I bildet, fra venstre: Janne Bromseth, forsker, Inger Myhre Hansen og Aasmund Robert Vik, frivillige vertskap på Senior regnbuetreff med FRI, og Stephen Adom, leder av FRI. Foto: Petter Ruud-Johansen/FRI.
– Jeg er kjempeglad for at vi nå endelig har skikkelig god forskning om hvordan våre skeive eldre har det, sier leder av FRI, Stephen Adom.
Det er forskerne Janne Bromseth og Mona Stokke, fra Universitetet i Innlandet og Østlandsforskning, som har vært behandlingsansvarlige for studien og rapporten som i dag ble publisert. Forskningen er del av prosjektet “En verdig alderdom – også for skeive”, som er initiert av FRI og finansiert av Bufdir.
– Vi skylder våre skeive eldre alt. All fremgang for skeives rettigheter, åpenheten vi som unge skeive nyter i dag, skyldes at dere har stått på og aldri gitt opp, sa Adom da rapporten ble lagt fram på senior regnbuetreff med FRI på Ensjø i Oslo i dag.
Sammensatt bilde: Mange lever gode liv, samtidig…
– Jeg er glad for at forskningen viser oss at mange av dere har sterke sosiale nettverk, og at mange av dere deltar aktivt i skeive fellesskap og opplever god helse. Samtidig er det også trist lesning at en betydelig minoritet også forteller om ensomhet, helseutfordringer, tap av nære relasjoner og negative erfaringer gjennom lange, levde skeive liv, la Adom til på treffet.
Forsker Janne Bromseth presenterte rapporten på seniortreffet på Ensjø 8. oktober 2026.
– Jeg retter en stor takk til alle som har svart. Gjennom å dele erfaringer fra eget liv har dere gitt oss kunnskap om utfordringer og mangfold blant eldre skeive i Norge. Dette gir oss mye ny innsikt i forhold som ikke er belyst tidligere i forskningen. Uten deres bidrag ville denne studien ikke vært mulig. Vi har nå gode tall som FRI, alle som jobber i helse- og eldreomsorgen og også politiske myndigheter bør lese og ta med seg i arbeidet for å sikre at skeive eldre får den alderdommen en fortjener, sa Bromseth da rapporten ble presentert.
Noen funn i forskningsrapporten
- 14 prosent av skeive er utsatt for diskriminering etter fylte 65 år (svar fra 272 skeive eldre).
- Nesten halvparten av transpersonene (få respondenter i utvalget – 9 av 20) rapporterer det samme.
- De fleste har hyppig kontakt med venner, familie eller naboer:
- 85,9 prosent oppgir at de ofte har slik kontakt.
- 90 prosent sier de har god tilgang på sosial støtte.
- Samtidig bor nær halvparten alene, og 14,1 prosent har sjelden sosial kontakt.
- 25,8 prosent har mistet kontakten med noen som sto dem nær, i forbindelse med at de kom ut med sin seksualitet.
- I kjønnsminoritetsgruppen oppgir åtte av 20 personer (40,0 prosent) tap av kontakt i forbindelse med at de kom ut med sin kjønnsidentitet.
- 40,1 prosent ønsker å delta mer i skeive miljøer – les – det tilbudet flest savner, er et fast sosialt treffsted for skeive over 60 år i nærheten av der de bor.
Klar beskjed til FRIs fylkeslag – sett i gang med seniortreff
– Vi skal lese hele forskningsrapporten nøye, samtidig er det overtydelig at nettopp seniortreff, som dette vi er på nå, her på Ensjø, er noe vi må få til mer av som FRI – i hele landet. Forskningen gir oss altså en klar beskjed som vi skal ta videre til alle FRIs fylkeslag: Det bare er å sette i gang, sa Adom, og la til:
– Heldigvis er det nå også flere initiativ landet rundt. Vi har nå i år sett nye senior regnbuetreff i FRI-familien i Bergen, Trondheim og på Lillehammer. Og her i Oslo har en lang erfaring med å arrangere. Første Seniorkafé på kveldstid ble arrangert allerede i 2011, og så har det vært et fast samarbeid med Kirkens bymisjon i 10 år nå. Det er en suksessoppskrift vi gjerne kan kopiere til flere steder i landet, avsluttet Adom.