Illustrasjonsfoto: Inkdrop – Canva-lisens for NGOs.
28. mai 2026: FRI har innhentet tall fra Skatteetaten om antall folk som har endret juridisk kjønn siden 2016, da lov om endring av juridisk kjønn ble innført.
FRI har også analysert henvisningstallene til den nasjonale behandlingstjenesten for kjønnsinkongruens ved OUS (NBTK – som utfører kjønnsbekreftende behandling i Norge, gjerne omtalt som Riksen) – tall som tilbakeviser fortellingen om at det er en eksplosiv og bekymringsfull utvikling av tenåringsjenter som søker helsehjelp som følge av å være trans og oppleve kjønnsdysfori de siste årene.
Nær 3600 nordmenn har fått bedre liv
I anledning 10 års-jubileet for loven som ga folk rett til å endre juridisk kjønn, uten å gjennomgå tvangskastrasjon, kan FRI nå fortelle at 3595 personer har endret juridisk kjønn siden 2016 (tall FRI har hentet via innsynshenvendelse til Skatteetaten).
Det betyr at det i Norge nå lever 3595 individer som ikke har blitt kastrert av den norske stat og gjennomgått et unødvendig, irreversibelt inngrep for at deres identitetspapirer skal stemme.
Kastrasjon som en del av en kirurgisk prosess for å endre ens underliv, var (og er) et ønsket inngrep for en del folk som ønsker kjønnsbekreftende behandling, som følge av å være trans og oppleve kjønnsdysfori. Men kastrasjon er ikke ønsket av alle, og kravet om det i seg selv var et statlig overgrep.
Kravet om kastrasjon gjaldt fra 1979 til 2016. Rundt 500 nordmenn ble utsatt for praksisen – en praksis som altså opphørte med innføring av lov om endring av juridisk kjønn for 10 år siden.
Graf 1 – utvikling – antall folk som har endret juridisk kjønn i Norge fra 2016 til 2026. Tall innhentet av FRI fra Skatteetaten.
Da loven kom, spekulerte mange på at det ville komme en liten flom av mennesker som ønsket å endre juridisk kjønn, etter at lovproppen i demningen ble fjernet, samt at antallet deretter ville synke. Det skjedde ikke. Det kom ingen dramatisk økning fra år til år eller om en sammenligner 2016 med 2026 – se graf 1.
Ingen eksplosiv og bekymringsfull utvikling ift tenåringsjenter
Kritikere av loven og bekymrede røster, spesielt i KrF-kretser, har lenge hardnakket hevdet at det er en eksplosiv og bekymringsfull utvikling som viser at det er spesielt mange tenåringsjenter som søker helsehjelp som følge av å være trans og oppleve kjønnsdysfori. Det stemmer heller ikke – se henvisningstallene til den nasjonale behandlingstjenesten for kjønnsinkongruens ved OUS (graf 2, under).
Graf 2 – utvikling – antall henviste barn og unge til den nasjonale behandlingstjenesten for kjønnsinkongruens ved OUS fra 2019 til 2025. Tall fra behandlingstjenestens egne årsrapporter.
Det er faktisk voksne transkvinner (altså de registrert som menn ved fødsel), som er den største gruppen, med god margin.
I 2025 var det 53.65% transkvinner mot 46.35% transmenn (de registrert jente ved fødsel), og de tallene er tilnærmet like hvert eneste år bakover i tid også (graf 3, under).
Graf 3 – utvikling – antall henviste voksne til den nasjonale behandlingstjenesten for kjønnsinkongruens ved OUS fra 2019 til 2025. Tall fra behandlingstjenestens egne årsrapporter.
Videre viser henvisningstallene på alle aldre at kjønnsbalansen blir tilnærmet helt lik (graf 4).
Graf 4 – utvikling – antall henviste alle aldre til den nasjonale behandlingstjenesten for kjønnsinkongruens ved OUS fra 2019 til 2025. Tall fra behandlingstjenestens egne årsrapporter.
Kjønnsbalansen i antallet som har endret juridisk kjønn (graf 1) støtter også dette, med en forskjell på bare ti mellom menn og kvinner.
Import av faktafeil og frykt
– Det som er alvorlig og som burde bekymre toneangivende politikere eller bekymrede foreldre, er at det foregår en dramatisk endring i samfunnsdebatten og i sosiale medier om transpersoner liv som er ødeleggende. En argumenterer med at en vet for lite og at “føre-var” prinsippet må følges når behandling og tiltak for å forbedre helsehjelpen diskuteres. I dette kombineres intensjonelt faktafeil med frykt – og dette gjør man til tross for at alle de store, godt dokumenterte og anerkjente studiene på feltet konkluderer med at tidlig, god og rett helsehjelp faktisk redder liv, sier leder av FRI, Stephen Adom.
Se faktaboks nederst for relevant forskning.
Leder av FRI, Stephen Adom. Foto: PRJ/FRI.
Lytt til de få av oss dette gjelder
– Vi ber med dette om at politikere i Norge stopper opp, ser på tallene (både de vi her presenterer, og fra forskningen), på ordentlig – og lytter til de få av oss dette gjelder. Om ikke annet håper vi disse tallene kan bidra til noe mer ro i «samtalene» om våre liv nå som vi går inn i pride-måneden juni, men vi håper igjen så inderlig at norske politikere besinner seg i jakten på velgere, ser på fakta og viser hensyn. For de av oss som er trans vil, som alle andre, stort sett bare leve og eksistere i fred, ha tilgang til den beste helsehjelpen en kan få, betale vår skatt og selvsagt også feire pride, sier Christine Marie Jentoft, rådgiver på kjønnsmangfold i FRI.
Christine Marie Jentoft, rådgiver på kjønnsmangfold i FRI. Foto: FRI.
Inviterer til feiring av loven på Salt, pluss etterfest i Pride-huset
Lørdag 30. mai 2026 er det nøyaktig 10 år side Stortinget skrotet kastreringskravet for transfolk. Dette feirer FRI på Salt i Oslo med festmarkering og samtaler:
Velkommen til feiring 30. mai 2026 – 10 år med rett til rett kjønn.
Bekreftede deltakere til panelsamtaler på Salt, lørdag 30. mai 2026:
– Tone Trøen (Stortingsrepresentant Høyre)
– Bjørn-Kristian Svendsrud (Stortingsrepresentant Fremskrittspartiet)
– Stian Amadeus Antonsen (SV – Sosialistisk Venstreparti)
– Patricia Kaatee (Amnesty International Norway)
– Luca Dalen Espseth (da i LLH, nå i Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens)
– Elias Halvordsrud (tidligere leder Skeiv Ungdom )
– Christine Marie Jentoft og Marianne Gulli fra FRI leder hver sin samtale.
Detaljer og mer informasjon – bli med på feiring og fest!
Faktaboks:
- Doyle, D.M., Lewis, T.O.G. & Barreto (2023) – en systematisk gjennomgang av 46 relevante artikler viste at kjønnsbekreftende behandling konsekvent gir bedre psykososial funksjonsevne, reduserer symptomer på depresjon og psykologisk ubehag. Studien viser ubestridelig at kjønnsbekreftende medisinsk behandling og støtte for sosial transisjon i barndommen har vist seg å korrelere med bedre liv for barn og unge.
- Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår. Resultater fra spørreundersøkelsen 2020 (2021) viste at 69% til 76% av transpersoner hadde hatt selvmordstanker i løpet av livet, mot 56% av cispersoner. Rapporten visete at 30 % til 34% av transpersoner svarte bekreftende på selvmordsforsøk i løpet av livet, mot 12% blant cispersonene.
- Connolly et al. (2016) – en gjennomgang av 15 studier publisert mellom 2011 og 2016 viste at transungdom oftere sliter med depresjon, selvskading og selvmordsatferd enn andre.
- US Trans Survey, den største spørreundersøkelsen på feltet (2022), med 93 329 respondenter, viser at nesten alle respondentene (94%) var litt eller mye mer fornøyd med livet etter sosial transisjon, til tross for faktorer som lite støtte fra familie, høy andel av fattigdom, høy grad av trakassering og diskriminering.