Pressemelding fra FRI, tirsdag 9. juni 2026.
Arbeidet med Bufdirs veileder om kjønnsmangfold til offentlige ansatte ble satt i gang med et eksplisitt mål om å gjøre livene til transpersoner bedre. I vinter prøvde KrF, sammen med FrP, å stoppe rådene og veilederen i sin helhet, i Stortinget. Det klarte de ikke, og nå, etter diverse høringsrunder, utallige debatter i mediene, er de endelige rådene publisert.
– Endelig skulle ansatte i stat og kommuner få gode råd for å kunne møte for eksempel de rundt 3600 menneskene som har endret juridisk kjønn siden 2016, da det menneskerettighetssstridige kastreringskravet ble fjernet for å kunne få riktige identitetspapirer som transpersoner. Nå, med nye råd, skulle endelig ansatte også få gode råd for å motvirke de negative levekårene transpersoner rapporterer om i sine liv – og vokser opp med. I tillegg skulle rådene hjelpe alle de som enda ikke har turt å ta det steget ut og bekrefte sitt kjønn, de som er usikre, men også de som eventuelt skulle angre, sier Stephen Adom.
FRI mener, kort oppsummert, at språket om, og anerkjennelsen av, kjønnsmangfold er tonet kraftig ned i de nye rådene – og at dette har skjedd som følge av “debatten” om rådene og transpersoners liv og eksistens på Stortinget og andre steder i vinter.
Hvorfor råd trengs – og hvorfor de nye rådene ikke er gode nok
Den beste norske forskningsrapporten vi har (fra 2020 – se referanse nederst i saken), viser at 30 % til 34% av transpersoner svarte bekreftende på selvmordsforsøk i løpet av livet, mot 12% blant cispersonene. Opptil 69% av transpersonene rapporterte at de hadde blitt mobbet på grunnskolen, sammenliknet med 49% av cispersonene. Nesten 1 av 4 transpersoner sa de hadde opplevd direkte trusler om vold, sammenliknet med 14% blant cispersonene. For ordens skyld legger vi her også til at ikke-binære ikke har et eget juridisk kjønn.

Leder av FRI, Stephen Adom – skuffet over nye råd som skulle gjøre livene til transpersoner bedre. Foto: Petter Ruud-Johansen/FRI.
– Behovet for gode råd er stort. Behovet for å gjøre noe med transpersoners oppvekstvilkår er enda større. Derfor er arbeidet som nå blir levert, skuffende, sier Adom.
– I den nye veilederen får offentlige ansatte beskjed om at “du kan” være snill og grei i møte med transpersoner på jobben din. De av oss som er trans, vil videre kunne bli feilkjønnet om vi ikke ser 100% som menn eller kvinner, bortvist fra riktig garderobe under dekke av “saklig diskriminering” og utsatt for direkte transfobi så lenge tjenesteyteren understreker at de ikke sier det på vegne av tjenesten. Dette går direkte mot poenget med veilederen, som er å sørge for bedre tjenester til særlig ikke-binære, og vil på ingen måte bidra til å gjøre noe med de alvorlige tallene vi henviser til fra forskningen, sier Adom.
Manglende politisk vilje, mot og ledelse – både i departement og i Stortinget
– FRI advarte tidlig i prosessen om at tematikken ville bli omstridt, og poengterte at det måtte foreligge gode rutiner for å fokusere på prosessen og mandatet til arbeidet. Det kan vi ikke se at har skjedd. Med innblanding og direkte føringer fra Stortinget, preget av KrFs tro og “godhet” og FrPs “frihet”, ser det ut, for oss at veilederen nå vil kunne føre til mer diskriminering og åpner for at offentlige ansatte kan både feilkjønne og behandle transpersoner dårligere enn cispersoner, sier Adom.
– Dette er ikke gode råd. Det er rett og slett trist, og til Norges transpersoner sier FRI nå – vi er skikkelig lei oss for at rådene har landet der de har landet. Alt dette bråket, alle innvendingene fra bekymrede stemmer på Stortinget fyrer dessuten opp hatet i kommentarfeltene om alle skeive, og transpersoner spesielt. Skal vi komme oss videre, må et minstekrav være at offentlige ansatte kan tematikken – og med denne veilederen, i eksisterende form, åpnes det opp for mer diskriminering og potensielt hat. Det kan ikke FRI akseptere, sier Adom.
FRI mener det skinner gjennom at det er utydelig politisk ledelse, fra både likestillings- og diskrimineringsministeren og fra ansvarlig komité på Stortinget, som medfører råd som villeder mer enn de veileder.
– Det er spesielt håpløst all den tid vi vet hvor få dette gjelder, samt at “debatten” nå er så til de grader preget av moralsk panikk – og jeg sier som Bent Høie sa så godt for kun 10 dager siden, da vi feiret 10 års-jubileumet for rett til rett kjønn: “Vi trenger mer kunnskap i samfunnet for å bekjempe fordommer. Jeg håper virkelig at trendene skal snu, at vi igjen skal komme tilbake til en situasjon der det er økt oppslutning om et samfunn med rett til rett kjønn.”
Faktaboks/linker:

