I går, 8. april, holdt Utenriksminister Ine Marie Søreide en utgreiing til Stortinget om viktige EU-saker. Blant spørsmål om brexit og fiskerier ble en stor porsjon av utgreningen viet den negative utviklingen i en rekke land i Øst-Europa på felter som demokrati, likestilling, mangfold, og LHBT-personers rettigheter.
Ministeren sier:
«Det er derfor både veldig urovekkende og dypt beklagelig at den negative utviklingen i noen EU-land fortsetter når det gjelder demokrati og rettsstat. Det er uakseptabelt at politiske ledere bruker sin maktposisjon til å svekke maktfordelingsprinsipper, angripe demokratiske institusjoner, svekke minoriteters vern, angripe ytrings- og pressefriheten eller undergrave rettsapparatets uavhengighet, og dermed demokratiets fundamenter.»
«LHBT-frie soner»
Særlig Polen og Ungarn trekkes frem. Polen med sine «lhbt-frie soner» og Ungarns nekt for at EØS-midler skal gå til uavhengige ikke-statlige organisasjoner:
«En overordnet målsetning for EØS-midlene er å bidra til sosial og økonomisk utjevning i EØS-området. Etter vår og EUs oppfatning er det viktig å ha en verdibasert tilnærming for å få dette til.
Gjennom EØS-midlene forsvarer vi felles verdier ved å støtte organisasjoner og institusjoner som arbeider for å fremme rettsstatens prinsipper og respekt for demokrati og menneskerettigheter, likestilling og mangfold.
De siste årene har vi sett en svært negativ trend knyttet til hatefulle ytringer og vold mot LHBTI-personer.
Europaparlamentet vedtok nylig at EU skulle være en LHBTI-vennlig sone som en reaksjon på økende press mot denne gruppen i enkelte EU-land. Norge har stoppet norske midler til kommuner og regioner i Polen som har vedtatt erklæringer mot LHBTI-personer og såkalt LHBTI-ideologi. Et unntak er at vi fortsetter å støtte sivilt samfunn i disse kommunene og regionene. Behovet for denne støtten er trolig større enn noensinne. Private bedrifter som mottar midler er heller ikke omfattet av denne avskjæringen.»
Marna Eide
Marna Eide, leder for FRIs internasjonale avdeling understreker viktigheten av at disse midlene ikke blokkeres for sivilsamfunnet:
– Vi vet fra våre samarbeidspartnere/
Ungarn
Det har lenge vært en konflikt mellom Ungarn og Norge om EØS-midlene. Orbans regjering har nektet å la midlene til sivilsamfunnet være utenfor politisk kontroll, et ufravikelig krav fra Norges side. Dette har tidligere forsinket avtaler. Rent praktisk ville politisk kontroll over midlene betydd at den høyreradikale regjeringen ville kunne forhindre støtte til organisasjoner som jobber mot regjeringens mål på felt som demokrati, pressefrihet, LHBT, abort, kvinners rettigheter etc.
Ministeren understreker i redegjørelsen sin at dette kravet står:
«Gjennom NGO-programmene våre er Norge og de andre to giverne blant de største bidragsyterne til organisasjoner som arbeider for demokrati og menneskerettigheter i mange av de 15 mottakerlandene. Dette er kanskje vårt viktigste bidrag gjennom EØS-midlene.
Det er konsortier av organisasjoner som står for den lokale forvaltningen av sivilsamfunnsstøtten. Det er et grunnleggende prinsipp for oss at denne støtten skal forvaltes uavhengig av myndighetene. Dette var et ufravikelig krav også i forhandlingene med Ungarn, og grunnen til at rammeavtalene for inneværende periode ikke ble undertegnet mellom giverne og Ungarn før i desember i fjor. Basert på en åpen anbudskonkurranse må vi innen utgangen av juni bli enige om en uavhengig operatør for NGO-programmet. Dersom vi ikke blir enige, bortfaller Ungarns mulighet for å motta noen EØS-midler i perioden.»
Prinsippfasthet
Inge Alexander Gjestvang