Skeiv kunnskap har i løpet av ti år vært en viktig drivkraft for økt kunnskap, trygghet og inkludering for skeive barn, familier og ansatte i barnehager og skoler. Dette var hovedbudskapet i panelsamtalen under OXLO-uka, som fant sted 18. november i Oslo. Panelet bestod av Bente Jensen (styrer i Fryd barnehage), Heidi Helen Jenssen (fagkonsulent i fosterhjemstjenesten BFE), Anette Døvre (assisterende rektor ved Høybråten skole) og Robin Vikaune Ciovina (karriereveileder ved Oslo Voksenopplæring servicesenter). Samtalen ble ledet av Janne Bromseth, kjønnsforsker, fagbokforfatter og styremedlem i FRI Oslo og Viken.
Gjennom insistering på kompetansebygging om kjønns- og seksualitetsmangfold har de skapt et felles språk og en felles referanseramme som styrker fellesskapet og gir bedre møteplasser for barn, foreldre og medarbeidere. Prosjektet har også tydeliggjort viktigheten av synlig mangfold, blant annet gjennom visuelle symboler og inkluderende materiell, noe som bidrar til trygge miljøer der alle kan være seg selv.
Et viktig bidrag har vært fokus på rekruttering av mangfoldige fosterforeldre og utvikling av fagdager som øker kompetansen om kjønn og seksualitet i barnehage- og skolemiljøer. Samarbeidet mellom ulike tjenester har skapt et forpliktende felles engasjement som har ført til økt bevissthet om utfordringer som skeive møter, blant annet i barnevernet og i voksenopplæringen. Verktøy, kompetanse og innsikt fra kursprosessen har også bidratt til å gjøre arbeidet med å oppfylle lovkrav og rammeplaner enklere. Skeiv kunnskap gjennom sitt Regnbuefyrtårn program fungerer samtidig som et fyrtårn for andre institusjoner som ønsker å styrke mangfolds- og inkluderingsarbeidet.
Veien videre innebærer en kontinuerlig utvikling av kompetanse, særlig for nytilsatte, og en forsterket satsing på å integrere mangfold i alle ledd av organisasjonene. Lærdommene handler om nødvendigheten av tydelig lederskap, å skape trygge rom for å kunne ytre ulike meninger, og om hvordan små grep i språkbruk og visuell profilering kan utgjøre en stor forskjell. Erfaringene viser også at det krever tid og mot å gjennomføre en slik kulturendring, men at resultatene er verdt innsatsen og gir en mer inkluderende hverdag for alle.
På bakgrunn av dette anbefales det at flere barnehager, skoler og andre offentlige tjenester engasjerer seg i regnbuearbeidet, og at kommuner forankrer dette i sine overordnede planer. Videre satsing på felles kunnskap, synlighet og ledelsesforankring er avgjørende for at mangfold skal bli en naturlig og bærekraftig del av det daglige arbeidet i oppvekst- og undervisningsmiljøer.