«Å komme ut av skapet» er et utrykk vi bruker om den prosessen det er å fortelle omverdenen at man forelsker seg i noen, har en annen seksuell orientering eller kjønnsidentitet enn det som er forventet.
Heteronormen i samfunnet generelt er sterk og det er gjerne forventet at man er hetero. Ofte må man si ifra dersom man vil bli forstått som skeiv.
Det er du som bestemmer hvem du er og hvordan du ønsker at identiteten din skal bli omtalt av andre. Og du bestemmer selv hvor åpen du ønsker å være om din identitet, og for hvem.
De aller fleste mennesker får bedre liv dersom de kan være åpne om sin identitet, men ulike normbrudd har ulike utfordringer. Utfordringene varierer også med alder, bosted og kulturell eller religiøs tilhørighet.
Første gangen man kommer ut av skapet
For noen kan det å komme ut av skapet rett og slett bare være en saksopplysning og en korrigering av andres misforståtte antakelser. For andre kan dette dreie seg om en lang prosess, og det kan oppleves som vanskelig og skummelt. Den første gangen man ”kommer ut av skapet” kan være en stor begivenhet. Ofte har man tenkt på det en stund og ventet på den passende anledningen.
Det er fint å velge seg en man stoler på den første gangen man skal snakke om at man ikke er heterofil eller cis.
Hva betyr begreper som trans, cis, binær og ikke-binær?
Dette kan være en nær venn, et familiemedlem, en lærer man har et godt forhold til, helsesøster osv. De aller fleste opplever det som en lettelse å komme ut og blir mottatt på en god måte av sine nærmeste og betrodde.
De aller fleste opplever det som en lettelse å komme ut og blir mottatt på en god måte av sine nærmeste og betrodde.
Mange kommer ut i ungdomsårene som følge av den identitetsutforskningsprosessen man går igjennom som ung voksen, men det er også mange som kommer ut etter å ha levd en stund. Noen endrer forståelsen av sin identitet utover i livet, og har således ikke vært i skapet. Andre har undertrykt følelsene sine, og kommer ut sent fordi de ikke har vært klar for det tidligere.
Når det er vanskelig å være åpen
Det er langt lettere å være homofil eller lesbisk nå enn det var bare for noen få år siden. Samfunnet har i stor grad inkludert homofili som en naturlig del av mangfoldet . Det er litt annerledes dersom man har en annen identitetstilhørighet enn lesbisk eller homofil. For eksempel kan bifile oppleve en del negative reaksjoner på sin orientering mot begge eller alle kjønn, og transpersoner er mer utsatt for trakassering og latterliggjøring enn cis-personer.
Det kan være lettere å finne seg et miljø man føler seg trygg i når man er ung enn når man er eldre, og personer som kommer ut etter å ha levd et langt liv som heterofil har andre behov enn ungdom.
Når man blir eldre og/eller pleietrengende er det dessverre også slik at endel velger å gå tilbake til skapet fordi de er redde for reaksjonene på sykehjemmet, fra pleiepersonell eller fra andre personer som er på samme institusjon.
I enkelte miljøer, særlig konservative religiøse miljøer, kan det være ekstra utfordrende eller direkte farlig å være åpen som sin seksuelle orientering. I enkelte miljøer kan det å være åpne som skeive føre til sterke sanksjoner, vold, drap, utestengelse, tvangsekteskap eller tvangsbehandling. Det er derfor viktig å aldri ”oute” noen som er i skapet. Det er alltid personen selv som skal ha kontroll over hvem som får vite og når de skal få vite dette.
Å komme ut gang på gang
Det er svært få personer som ”kommer ut” bare èn gang. Som regel må man rette opp i misforståelser om at man ikke er heterofil eller cis nesten hver gang man treffer nye folk. Dette kan bli ganske slitsomt, og noen ganger er det lettere å la være. Så lenge det er slik at vi antar at folk er heterofile eller cis, vil dette være en problemstilling.
Det er fint å ikke føle seg alene når man skal ta skrittet ut av skapet. I dag finnes det mange nettforum hvor man kan komme i kontakt med andre som bryter med normer for kjønn og seksualitet.