❤🏳️🌈🏳️⚧️ Appell til Bodø Pride, lørdag 13. juni 2026,
ved Luca Jenssen, styreleder FRI Nordland ❤🏳️🌈🏳️⚧️
Jeg skulle hatt et regnbueflagg i skolegården. Et flagg som viste at jeg kunne være trygg som meg selv. Som skeiv, og som trans.
På grunnskolen var det bare for meg å glemme at jeg var skeiv. Medelever brukte homse som skjellsord i skolegården, lærere mente at man ikke kunne bytte kjønn, og det var kun snakk om kondomer på bananer og hvilken prevensjon som hadde hvilken effekt i seksualundervisninga. Jeg fikk aldri se mangfoldet nettopp fordi det var så undertrykt, og måtte lære meg dette sjæl.
Det var ikke uten problemer. Å plukke seg ut de mest korrekte kildene, helt på egenhånd, er ikke så himla enkelt. Hvordan søker man opp hva det å være skeiv er, uten å vite hva det heter? Det er derfor vi har behov for god kompetanse i skolen, for elever, og for lærere.
I år er det 5 år siden jeg begynte studiene mine. Da jeg kom dit, kjente jeg endelig på åpenheten jeg skulle ønske jeg hadde gjennom hele oppveksten. Dette var det faktisk første stedet jeg fikk se regnbueflagget på et undervisningssted. Jeg fikk meg venner jeg kunne stole på, og turte endelig komme ut som Luca. Først med de/dem-pronomen, så med han-pronomen. Jeg har aldri vært så redd som da jeg sendte meldinga i klassechatten og sa til alle at jeg er trans. Jeg var redd for hetsen, for mobbinga, for at jeg måtte slutte på studiene på grunn av det, og potensielt tilbake inn i skapet. Heldigvis kunne jeg forbli utenfor skapet. Altfor mange jeg kjenner kunne ikke.
Det er straks to år siden jeg flytta til Bodø. Nei, jeg har ikke mista østlandsdialekta mi enda, men de som kjenner meg veit at jeg kan ha en tendens til å si «æ, mæ og dæ» til tider. Og ja, det høres litt corny ut. Uansett. Siden jeg flytta hit har jeg blitt kjent med så mange ulike folk. Både folk jeg er enig med, men også uenig med. Men noe av det jeg har satt mest pris på, er at jeg har sett regnbueflagget på skoler. Det føles som at et tomrom jeg hadde på grunnskolen endelig har blitt fylt.
Aspåsen, Saltvern, Hunstad, Alstad, bare for å nevne noen. Takk for at dere flagger.
Takk for at dere viser elevene at de kan være seg selv, uansett hvem de er, eller hvem de elsker. Takk for at dere henger opp nytt flagg, selv om deres gamle forsvinner eller blir ødelagt. For regnbueflagget har aldri handla om å gjøre heterofile barn til skeive barn, det handler heller om å ikke gjøre skeive barn til døde barn.
Og jeg tar meg friheten til å sitere Kongen, som mange har gjort før meg, nettopp fordi dette sitatet faktisk er 10 år gammelt i år. «Nordmenn er jenter som er glad i jenter, gutter som er glad i gutter, og jenter og gutter som er glad i hverandre.»
Takk for meg, og happy pride!