alle.
FRI i dag er ikke det samme som DNF-48 var den gang. Vi vil fortsette å styrke våre retningslinjer, vedtekter og tiltak for å sikre at alle medlemmer og involverte føler seg beskyttet og respektert.
FRI setter pris på at det kastes lys på denne alvorlige saken. Dette gir de av oss som har vært utsatt for lignende overgrep den anerkjennelsen og støtten vi fortjener. Vi håper også at denne åpenheten vil gjøre det enklere for andre som har opplevd lignende situasjoner å dele sine historier.
FRI er åpne for dialog og vil gjøre vårt beste for å svare på eventuelle spørsmål og bekymringer som måtte oppstå. Har du spørsmål eller informasjon som kan være relevant for FRI? Send oss gjerne en e-post på post@foreningenfri.no
Sakens bakgrunn
Det norske forbundet av 1948 var Norges første offentlige skeive organisasjon, og ble grunnlagt i 1950 som en norsk underavdeling av den danske organisasjonen Forbundet av 1948. Kim Friele var leder av DNF-48 fra 1966–1971, og ansatt som generalsekretær frem til 1989. DNF-48 og flere andre organisasjoner ble samlet i Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring (LLH) i 1992. I 2016 endret LLH navn til FRI – foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold.
I 1982 godkjente daværende generalsekretær Kim Friele og daværende styreleder Geir Hagland at «Pedofil arbeidsgruppe» fikk bli en egen underavdeling av DNF-48 sentralt. Som følge av både internt og eksternt press opphørte gruppen å være en del av organisasjonen etter ett år.
Vi understreker at en slik gruppe aldri skulle ha vært en del av vår historie. Grunnleggende prinsipper i FRIs arbeid er samtykke og likeverd. Da vi ble FRI i 2016, handlet organisasjonens arbeid om frihet fra overgrep og grenseoverskridende atferd, samt frihet til å være seg selv og elske hvem man ønsker – basert på samtykke og likeverd.
Våre vedtekter fastsetter klart at vårt mål er et samfunn der alle, basert på likeverd, selvbestemmelse og samtykke, kan leve åpent med sin seksuelle orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk uten frykt for diskriminering, stigmatisering eller trakassering. Det er et særskilt behov for å beskytte barn, og de skal være trygge mot krenkelser og overgrep. Dette er et ansvar vi alle må ta på alvor.
Å beskytte barn og unge mot blant annet seksuelle overgrep er en sentral del av vårt arbeid og vår tilnærming. FRI har vedtatt etiske retningslinjer og en policy for beskyttelse mot diskriminering, trakassering, utnyttelse og overgrep som spesielt vektlegger barns rettigheter og vern mot slike hendelser.
Eksklusjon
Eksklusjonen av visse grupper fra den skeive bevegelsen var et arbeid som ble initiert i den norske konteksten i 1988. Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH) var blant de fremste pådriverne for å ekskludere pedofile grupper fra ILGA (International Lesbian and Gay Association). Eksklusjonen ble offisielt vedtatt på ILGAs verdenskonferanse i 1994.
Den daværende lederen av LLH, Gro Lindstad, ga tydelig sin støtte til eksklusjonen på vegne av LLH og tilsvarende organisasjoner i Sverige og Danmark. Dette var i samsvar med LLHs eget vedtak tidligere samme år, hvor det klart ble fastslått at det var uforenlig med LLHs formålsparagraf å være medlem av ILGA i samarbeid med slike grupper.
Selv om dette vedtaket og den påfølgende eksklusjonen burde ha funnet sted tidligere, er vi takknemlige for det arbeidet som ble gjort da.
Samtykke og likeverd
Seksuelle handlinger skal kun utføres når begge parter samtykker frivillig. Enhver seksuell aktivitet som skjer uten samtykke og likeverd utgjør et overgrep. Det kan være utfordrende å forstå situasjonen når man befinner seg midt i den. Det kan også ta tid å avgjøre om det som har skjedd er voldtekt eller et seksuelt overgrep.
Etter en seksuell hendelse kan det dukke opp mange spørsmål. Var det voldtekt? Er mine reaksjoner normale? Kan gjerningspersonen bli straffet? Bør jeg anmelde hendelsen? Hvis det skjedde for en stund siden, kan det være foreldet? Eller er det for sent å søke hjelp? Vi anbefaler deg å ta kontakt med noen av tjenestene under dersom du ønsker svar på spørsmålene.
Trenger du noen å snakke med etter å ha lest dette?
- Dinutvei.no: En norsk nettside som gir informasjon om seksuelle overgrep og veileder deg til hvor du kan få hjelp i Norge. Besøk Dinutvei.no.
- Nok. – Nasjonalt kompetansesenter for seksuelle overgrep: Nok. er en organisasjon som tilbyr hjelp til de som har blitt utsatt for seksuelle overgrep og deres pårørende. Besøk Nok. for mer informasjon om deres tjenester og kontaktinformasjon.
- DIXI – Resurssenter for voldtatte: DIXI tilbyr støtte, rådgivning og hjelp til personer som har opplevd seksuelle overgrep, inkludert voldtekt. Besøk DIXI for mer informasjon.
- Legevakten eller nærmeste sykehus: Hvis du trenger akutt medisinsk hjelp eller bevisinnsamling etter et seksuelt overgrep, bør du oppsøke legevakten eller nærmeste sykehus umiddelbart. Telefon: 116 117
- Politiet: Hvis du ønsker å anmelde et seksuelt overgrep, bør du kontakte politiet. Dette kan være viktig for å sørge for at gjerningspersonen blir holdt ansvarlig.
Husk at det er viktig å søke hjelp og støtte hvis du har opplevd et seksuelt overgrep. Disse ressursene kan gi deg veiledning, rådgivning og støtte i en vanskelig tid.