Personlig pronomen er de ordene vi bruker for å henvise til hvem vi snakker om. De mest vanlige er han og hun som også sier noe om kjønnet til den vi snakker om. Når vi ikke vet kjønnet til den vi snakker om eller ikke ønsker å si noe om kjønn må vi lete utenfor ordboka.
Hen og hin
I språket vårt deler vi mennesker inn i to kjønn. Det vil si at språket er tilpasset en forståelse om at det finnes kvinner og menn, men ikke noe annet, noe i mellom eller noe mer.
Likevel er det slik at det finnes mennesker som forstår seg selv på en måte som det er vanskelig å finne ord for i det etablerte norske språket. Dermed oppstår behovet for å hente låneord fra andre språk eller finne opp nye ord.
«Hen» er et slikt ord, og det er opprinnelig hentet ifra finsk. Ordet inneholder ikke noe informasjon om kjønn, og kan dermed brukes uavhengig av hvilket kjønn personen du henviser til har.
Enkelte bruker også ordet «hin» med samme formål. Hin er hentet fra nynorsk og det norrøne «hinn» og betyr «den andre».
Pronomenbruk og transpersoner
De fleste transpersoner velger å definere seg som enten mann eller kvinne og bruker pronomenene «han» og «hun». Å bruke pronomenet «hen» om seg selv er mer vanlig for personer som føler at deres kjønn er flytende, skiftende eller irrelevant. Det er altså ikke slik at alle transpersoner ønsker å bli omtalt som «hen». «Hen» forteller heller ikke noe om kjønnsidentiten til den man bruker det om.