Som den største og eldste organisasjonen for personer som bryter med normer for kjønn og seksualitet har vi et særskilt ansvar for å bidra til en mer inkluderende skeiv bevegelse, og i vår egen organisasjon.
Som organisasjon har vi et mål om et samfunn der alle skal kunne leve frie og trygge liv, men skal dette være et oppnåelig mål må vi innse at det krever at vi må jobbe mer interseksjonelt.
Det har vi ikke gjort i stor nok grad, og det har ført til at noen av oss stenges ute fra arenaer, aldri blir representert av mennesker som ligner oss selv, opplever trakassering eller møter et miljø og en bevegelse der vi må kjempe dobbelt så hardt for å bli hørt og sett.
I 2020 ga daværende sentralstyre en beklagelse for at vi har gjort for lite for å motvirke rasisme, og at vi ved noen tilfeller har bidratt til problemet. Det samme gjelder dessverre for funksjonsvarierte som bryter med normene for kjønn og seksualitet.
I vår organisasjon, og i den skeive bevegelsen for øvrig må vi alltid huske at det ikke er minoritetene i vår familie som har ansvaret for at vi skal bli bedre – det er majoriteten som har ansvaret. Som en majoritetstung organisasjon har vi et ansvar for å ta tak i våre egne inkluderingsproblemer. Klare og tydelige beskjeder fra funksjonsvarierte medlemmer og samarbeidspartnere forteller oss at vi som organisasjon ikke har gjort nok for å sikre like muligheter til deltagelse og likestilling.
Vi beklager
Vi har flere konkrete eksempler som viser at vår organisasjon ikke har vært tilgjengelig for alle. Dette gjelder fysiske barrierer, men også holdninger. Vi har hatt arrangementer som ikke er tilrettelagt for de av oss i rullestol, og har i flere år hatt lokaler som ikke kunne nås av ansatte, tillitsvalgte eller frivillige i rullestol. Vi har ikke vært gode nok på å tilby tegnspråktolker, synstolking, sensorisk tilrettelegging og ikke vært tydelige nok overfor myndigheter om behovet for tilrettelegging for våre arrangementer.
Det hører også med til historien at vi heller i vår egen organisasjon, før i senere tid, men langt på godt nok har klart å øke representasjonen av funksjonsvarierte mennesker i vårt eget sentralstyre, i våre fylkesstyrer, hos våre tillitsvalgte og våre ansatte. Dette er ikke fordi det ikke finnes dyktige funksjonsvarierte skeive i vårt miljø. Det skjer fordi vi har hatt dårlige holdninger, vi ikke har vært tilgjengelige, lydhøre og aktuelle nok, og fordi vi ikke har vært inkluderende nok.
Det er et problem som vi som organisasjon har mislyktes i å ta tak i på en skikkelig måte, og som vi må rydde opp i. Dette og mer til har skjedd som et resultat av at vi har jobbet for lite med funkofobi, diskriminering av funksjonsvarierte og fordommer i oss selv og i vår egen organisasjon.
Vi skal bli bedre
Vi lover å bli bedre. Vi skal være en av de som forstår, som lytter, og går foran i kampene som er for tøffe eller utmattende for de av oss som er direkte berørt. Vi lover å lytte til erfaringene til de av oss som kjenner funkofobi og diskriminering på kroppen, være selvransakende over våre egne feil og lære av disse feilene.
Vi skal være lydhøre for hvordan våre holdninger som organisasjon, arrangør, arbeidsgiver og politisk pådriver har bidratt, og vi ber om at alle de av oss som har opplevd slike holdninger føler at de kan gi oss beskjed om dette.
Vi skal være tydelige på behovet for tilrettelegging, og arbeide aktivt for å sørge for tilgjengelighet på våre arrangementer. Vi skal også støtte i politiske saker som er viktige for funksjonsvariertes egne organisasjoner, og være en alliert. Og vi skal jobbe aktivt for å bygge ned barrierer som gjør at noen av oss ikke har mulighet til å delta. Vi beklager at vi ikke har gjort det før.
Signert FRIs sentralstyre 18.11.22.