Inge Alexander Gjestvang, Leder i FRI
20 år har både binære og ikkebinære transpersoner sagt ifra om at tilbudet om kjønnsbekreftende behandling ikke er godt nok. I over 10 år har vi blitt lovet et verdig helsetilbud. Hvor blir det av?
Vi mener det skyldes at den nasjonale tjenesten aktivt motarbeider de nye retningslinjene. Den nasjonale tjenesten er ofte ute i media og snakker ned kjønnsbekreftende behandling og forsterker antakelser om at kjønnsbekreftende behandling er farlig og at mange angrer.
Kjønnsbekreftende behandling er ikke nødvendigvis farligere enn annen lignende medisinsk behandling. Andelen som angrer på denne type behandling er lavere enn for mange andre typer medisinsk behandling.
Dagens behandlingstilbud på Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens (NBTK) har vist at de ikke har kompetanse til å ivareta mangfoldet i pasientgruppen. NBTK har heller ikke tillit i sin pasientgruppe. Et bedre behandlingstilbud forutsetter at behandling baseres på tverrfaglig kompetanse og at pasienter møtes med respekt.
Det er personene som har behov for kjønnsbekreftende behandling som selv vet best hvordan tilbudet bør struktureres for å møte deres behov.
Et nytt behandlingstilbud må ta pasienter på alvor og involvere pasientorganisasjonene i arbeidet. FRI synes det er positivt at de nye nasjonale retningslinjene tydelig presiserer at man har rett til reell medbestemmelse og informasjon og at man ikke skal oppleve unødig sykeliggjøring eller psykiatriske utredninger, men dette har ikke blitt implementert.
Vi får ikke et verdig helsetilbud for verken binære eller ikke-binære transpersoner uten at vi tar et oppgjør med den uverdige praksisen hos NBTK. Bent Høie må tørre å ta dette oppgjøret. Så lenge NBTK sitter med definisjonsmakten vil alle gode endringer bli motarbeidet.
(Brevet har blitt publisert i flere lokalaviser)