Uheldig uklarhet fra Helsedirektoratet

Skeiv Ungdom og FRI ser med bekymring på uttalelser fra Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens (NBTS*) på Rikshospitalet og Folkehelseinstituttet (FHI) som omhandler behandling av transpersoner. De gjentatte utspillene mot Helsestasjon for kjønn og seksualitet (HKS) i Oslo bidrar til splittelse og i verste fall kan resultatet bli at transpersoner som gruppe igjen står uten et behandlingstilbud.

I denne ferske saken fra NRK fremstilles det som at det er to instanser mot hverandre og at Helsedirektoratet ikke vil eller kan si hvem som handler rett i henhold til vedtatte retningslinjer. Det fremstår også delvis som at det er nye fagfolk med aktivistisk slagside mot etablerte fagfolk med større faglig tyngde. Det er derfor viktig å ta med noen vesentlige faktorer i betraktning:

  • Kjønnsinkongruens er ikke en psykiatrisk diagnose. 
  • Det er kun HKS som forholder seg til den oppdaterte diagnosemanualen ICD-11, det Verdens Helseorganisasjon sier, anbefalinger fra den nasjonale retningslinjen og WPATH (World Professional Association for Transgender Health). Dette er også den linjen Pasientorganisasjonen for Kjønnsinkongruens (PKI) støtter.
  • De faglige kvalifikasjonene er sprikende og kun HKS har et tverrfaglig team med utdannelse innen kjønnsinkongruens. HKS har flere sexologer, helsesykepleiere, vernepleiere, psykologspesialister, leger, familieterapeut, en professor i sexologi og en WPATH-sertifisert endokrinolog. 
  • NBTS ved Rikshospitalet har kun fokus på psykologi og nevrologi, for noe som ikke lenger er en psykiatrisk diagnose. Med barne/ungdomspsykiater, psykologer, spesialsykepleier, nevropsykiater, nevrolog, psykologspesialister og sykepleiere, samt endokrinolog uten transhelse som felt. De er ei heller interessert i å ansette noen med relevant kompetanse, nylig synliggjort ved deres seneste stillingsutlysning etter en overlege med “barne- og ungdomspsykiatrisk erfaring som inkluderer erfaring med diagnostikk og differensialdiagnostikk ift. utviklingsforstyrrelser, alvorlige barne- og ungdomspsykiatriske tilstander, personlighetsproblematikk og familieproblematikk.”
  • Hele teamet på Rikshospitalet foruten daværende leder forlot jobben i protest mot behandlingen av pasientene i 2007.
  • Det er heller ikke noe nytt at NBTS og Rikshospitalet er gjenstand for gravende journalistikk og kritikk, det har vi sett tidligere også, med den dypt rystende VG-saken Ingentransland (2013) og diverse andre.
  • NBTS tok også ut dissens som mindretall i ekspertgrupperapporten Rett til Rett Kjønn – Helse Til Alle Kjønn (2015, se side 135, 11.4.1.2). Rapporten konkluderte med at de var alt for restriktive og mye måtte gjøres før norske transpersoner fikk et godt tilbud. Deriblant individualisert behandling, desentralisering av tilbudet og fjerning av krav om kastraksjon for endring av juridisk kjønn.
  • I tillegg har NBTS over lengre tid bedrevet urettmessig og uhensiktsmessig omtale av egen pasientgruppe og deres behandlingstilbud og omtaler egen pasientgruppe med negative, feilkjønnende ordlag. Et eksempel er å kalle transmenn for “Nasjonens døtre” (2018).
  • NBTS motsatte seg desentraliseringen og den nye nasjonale faglige retningslinjen (2020), og kritiserte den i ettertidDen nasjonale faglige retningslinjen er ikke basert på aktivisme. 
  • Rikshospitalet har ikke det faglig nødvendige grunnlaget og opererer etter utdaterte holdninger og diagnoser fra en tid hvor man anså det å være transperson som noe psykisk sykt. Det ser vi også i opprullingen som Sykepleien (2021) har gjort når det kommer til svært kritikkverdige forhold angående et avsluttet forskningsprosjekt (SOBER) som ble brukt til forskning, utredning og behandling, uten at pasientene nødvendigvis hadde samtykket, visste hva det var til eller hvorvidt det hadde en betydning for deres utredning og hjelp fra Rikshospitalet. Flere pasienter omtalte spørsmålene de fikk som «sykt ubehagelige«.
  • HKS er, foruten noen private aktører, det nærmeste vi kommer en fornyet vurdering/second opinion i Norge, og det er kun for folk innenfor Oslo sine grenser. Det er ikke holdbart for en pasientgruppe som bor og lever over hele landet.
  • Skeiv Ungdom og FRI blir også jevnlig kontaktet av folk som opplever at deres pasientrettigheter ikke har blitt oppfylt, og de har blitt avvist behandling fra NBTS. Eksempelvis hvis de opplever seg som noe annet enn mann og kvinne, en gruppe som pr. i dag enten må finne private aktører, oppsøke HKS eller selvmedisinere for å dempe sin kjønnsdysfori. Dersom fastlegen din skriver «pasienten er litt trist» i henvisningen, så krever Rikshospitalet full psykiatrisk utredning, i strid med retningslinjene. Pasienter opplever at at taushetsbelagte opplysninger er blitt delt uten deres samtykke, samt blir brukt som et ledd i en profesjonskamp, av Rikshospitalet.

Det er en dramatisk forenkling å omtale Helsestasjon for kjønn og seksualitet som aktivister, de lener seg på faget, forskningen og tyngden til WHO. Snarere er det NBTS og Rikshospitalet, som viderefører den samme mistenkeliggjøringen og tvilen til egen pasientgruppe som de har gjort i en årrekke som opptrer aktivistiske på en svært uheldig måte. Skeiv Ungdom og FRI mener dette er sterkt kritikkverdig, og forventer at Helsedirektoratet er tydeligere i sin kommunikasjon omkring behandlingstilbudet til en sårbar pasientgruppe. 

Odd Thomassen, leder Skeiv ungdom

Inge Alexander Gjestvang, leder FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold

 

* = Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme (NBTS) er etablert ved Oslo universitetssykehus HF. Tjenesten har søkt om endring av navn til Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens (NBTK). Navneendringen er godkjent under forutsetning av at innholdet i tjenesten endres slik at det er i samsvar med de overordnede føringer i den nasjonale retningslinjen. Skeiv ungdom og FRI opplever ikke at dette er gjort.

Posted by Foreningen FRI