Politisk plattform

Politisk plattform definerer hva FRI som organisasjon mener om ulike samfunnsområder vi direkte eller indirekte jobber eller har interesse i. Nedenstående dokument er vedtatt på FRIs landsmøte i Trondheim 25.-27. mai 2018. 

1. OM FRI

FRI sitt formål er et samfunn der alle åpent kan leve ut sin seksuelle orientering, sin kjønnsidentitet og sine kjønnsuttrykk basert på likeverd og samtykke uten fare for å bli diskriminert og/eller trakassert.

FRI er en medlemsorganisasjon for lesbiske, homofile, bifile, transpersoner, interkjønnpersoner og andre som bryter med normer for kjønn og seksualitet. Alle som støtter FRIs formål kan være medlemmer i FRI. Mange aktivister og frivillige har i en årrekke kjempet for at vi skal kunne leve likeverdige liv, åpent og uten frykt for utstøting, trakassering og diskriminering. Vår historie og de som har ført kampen skal aldri glemmes.

FRI er en interesseorganisasjon som baserer virksomheten på frivillighet. En av FRIs viktigste oppgaver er å drive påvirkningsarbeid overfor storsamfunnet, blant annet politikere, organisasjoner, myndigheter, næringsliv og massemedier. Dette er et arbeid som skal drives lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt.

Å kjempe mot diskriminering og for likestilling er grunnleggende for FRI. Mekanismene som ligger til grunn for diskriminering er i stor grad de samme, uansett om diskrimineringen skyldes seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk eller funksjonsevne, alder, hudfarge, etnisitet, religiøs eller kulturell tilhørighet. FRI skal gi medlemmer tilgang til trygge møteplasser uten å møte noen form for diskriminering, stigmatisering og trakassering.

FRI vil at alle, uavhengig av seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk skal bli ivaretatt innenfor alle livsfaser og samfunnsområder.

FRI er en del av en global rettighetsbevegelse som jobber for å fremme likestilling og ikke-diskriminering verden over. FRI legger menneskerettighetserklæringen til grunn i alt vårt arbeid nasjonalt og internasjonalt.

1.1. NORMER, IDENTITET, KJØNN OG SEKSUALITET

1.1.1 Normer
Sosiale normer er skrevne og uskrevne regler og forventninger folk møter. Heteronormen er de normene som får heteroseksualiteten og stereotypiske kjønnsroller, identitet og uttrykk til å fremstå som naturlig, gitt og ønskelig. Den er også lovfestet gjennom for eksempel lover om samliv, familie og ekteskap. Heteronormen blir først tydelig når noen bryter med den.

Sykeliggjøring av normbrudd kan for den enkelte oppleves som en sterk diskrimineringsform. Mennesker som bryter med normer for kjønn og seksualitet verden over skal ikke sykeliggjøres så lenge seksualiteten forvaltes på grunnlag av likeverd og samtykke.

  • FRI mener at det er berikende for alle å leve i et samfunn med et åpent syn på kjærlighet, kjønn, seksualitet og samlivsformer, og at mennesker fritt skal kunne velge hvordan de ønsker å leve sitt liv uten sanksjoner fra omgivelsene så lenge relasjoner er basert på likeverd og samtykke.

1.1.2 Identitet
Kjønn og seksualitet er en viktig del av identiteten. Identitet skapes i samspill med andre mennesker, grupper og samfunnet, og utvikles gjennom hele livet. Samfunnets kjønns- og seksualitetsnormer er med på å spille inn på identitetsutviklingen.

Kjønnsidentitet og seksuell orientering, og språket man bruker for å beskrive disse, kan forandres over tid. Forsøk på å endre andres identitet og seksualitet skal ikke forekomme.

1.1.3 Kjønnsmangfold
Det finnes et mangfold av kjønn. FRI anerkjenner at mange definerer seg som mann eller kvinne, men også at mange ikke definerer seg innen disse kategoriene. Reelt kjønnsmangfold er et mangfold av ulike identiteter og uttrykk både innenfor kategoriene kvinne/mann, men også utover disse etablerte kategoriene. Kjønnsmangfold handler om retten til å definere kjønnet sitt selv, uten å begrenses av samfunnets forventninger til kropp, kjønnsroller, kjønnsuttrykk og kjønnskategorisering, samt å anerkjenne at det finnes mangfoldige måter å «gjøre» kjønnet sitt på. Trygghet rundt egen selvopplevd identitet bidrar til bedre levekår for mennesker som bryter med normer for kjønn og seksualitet.

  • FRI mener at alle former for kjønn er likeverdige og skal være likestilte, og enhver persons selvopplevde kjønnsidentitet må respekteres. Alle personer skal ha rett til å definere sitt juridiske kjønn.

1.1.4 Seksualitetsmangfold
Seksualitet er en integrert del av ethvert menneskes personlighet. Seksualiteten vår har betydning for å få bekreftet egen kjønnsidentitet og seksuelle orientering, og skal respekteres.

Seksuell orientering handler ikke bare om hvilke(t) kjønn orienteringen går mot. For noen av oss er fetisjisme eller bdsm-utøvelse også en viktig del av den seksuelle identiteten, som må utvikles og utforskes i trygge rammer uten påføring av skam, sykeliggjøring og stigma.

  • FRI mener at alle former for seksuelle relasjoner eller handlinger som er basert på respekt, likeverd og samtykke er positivt.
  • FRI mener at alle mennesker har rett til å definere og utforske sin egen seksualitet uten press eller diskriminering fra andre. God seksuell helse krever en positiv og respektfull tilgang til seksualitet og seksuelle forhold, så vel som muligheten til å ha lystfylte og sikre seksuelle opplevelser, frie for tvang, diskriminering og vold.

2. SAMMENSATT DISKRIMINERING OG RASISME

Norge består av mennesker med ulike kjønn, kjønnsidentiteter, seksualiteter, nasjonaliteter, etnisiteter, religioner, funksjonsevne og hudfarger. Ulike identiteter, og da spesielt minoritetsidentiteter, overlapper hverandre og står i forhold til hverandre i kontekster som omhandler makt, dominans og undertrykkelse (interseksjonelt). Disse perspektivene må brukes målrettet i arbeidet med likestilling og antidiskriminering.

For mennesker som tilhører flere minoriteter, kan veien fram til å kunne leve åpent med sin identitet og seksualitet være vanskelig fordi de utsettes for flere undertrykkelsesmekanismer.

Som organisasjon er det et mål at FRI skal jobbe aktivt mot strukturell rasisme og radikalisering i alle former. Minoriteter skal ikke settes opp mot hverandre. Vi aksepterer ikke at flere bruker vår interessepolitikk for å skape splid og rasisme ved å sette innvandrergrupper opp mot skeive. Vi har et spesielt ansvar for å ikke godta at vi tas til inntekt for rasisme og fremmedfrykt.

FRI anerkjenner at samer og andre nasjonale minoriteter som bryter med normer for kjønn og seksualitet kan møte spesielle utfordringer både i møte med andre fra samme minoritetsgruppe og i den allmenne befolkningen, blant annet knyttet til religiøse dogmer og kulturelle tabuer og fordommer. FRI ser behovet for mer kunnskap om levekår for samer og andre nasjonale minoriteter som bryter med normer for kjønn og seksualitet. FRI ser også et behov for mer kunnskap om samisk og andre nasjonale minoritetsspråk og kultur knyttet til kjønn og seksualitet.

Rasisme, diskriminering og mobbing på bakgrunn av etnisitet, religion, hudfarge eller kultur er et stort samfunnsproblem. I vår egen organisasjon og i miljøene for mennesker som bryter med normer for kjønn og seksualitet, spiller vi en viktig rolle for å bedre holdninger, slik at disse blir mer inkluderende. FRI skal være en antirasistisk organisasjon.

  • FRI er imot alle former for rasisme, fremmedfrykt og diskriminering, og tar avstand fra grupperinger som tar våre rettigheter til inntekt for rasistiske holdninger.
  • FRI mener det må gjøres en omfattende innsats for å øke kunnskapen om seksualitet, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskategorisering i minoritetsmiljøer og -organisasjoner.
  • FRI mener ingen, uansett etnisitet, funksjonsevne, kjønn eller religiøs tilhørighet, skal oppleve forfølgelse eller utstøting som en konsekvens av seksualitet, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskategorisering.

3. BARN, UNGDOM OG OPPVEKST

3.1 Barndom
Barn skal tas på alvor og møtes med respekt. Det er viktig at barn får lov til å utvikle seg på sine egne premisser. Barn som stadig møter negative holdninger til mennesker som bryter med normene for kjønn og seksualitet, begrenses i sin evne og mulighet til å reflektere over og forstå egen og andres identitet, seksualitet og uttrykk.

  • FRI mener at barn skal lære at ulike familiekonstellasjoner er en verdifull del av vårt samfunn.
  • FRI mener at barn som har flere eller færre enn to omsorgspersoner skal sikres på en bedre måte enn i dag, og at barn med flere enn to omsorgspersoner skal kunne ha lik juridisk rett til disse når det er til barnets beste.
  • FRI mener at barn må gis god informasjon om kjønn og seksualitet fra tidlig alder og møtes med respekt for sin seksualitet, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk.
  • FRI mener at barnevernet, BUP og andre relevante virksomheter må styrke sin kompetanse om barn og ungdom som bryter med normer for kjønn og seksualitet.
  • FRI mener at jordmødre, helsestasjoner og andre med ansvar for å følge opp gravide og barn i deres to første leveår, må ha kunnskap om seksualitet, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskategorisering.

3.2 Ungdom og tidlige voksenår
Ungdomstiden er tiden hvor mennesker utvikler sin egen identitet. Frykt for isolasjon,
ensomhet og negative reaksjoner gjør at mange unge som bryter normer for kjønn og seksualitet kan bli utsatt for psykiske helseplager og rusrelaterte vansker.

Mange mennesker som bryter med normer for kjønn og seksualitet kommer ut i sin
ungdom eller tidlige voksenår. Denne prosessen kan for mange være utfordrende og vanskelig dersom det ikke finnes et godt støtteapparat, samt god informasjon om
seksualitet, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskategorisering.

  • FRI mener det er viktig å skape trygge arenaer for ungdom, hvor mennesker som bryter med normer for kjønn og seksualitet er inkludert som en naturlig del av mangfoldet disse arenaene representerer.
  • FRI mener at alle som jobber med ungdom må ha kunnskap og kompetanse om seksualitet, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskategorisering.

3.3 Barnehage og skole
Barnehage og grunnskole er sentrale arenaer i barn og unges dannelsesprosess, og det er viktig at barnehager og grunnskoler speiler alle barn og ungdoms virkelighet i alt skolen presenterer, eksempelvis undervisning og aktiviteter som gjennomføres. Barnehagene og skolene skal ha nulltoleranse mot krenkelser, diskriminering, mobbing og trakassering.

Barnehagen er en del av utdanningssystemet og favner det store flertall av norske barn. For mange barn er dette det første møtet med et større fellesskap. Her utvikles man som menneske både individuelt og sosialt. Barnehagen må derfor speile det kjønns- og seksualitetsmangfoldet barn er en del av, fortelle historier og tilby ulike aktiviteter som alle barn kan kjenne seg igjen i og legge til rette for at alle barn kan være seg selv på egne premisser.

Grunnskolen og videregående skole er arbeidsplassen til skolepersonell og elever, og spiller en grunnleggende rolle i barn og unges liv. I skolen møter man ulike forventninger til hva det vil si å være en del av et større samfunn, man tilegner seg viktig kunnskap om de sosiale normene som former menneskelige handlinger og samhandling, samtidig som man i samspill med andre utvikler egen identitet. Å bryte med normene for kjønn og seksualitet kan medføre ulike sosiale sanksjoner og kan også hemme en positiv identitetsutvikling hos elevene. Spesielt gjennom ungdomsårene påvirkes vi sterkt av samfunnets forventninger til oss. Det å orientere i eget følelsesliv kan være vanskelig, en lite inkluderende skole kan føre til at elever tvinges til å leve heteronormativt og å skjule sin seksuelle orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk eller kjønnskategorisering.

  • FRI mener det må sikres kompetanse hos barnehageansatte om hvordan de kan skape en likeverdig og inkluderende barnehage for alle barn.
  • FRI mener det må arbeides systematisk for å øke kompetansen om kjønnsnormer, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, kjønnskategorisering og familiemangfold i skole og barnehage.
  • FRI mener at skolen har et stort ansvar for å forebygge, avdekke, håndtere og følge opp negative handlinger og holdninger overfor mennesker som bryter med normer for kjønn og seksualitet. Skolens ansatte må ha gode verktøy og nok kunnskap til å ivareta alle elever, også de som bryter med normer for kjønn og seksualitet.
  • FRI mener at skolen må ta på alvor de forpliktelser den har til å gjennomføre en faglig forankret og inkluderende opplæring om normer, seksuell orientering, kjønnsidentitet og familiemangfold gjennom hele skoleløpet.
  • FRI mener at alle elever skal møte en trygg og inkluderende skolehverdag med ansatte som har kompetanse til å ivareta hver enkelt elev og skape et inkluderende skolemiljø.
  • FRI mener at god seksualundervisning ikke bare er nødvendig og viktig for vår målgruppe, men for alle. Vi mener derfor at det er viktig med en kompetanseheving i lærerutdanningen og skoleverket. Det er viktig at seksualundervisningen er normkritisk og fokuserer på anatomi, råderett over egen kropp, seksuell nytelse, seksuelle rettigheter, samtykke og gråsoneproblematikk.

4. FAMILIE OG SAMLIV

Familiebegrepet skal ikke defineres ut ifra religiøse eller kulturelle forestillinger om hva en familie er eller ut ifra heteronormative forståelser av familien og av foreldre. FRI legger til grunn at det er nærheten i relasjoner som først og fremst definerer en familie. Familiebegrepet er ikke statisk. Mange lhbti-personer har det vi kaller «den valgte familien». Det kan være partner(e) eller venner. Samfunnet må anerkjenne viktigheten av disse familiene.

FRI legger til grunn at folk vet best selv hvilke familieordninger som passer for dem, og at alle relasjoner og familieformer basert på samtykke og likeverd skal aksepteres. Norge trenger et lovverk og økonomiske ordninger som motvirker at noen familie- og samlivsformer får økonomiske privilegier fremfor andre, og som tar vare på alle enkeltmennesker uavhengig av samlivsform og sivil status.

Flere av spørsmålene som omhandler reproduksjon berører etiske forhold og må tas på alvor. Det er nødvendig å behandle spørsmål om bioteknologi med varsomhet og at hensynet til mangfoldet skal veie tungt. Det er viktig at det er menneskelige hensyn, ikke moralske, kulturelle eller religiøse forestillinger som får forrang i bioteknologiske spørsmål. Politikkutformingen skal alltid ta høyde for at utnyttelse kan være en faktor i enkelte spørsmål om reproduksjon. Hvorvidt surrogatien er alturistisk, dvs. basert på informert samtykke og uten motytelse, må være etterprøvbart og det må finnes reelle sanksjonsmuligheter ved brudd.

  • FRI mener at fullverdige og like rettigheter knyttet til valg av familie skal være en selvfølge. Dette innebærer at alle mennesker uavhengig av kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk eller seksuell orientering skal ha mulighet til å stifte familie.
  • FRI mener det må være mulig å registrere sin valgte familie i offentlige registre, slik at denne respekteres i spørsmål om foreldreansvar, arv, helse, permisjon og bisettelse.
  • FRI mener at vigsel er en sivilrettslig avtale og at vigselsretten derfor bør være forbeholdt og administrert av det offentlige og ingen vigslere skal kunne diskriminere.
  • FRI mener at ikke-monogame relasjoner, mellom flere enn to mennesker, som er basert på likeverd og samtykke, skal ha samme rettslige vern som de som lever i parrelasjoner.
  • FRI skal arbeide for at familievernkontorenes, utdanningsinstitusjoners og helsevesenets kunnskap om familiemangfoldet skal styrkes.
  • FRI ønsker at det arbeides aktivt for å rekruttere lhbti-personer som fosterforeldre og avlastningshjem, og at kunnskapsnivået om lhbti økes i fosterhjemstjenesten.
  • FRI mener eggdonasjon må tillates i Norge, også for enslige.
  • FRI mener altruistisk surrogati må tillates i Norge.
  • FRI mener at mennesker som lever i ulike familieformer skal sikres lik rett til adopsjon.
  • FRI mener at også personer som har et forpliktende samliv, men som ikke er samboere, skal få tilgang på tjenester som eksempelvis familieterapi eller parterapi.
  • FRI mener likekjønnede par må få samme mulighet til familieinnvandring som andre, og at Norge får på plass et system for familieinnvandring som ivaretar og likebehandler ikke-formaliserte familier fra land der muligheter for samliv mellom likekjønnede ikke finnes.
  • FRI mener familier med enslige forsørgere må sikres like gode rammer som familier med flere forsørgere.

5. ALDERDOM

Alle skal ha rett til å leve ut sin seksuelle orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk i alle faser av livet. Eldre lhbti-personer kan ha særskilte utfordringer og behov i møte med helse- og omsorgstjenesten. Erfaringer med stigmatisering, usynliggjøring og diskriminering kan påvirke tilliten den enkelte har til tjenestene. Mangel på kunnskap om kjønns- og seksualitetsmangfold hos ansatte i helse og omsorgssektoren fører til at lhbti-personer ikke får likeverdige tjenester i alderdommen.

For mange eldre lhbti-personer kan den valgte familien være ekstra viktig og det er essensielt at den blir involvert i viktige spørsmål. En god alderdom er ikke bare fravær av sykdom, men livsglede og mulighet til å leve ut alle sider av seg selv i et trygt miljø.

  • FRI mener at eldre som bryter med normer for kjønn og seksualitet, og deres behov, må inn som et eget fokusområde i utarbeidelse av planer om kvalitet og kompetanse innenfor eldreomsorgen.
  • FRI mener at helsetjenestene må anerkjenne at eldre har en seksualitet og at den seksuelle helsen til eldre ivaretas.
  • FRI mener at ansatte i helse- og omsorgstjenester som retter seg mot eldre må ha kompetanse om kjønn og seksualitetsmangfold og de særlige utfordringene til eldre lhbti-personer.
  • FRI mener møteplasser for eldre må ivareta lhbti-personer, og ønsker å etablere samarbeid med eksisterende tilbud.
  • FRI er positive til tiltak som felles husholdninger, bokollektiver og egne møteplasser for eldre lhbti-personer

6. SAMFUNN

6.1 Hatkriminalitet
Hatkriminalitet er en spesielt alvorlig kriminalitetsform, da den rammer mennesker basert på hvem de er eller oppfattes som. FRI skal jobbe for at hatkriminalitet anerkjennes som et samfunnsproblem, og at det settes inn konkrete tiltak på alle felt der det behøves.

  • FRI mener vi trenger mer informasjon og forskning om hatkriminalitet, særlig den som rammer transpersoner.
  • FRI mener at hatkriminalitetslovgivningen må utvides til også å inkludere kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.
  • FRI mener at personer som selger sex tilhører en utsatt gruppe som må gis et særlig vern mot hatkriminalitet, på linje med andre spesielt utsatte grupper.
  • FRI mener det må være et tilstrekkelig kompetansenivå om hatkriminalitet i hele landet, representert ved offentlige myndigheter generelt, og politiet spesielt.

6.2 Arbeidsliv og høyere utdanning
Arbeidet er en stor del av livet, og det å ikke kunne være hele seg på jobb har stor innvirkning på livskvaliteten. Mange opplever trakassering, mobbing og diskriminering på arbeidsplassen. Det fører til at mange står utenfor arbeidslivet og at mange skjuler identiteten sin på jobb. Særlig er transpersoner utsatt. Som gruppe har de lavere yrkesdeltakelse enn majoritetsbefolkningen. Dette skyldes lav kunnskap, kompetanse, holdninger og bevissthet rundt kjønns- og seksualitetsmangfold.

Lærere, jurister, politi, samt helse- og omsorgspersonell, er eksempler på profesjoner som etter endt utdanning jobber med mennesker i sitt daglige virke. Det er viktig at disse får kompetanse om normer, diskriminering, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, kjønnskategorisering og familiemangfold som gjør dem i stand til å opptre antidiskriminerende og inkluderende i praksis, samt møte mennesker som bryter med normer for kjønn og seksualitet på ivaretakende måte.

Høyere utdanning må legge til rette for at studenter kan fortsette en positiv identitetsutvikling, uansett seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. Noen universiteter og høyskoler har egne nettverk for mennesker som bryter med normer for kjønn og seksualitet, som kan bidra til støtte og tilhørighet. FRI ønsker at det legges til rette for flere slike nettverk.

  • FRI mener ingen skal diskrimineres i arbeidslivet eller studieforløpet.
  • FRI mener det er behov for kompetanseheving blant ledelse, verneombud og tillitsvalgte, og at det offentlige bør gå foran i skolering av sine ansatte.
  • FRI mener lærere, jurister, politi og helse- og omsorgsarbeidere har spesielt behov for kompetanse om kjønns- og seksualitetsmangfold i sitt møte med mennesker, og at dette bør inkluderes i utdanningsforløpet.
  • FRI mener at arbeidslivet og universitets- og høyskolemiljøene skal være inkluderende for alle, både studenter og ansatte, uavhengig av seksuell orientering, kjønnsuttrykk og kjønnskategorisering, og andre diskrimineringsgrunnlag

6.3 Nærmiljø
Politikk påvirker livene til mennesker som bryter med normer for kjønn og seksualitet der de er og bor. Derfor er det viktig at det politiske arbeidet forankres lokalt og at FRIs lokallag rådføres i relevante spørsmål. Alle kommuner må jobbe målrettet med inkludering og mangfold. FRI mener lokale handlingsplaner er viktige fordi kommunene og fylkeskommunene gjennom disse tar ansvar for at alle deres innbyggere skal ivaretas godt og likeverdig i alle ledd av offentlig sektor.

  • FRI mener at alle kommuner og fylkeskommuner skal ha handlingsplaner for å styrke kunnskapen om kjønnsmangfold og rettighetene i forbindelse med seksualitet, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskategorisering.
  • FRI mener handlingsplaner bør sette fokus på normkritikk og interseksjonalitet.
  • FRI mener handlingsplaner skal legge grunnlag for at FRI og Skeiv Ungdom har et gjensidig og forpliktende samarbeid med kommunene og fylkeskommunene.

6.4 Foreningsliv, idrett og organisasjoner
Organisasjons- og foreningslivet bidrar til å kanalisere samfunnsengasjement, og har også en viktig funksjon i å bidra til verdiskaping der hvor folk bor. Mennesker som bryter med normene for kjønn og seksualitet kan bidra til viktige perspektiver i slikt arbeid. Menneskers muligheter til å delta i organisasjons- og foreningslivet skal ikke påvirkes av deres seksualitet, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskategorisering.

  • FRI mener at det skal være nulltoleranse for skjellsord, utestengelse og trakassering av mennesker fordi de bryter med normer for kjønn og seksualitet. Det er videre viktig at idrettsorganisasjoner, foreninger og organisasjoner aktivt tar avstand fra denne form for diskriminering.
  • FRI mener det er viktig med kompetanse om kjønns- og seksualitetsmangfold blant ledere og andre nøkkelpersoner i foreningsliv, idrett og organisasjoner.

6.5 Pridefestivaler
Årlig arrangeres det festivaler og arrangementer rundt om i Norge for mennesker som bryter med normer for kjønn og seksualitet. Arrangementene og festivalene har til formål å synliggjøre lhbti-personer, og andre som bryter med normer for kjønn og seksualitet. Videre representerer disse arrangementene og festivalene en viktig møteplass for vår målgruppe. Det er viktig at FRIs lokale avdelinger står som avsendere av festivalene i Norge.

  • FRI mener festivalene er gode verktøy for positivt holdningsskapende arbeid, hvor normkritikk og antirasistiske perspektiver er viktige.
  • FRI mener at festivalene skal utfordre normer og endre holdninger til det positive for alle som bryter med normer for kjønn og seksualitet gjennom sine aktiviteter.
  • FRI mener det er viktig at festivalene drives frivillig og med utgangspunkt i de tillitsvalgtes engasjement.
  • FRI mener det er spesielt viktig at pridefestivaler bygger opp om gode ungdomstiltak, rusfrie arrangementer, etterstreber universell utforming, og tilrettelegger for aktiv deltagelse av transpersoner og mennesker med minoritetsbakgrunn.

6.6 Tros- og livssynssamfunn
Tro og livssyn er for mange en viktig del av tilværelsen. Mennesker skal ha rett til å både være skeive og religiøse. Vi skal respektere de ulikheter et mangfoldig religiøst og flerkulturelt samfunn representerer, men aldri akseptere at personer utsettes for tvang eller forsøk på konversjonsterapi. Diskriminering på bakgrunn av seksualitet eller kjønnsidentitet kan aldri ivareta et saklig formål, og vil alltid være uforholdsmessig inngripende. Religiøse ledere, som har stor påvirkningskraft, er naturlige samarbeidspartnere for FRI i arbeidet for trossamfunn der alle er velkommen.

  • FRI mener at religion eller livssyn aldri skal anvendes som en unnskyldning for å nedverdige eller diskriminere på bakgrunn av seksualitet, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskategorisering.
  • FRI mener offentlige tilskudd bare skal gis til trossamfunn som aktivt tar avstand fra og arbeider mot diskriminering av mennesker som bryter med normer for kjønn og seksualitet. Trossamfunn som driver tjenesteytende virksomhet skal følge norsk lov mot diskriminering av mennesker som bryter med normer for kjønn og seksualitet.
  • FRI mener tilskudd som skal løse oppgaver for fellesskapet kun skal gis til trossamfunn som aktivt tar avstand fra og arbeider mot diskriminering av mennesker som bryter med normer for kjønn og seksualitet.
  • FRI mener menneskers mulighet til å delta i tros- og livssynssamfunn ikke skal hindres av deres seksualitet, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskategorisering.
  • FRI mener det er viktig med kompetanse om kjønns- og seksualitetsmangfold blant religiøse ledere og i tros- og livssynssamfunn.

6.7 Salg og kjøp av seksuelle tjenester
Alle som selger sex har krav på rettigheter og beskyttelse, og det må alltid være det viktigste. Makt og definisjonsmakt over egen kropp og eget liv innebærer også retten til å selv å definere hva man vil bli omtalt som, og trodd og respektert for dette. For mange kan det å få anerkjennelse for at sexsalg er arbeid, bidra til at behovet for rettigheter blir tydeliggjort og lettere å kreve. Kampen mot utnyttelse av andres kropp og seksualitet er helt sentral i vår kamp for frihet i egen kropp og seksualitet.

De særlige utfordringene lhbti-personer som selger sex møter må i større grad inkluderes i forskning, hjelpetiltak og lovgivning. Årsakene til og situasjonen for lhbti-personer som selger sex, kan skille seg fra andre som selger sex. Dette kan handle om diskriminering i arbeidsmarkedet, eksklusjon, tilgang til helsehjelp og kjønnsbekreftende behandling. Den offentlige debattens hetero- og cisnormative syn på personer som selger sex usynliggjør skeive som selger sex, og at transpersoner som selger sex er spesielt utsatt for vold, trakassering og seksuelt overførbare infeksjoner. Spørsmål knyttet til kjøp og salg av sex er komplekse, men for FRI er det rettigheter, helse og levekår for personer som selger sex som veier tyngst.

  • FRI mener arbeidet for å avskaffe trafficking, slaveri og menneskehandel må styrkes.
  • FRI mener personer som er ofre for trafficking, slaveri og menneskehandel må få oppholdstillatelse og beskyttelse av den norske stat.
  • FRI mener det er behov for flere tiltak som er rettet mot mennesker som bryter med normer for kjønn og seksualitet, som livnærer seg helt eller delvis av å selge seksuelle tjenester. Det er også behov for tiltak rettet mot de som kjøper seksuelle tjenester.
  • FRI mener at straffelovens paragraf 316 «Kjøp av seksuelle tjenester hos voksne» må avskaffes, fordi den er til hinder for gode og viktige tiltak for å ivareta både sexarbeideres og samfunnets interesser.
  • FRI er kritisk til straffelovens paragraf 315 «Hallikvirksomhet og formidling av prostitusjon», da denne i dag rammer feil. Denne bør erstattes av en paragraf som bedre ivaretar personer som selger sex, og mer presist rammer utnyttelse av andre til sexsalg.
  • FRI mener det er behov for mer kunnskap og forskning på kjøp og salg av sex blant mennesker som bryter med normer for kjønn og seksualitet, og de særskilte utfordringene disse møter.
  • FRI mener personer som selger sex sin stemme må styrkes i debatten om lovverk og hjelpetiltak rundt kjøp og salg av sex.

7. KJØNNSIDENTITET OG KJØNNSUTTRYKK

Transpersoner har et kjønnsuttrykk og/eller en kjønnsidentitet som ikke samsvarer med det kjønn de ble tildelt ved fødselen. Denne opplevelsen kan oppstå, endres og utvikle seg på ulike tidspunkt i livet, både i barndommen, ungdomstiden eller senere. Det er det enkelte menneske som selv eier og bestemmer sin egen kjønnsidentitet og det kjønnsuttrykk som harmonerer med den valgte identiteten. En forutsetning for god identitetsutvikling er at barn får lov til å utforske kjønn i trygge rammer og med støtte fra sine omgivelser. Strenge kjønnsnormer er et hinder for dette.

Barn som bryter med samfunnets normer for kjønn skal få lov å gjøre dette i trygge rammer og med støtte fra sine omgivelser.

  • FRI mener mennesker selv skal stå fritt til å eie sin egen kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.
  • FRI mener det er behov for mer norsk forskning på transpersoners levekår og livskvalitet, samt utsatthet for hatkriminalitet.
  • FRI mener at spørreskjemaer og statistiske undersøkelser må ha flere alternativer enn mann og kvinne.
  • FRI mener at barn som bryter med samfunnets normer for kjønn skal få gjøre dette i trygge rammer og med støtte fra sine omgivelser. Disse barna skal få et naturlig forhold til egen kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Barnet skal ha rett på støtte for å sikre en forsvarlig og naturlig utvikling, både i forhold til barnet selv, men også til familie og nære relasjoner.
  • FRI mener det må innføres en tredje, frivillig og likeverdig kategori av kjønn.
  • FRI ønsker et helhetlig lovverk som regulerer offisiell juridisk kjønnsstatus der man selv får lov til å definere sitt juridiske kjønn. Det må innføres nye systemer for personnummer uten tradisjonelle kjønnsmarkører.
  • FRI mener kompetansen om transpersoner og kjønnsmangfold må styrkes i helsetjenestene, barnehagene, utdanningsinstitusjonene, barnevernet og hos politiet.

8. HELSE

8.1 Helse og levekår
Det er fortsatt større forekomst av helserelaterte utfordringer blant mennesker som bryter med normer for kjønn og seksualitet sammenliknet med befolkningen forøvrig. Opplevd diskriminering, stigmatisering, marginalisering og negative holdninger kan ha negative påvirkninger på menneskers helse og levevilkår.

Usynliggjøring er også en utfordring for helse og levekår til lhbti-personer og andre som bryter med normer for kjønn og seksualitet.

  • FRI mener lhbti-personers utfordringer må ha en sentral plass folkehelsearbeidet.
  • FRI mener det er behov for økt forskning rundt helse og levekår for mennesker som bryter med normer for kjønn og seksualitet, inkludert underrepresenterte grupper som bifile, aseksuelle og interkjønnpersoner. Dette for å i større grad kunne iverksette gode og effektive tiltak.
  • FRI mener det er myndighetens ansvar å bedre levekår og livskvalitet for lhbti-personer, og sikre likeverdige helsetjenester.
  • FRI mener tilrettelegging for gode og trygge møteplasser for lhbti-personer er en viktig del av folkehelsearbeidet.
  • FRI mener arbeidet med å redusere stigma og negative holdninger, og å øke kompetansen om kjønns og seksualitetsmangfold i helsetjenestene, vil være viktig i arbeidet mot ensomhet blant lhbti-personer.
  • FRI mener at en forutsetning for å ha en god helse generelt, er en god seksuell helse med seksuell glede og lyst. Forutsetningen for å ha en god seksuell helse er å kunne leve ut sin seksualitet fri for skam.
  • FRI mener ingen skal oppleve press for å leve ut noen spesifikke former for seksualitet.
  • FRI mener at de av oss med nedsatt funksjonsevne må få leve gode liv. Herunder ved at utvikling av seksualitet og kjønnsidentitet anerkjennes og legges til rette for.

8.2 Kompetanse i helsevesenet
På tross av at seksuell helse er en stor del av det å være menneske som ikke kan skilles fra andre helsevariabler, får man lite undervisning om seksualitet i de helserettede utdanningene. Mangel på kompetanse fører til at helsevesenet ikke tør å spørre om seksualitet eller kjønnsidentitet til pasienter, noe som fører til at mye viktig informasjon går tapt. For å kunne tilby likeverdige helsetjenester i Norge, må helsepersonell ha god kompetanse om hva det vil kunne innebære å bryte normene for kjønn og seksualitet. Alle har rett til å møte kompetanse og et godt faglig fundament i helsevesenet, og da er det nødvendig med økt kunnskap. Helsevesenet burde kunne gi likeverdig og adekvat hjelp til alle.

  • FRI mener at et universelt utformet helsevesen må ha god kompetanse om helseutfordringene mennesker som bryter med normer for kjønn og seksualitet kan ha i sine liv, og at dette burde være en obligatorisk del av utdanningsforløpet.
  • FRI mener det er det offentliges ansvar at helsevesenet har tilstrekkelig kompetanse til å kunne møte, veilede og behandle mennesker som bryter med normer for kjønn og seksualitet.
  • FRI mener kompetansen om kjønnsidentitet hos helsepersonell må styrkes slik at primær- og spesialisthelsetjenesten kan gi god veiledning og tilby relevant behandling for mennesker som bryter med normer for kjønn.
  • FRI mener kompetansen på noen utsatte grupper er spesielt viktig å heve; intersex, eldre og personer som selger sex er blant disse.

8.3 Seksuelt overførbare infeksjoner (soi)
Smitte av seksuelt overførbare infeksjoner (soi) kan forebygges ved tiltak som øker kunnskapen om hvordan infeksjonen smitter og hvordan de ikke smitter, kunnskap om smitteverntiltak og prevensjonsmidler. Spesielt personer som bryter med normer for kjønn og seksualitet kan oppleve å ikke ha tilgjengelig kunnskap og informasjon om soi. Tilgjengelighet av test-tilbud og informasjon rundt disse er viktige for å senke smittetall av alle soi.

  • FRI mener kunnskap og informasjon rundt seksuelt overførbare infeksjoner må være tilgjengelig og tilpasset personer som bryter med normer for kjønn og seksualitet. Dette må også tematiseres i seksualundervisningen på skoler.
  • FRI mener det må jobbes for å få opp testfrekvensen og muligheter for å teste seg i hele landet.
  • FRI mener test-tilbudet til KSK må styrkes over hele landet.

8.3.1 Hiv
Norge har vedvarende høye hiv-smittetall. Dette gjelder spesielt for menn og transpersoner som har sex med menn. Lav allmennkunnskap, stigma og frykt medfører store utfordringer i kampen mot hiv, og i arbeidet med å bidra til økt livskvalitet og åpenhet for dem som allerede lever med hiv. Normalisering av å leve med hiv er viktig for at hivpositive skal møtes med respekt og likeverd. I dette arbeidet er kunnskap viktig, både i befolkningen generelt, og mer spesifikt i helsevesenet og arbeidslivet. FRI ser viktigheten av økt samarbeid mellom de ulike organisasjonene på hivfeltet. Normalisering av å leve med hiv er viktig for at hivpositive skal møtes med respekt og likeverd. I dette arbeid er kunnskap viktig, både i befolkningen generelt, og mer spesifikt i helsevesenet og arbeidslivet.

Hivpositive på vellykket behandling er i praksis ikke smittsomme. Tidlig behandling er et av de viktigste forebyggende tiltakene vi har.

En trygg seksualitet og identitet har stor betydning for menneskers helse og seksuelle helse. Dette bør bli et viktig fokusområde i det hivforebyggende arbeidet.

  • FRI mener at Norge skal jobbe ut fra en proaktiv nullvisjon i det hivforebyggende arbeidet.
  • FRI mener så mange som mulig må kjenne sin egen status, og at det er et behov for å øke testaktiviteten for å få dette til.
  • FRI mener alle i helsevesenet som arbeider med hiv må ha oppdatert kunnskap og respekt for pasientenes identitet og seksualitet. På den måten kan man som pasient bli møtt av et ikke-moraliserende og tillitsvekkende helsevesen.
  • FRI mener tiltakene rettet inn mot MSM med migrasjonsbakgrunn må styrkes, da smittetallene i denne gruppen ikke reduseres i takt med den øvrige befolkningen.
  • FRI mener at hivpositive i større grad bør brukes som ressurspersoner i behandlingen og ivaretakelsen av andre hivpositive i norsk helsevesen.
  • FRI mener kunnskapen om at hivpositive på vellykket behandling er smittefrie, må kommuniseres bedre fra helsemyndighetenes side.
  • FRI mener hivpositive må gis økt og reell innflytelse i egen behandling.
  • FRI mener det er helsevesenets/statens ansvar å gi nødvendig og oppdatert kunnskap om seksuell helse og hiv, slik at den enkelte kan foreta informerte valg.
  • FRI mener det er samfunnets ansvar å tilrettelegge for et mangfold av preventive tiltak, slik at mennesker skal kunne velge de tiltak som passer best i forhold til deres behov.
  • FRI mener PrEP er en viktig del av det hivforebyggende arbeidet, og bør tilbys til alle som har behov for det av primærhelsetjenesten.
  • FRI mener hiv-medisiner, herunder PrEP, bør finansieres statlig gjennom blåreseptordning, og ikke at medisinene skal finansieres av hvert sykehus, gjennom H-reseptordningen.
  • FRI mener at kriminalisering av hiv er stigmatiserende, og støtter FN og UNAIDS anbefalinger om avkriminalisering.
  • FRI mener det er viktig å inkludere hiv-positive i hiv-forebyggende arbeid.
  • FRI mener at hurtigtester for sykdommer knyttet til seksuell helse skal tilbys over hele landet.

8.4 Blodgiving
FRI anerkjenner på generelt grunnlag de faglige retningslinjene for å gi blod hva angår at sikkerhet for mottaker er det viktigste. Samtidig er det diskriminerende og stigmatiserende at en gruppe (MSM) utestenges fra å gi blod på bakgrunn av seksuell identitet og ikke atferd. FRI støtter seg til fagpersoner i transfusjonstjenestens kvalitetsråd. De bekrefter at det ikke er noe problem å lage gode og sikre retningslinjer.

  • FRI mener at det skal være seksuell atferd og ikke seksuell identitet som skal være styrende for om du får donert blod.
  • FRI mener at det skal være en karantenetid på seks måneder, uavhengig av seksuell identitet. Seks måneders karantenetid regnes som forsvarlig når det gjelder smitterisiko, ved bytte av seksuell partner.

8.5 HPV vaksine
De siste årene har HPV-relatert kreft i endetarmen hos menn økt betraktelig. Menn som har sex med menn har høyere risiko for å utvikle kreft i endetarmen enn kvinner har for å få livmorhalskreft. Mennesker som lever med hiv har også en forhøyet risiko for å få HPV-relatert kreft.

  • FRI mener alle kjønn må få tilbud om HPV-vaksine gratis. Det inkluderer gutter, menn som har sex med menn og hivpositive, som vil ha god beskyttelseseffekt av en HPV-vaksine.

8.6 Rus
Det er ofte en sammenheng mellom strukturell diskriminering, helserelaterte utfordringer og bruk av rusmidler. Lhbti-gruppen har høyere forbruk av rusmidler enn befolkningen forøvrig. Konsekvensene av høyt rusbruk kan være forringet livskvalitet, og at de allerede helserelaterte utfordringene forsterkes ytterligere.

  • FRI mener at å forebygge og redusere skadevirkninger av alkohol og andre rusmidler i de skeive miljøene, er viktig for å skape trygge miljøer og fremme helse. Tiltakene må være forebyggende og skadereduserende og arbeidet må skje i dialog med nasjonale brukerorganisasjoner og internasjonale aktører.
  • FRI mener at personer som jobber på rusfeltet må ha god kompetanse om helseutfordringene mennesker som bryter med normer for kjønn og seksualitet kan ha i sine liv, og at dette burde være en obligatorisk del av utdanningsforløpet.

8.7 Psykisk helse
Helse- og levekårsundersøkelser viser at vår målgruppe har en høyere andel psykisk uhelse sammenlignet med befolkningen forøvrig. For å forebygge og behandle dette er det nødvendig at helsepersonell får økt kunnskap om hva det kan innebære å bryte med normene for kjønn og seksualitet. Alle skal kunne bli møtt på en inkluderende, trygg og ivaretakende måte. Når de av oss som bryter med normer for kjønn og seksualitet kan snakke trygt i møte med hjelpeinstanser om hvem vi er, øker muligheten for at helsepersonell kan få nødvendig informasjon for å kunne gi rett hjelp til rett tid. Økt kompetanse gir økt trygghet, og slik legges det til rette for gode møter og mulighet for tidlig intervensjon.

  • FRI mener helsetilbudene rundt psykisk helse må tilrettelegges slik at informasjon rundt dem spesielt rettes mot mennesker som bryter med normer for kjønn og seksualitet.
  • FRI mener at personer som jobber med psykisk helse må ha god kompetanse om seksuelle minoriteter og kjønnsminoriteter. Dette må tematiseres i møte med pasienter og burde være en obligatorisk del av utdannelsesforløpet.
  • FRI mener at nødvendige tilbud knyttet til psykisk helse skal være gratis for brukerne uten egenandeler og bedre tilrettelagt for ungdom.
  • FRI mener at personer som jobber med psykisk helse må ha bedre kjennskap til fenomenet minoritetsstress, og hvordan dette påvirker psykisk helse. FRI er kritisk til at transpersoner som oppsøker kjønnsbekreftende behandling blir gitt diagnoser for psykiske lidelser, når omgivelsenes strenge kjønnsnormer er årsaken til psykiske plager. Psykologisk behandling av en psykisk lidelse innebærer at personen endrer sin tenkemåte, men ved minoritetsstress er det tvert imot omgivelsene som trenger å endres.

8.8 Interkjønn
FRI bruker betegnelsen interkjønn om mennesker som har variasjoner i kroppslig kjønnsutvikling, som gjør at de ikke passer inn i medisinske definisjoner av kvinnekropper og mannskropper.

For noen er deres interkjønnstatus synlig ved fødsel, for andre oppdages dette senere i livet, f.eks. i puberteten. Majoriteten i denne gruppa er fysisk friske. Dessverre utsettes mange interkjønnpersoner for kjønnsnormaliserende og kjønnsbestemmende inngrep.

  • FRI ønsker et forbud mot all medisinsk unødvendig kirurgi og behandling som har som mål å «normalisere» et barns kropp og kjønnskarakteristika.
  • FRI mener informert samtykke skal ligge til grunn for alle medisinske inngrep.
  • FRI mener barnets reproduktive kapasitet skal bevares så langt det er mulig.
  • FRI mener barnets omgivelser må gis kunnskap og kompetanse, slik at barnets beste ivaretas.
  • FRI mener alle interkjønnpersoner må få tilgang til all medisinsk behandling de kan trenge, og kjønnsbekreftende behandling etter behov.
  • FRI mener at alle interkjønnpersoner skal sikres tilgang til sin journal, og informasjon om egen kropp og medisinske inngrep.
  • FRI mener at så lenge barn skal tildeles et kjønn ved fødsel skal interkjønnbarn tildeles enten kvinne eller mann som juridisk kjønn ved fødsel. Det skal være mulig å endre dette helt fritt senere i livet, og at alle mennesker skal kunne velge mellom tre juridiske kjønnsalternativer.
  • FRI mener det er behov for opplysende arbeid i befolkningen om biologisk kjønnsmangfold.
  • FRI mener interkjønnpersoner må sikres tilgang til trygge og gode møteplasser.
  • FRI mener at barn, ungdom og voksne som i løpet av livet får vite at de er interkjønn, skal få tilbud om hormonell behandling og eventuell kirurgi, men at det samtidig skal legges til rette for at de kan leve fullverdige gode liv uten slik behandling.

8.9 Kjønnsingkongruens og kjønnsdysfori
Kjønnsinkongruens betyr å ha manglende samsvar mellom kjønnsidentitet og det kjønn man ble tildelt ved fødselen. Kjønnsdysfori beskriver det ubehag eller de plager som er forårsaket av kjønnsinkongruens.

  • FRI mener at forskning på effekt av kjønnsbekreftende behandling må ha et helhetlig fokus og foregå på tvers av utdaterte diagnosekategorier, samt må inkludere personer som er utenfor en tradisjonell binær kjønnsforståelse. Det er behov for mer norsk forskning på dette området, som kan gi sammenligningsgrunnlag med internasjonale studier på blant annet levekår og helse.
  • FRI mener det trengs internasjonale studier som gir sammenligningsgrunnlag på blant annet levekår og helse for transpersoner.
  • FRI mener at forskning på mennesker som opplever kjønnsinkongruens eller kjønnsdysfori må være basert på frivillighet og informert samtykke, og deltagelse i slik forskning må ikke være en forutsetning for tilgang til behandling.
  • FRI støtter behandling som åpner opp for kjønnsmangfold, og er imot behandlingstilbud som tar sikte på å bekrefte tokjønnsmodellen og rådende normer for kjønn.
  • FRI mener at norske behandlingstilbud må være basert på WPATH sin nyeste utgave av internasjonale Standards of Care.
  • FRI mener at det må på plass nasjonale retningslinjer for behandling av kjønnsinkongruens, som tar utgangspunkt i behovene hos de som mottar behandling og ivaretar prinsippene i denne plattformen.
  • FRI mener at kjønnsinkongruens og kjønnsdysfori bør stå oppført som diagnose for å sikre tilgang til kjønnsbekreftende behandling, men det skal ikke stå oppført som en psykisk lidelse. FRI mener at diagnoser for prepubertale barn som utfordrer kjønnsnormer må fjernes fullstendig fra diagnosesystemet. Disse barna har ikke behov for medisinsk behandling. De trenger støtte fra omgivelsene til å utforske kjønnsidentitet, og dette må de kunne få uten en diagnose.

9.  MENNESKERETTIGHETER, INTERNASJONAL SOLIDARITET OG ASYL

FRI er en del av en internasjonal rettighetsbevegelse som jobber for å fremme likestilling og ikke-diskriminering verden over.

9.1 Menneskerettigheter
Menneskerettighetserklæringen (EMK) er grunnleggende for alt FRI sitt arbeid både hjemme i Norge og internasjonalt.

  • FRI mener at norske myndigheter, menneskerettighets- og utviklingsaktører systematisk skal rapportere menneskerettighetsbrudd som omhandler vår målgruppe. Aktørene skal aktivt bruke rapportene og andre organisasjoners skyggerapporter i sitt likestillings- og menneskerettighetsarbeid.
  • FRI mener at alle skal ha like rettigheter, plikter og beskyttelse, i tråd med menneskerettighetene, uavhengig av samlivsform, kjønn og seksualitet.
  • FRI mener at minstekravet til det norske lovverket er at det skal gjenspeile EMK med tillegg.
  • FRI mener diskrimineringsvernet i antidiskrimineringslovgivningen må utvides til å omfatte alle seksuelle minoriteter, herunder aseksuelle, bdsmere og fetisjister, som i dag er uttrykkelig holdt utenfor diskrimineringsvernet i loven.
  • FRI mener hatkriminalitetslovgivningen må utvides til også å inkludere kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.

9.2 Asyl
Mennesker som bryter med normer for kjønn og seksualitet og som risikerer straff, sanksjoner, alvorlig legemsbeskadigelse, forfølgelse og alvorlige brudd på deres menneskerettigheter fordi de er lesbiske, homofile, bifile eller transpersoner, har krav på beskyttelse i henhold til FNs flyktningkonvensjon. Ved plassering i mottak og midlertidige institusjoner kan mennesker som bryter med normer for kjønn og seksualitet være spesielt sårbare.

  • FRI mener at utlendingsmyndighetenes ved behandling av asylsøknader må ta hensyn til den enkeltes beskyttelsesbehov. Det kan ikke ses hen til opprinnelseslandets lovverk isolert.
  • FRI mener den enkelte i alle deler av asylprosessen skal møtes med forståelse, respekt og kunnskap.
  • FRI mener at utlendingsmyndighetene må ha inngående kunnskap og kompetanse om seksuell orientering og kjønnsidentitet, og detaljert kunnskap om levekårene til lhbti-personer i det aktuelle landet.
  • FRI mener at alle asylmottak må sikre den enkeltes sikkerhet. Asylsøkere som bryter med normer for kjønn og seksualitet må plasseres på trygge mottak der de gis mulighet for å inngå i sosiale felleskap med andre.
  • FRI mener at informasjon om seksuell orientering og kjønnsidentitet og lhbti-personers rettigheter, må inkluderes i introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger og deres familier.
  • FRI mener at det må involveres flere saksbehandlere i prosessen for behandling av asylsøknader.

9.3 Internasjonal solidaritet
De siste årene har vi sett en rekke tilbakeslag i mange land når det gjelder lhbti-personers rettigheter. Utgangspunktet for FRI sitt internasjonale engasjement er å støtte, styrke og påvirke sterke lokale, regionale og internasjonale bevegelser som arbeider for en verden der alle mennesker er likeverdige og har samme rettigheter og muligheter, uavhengig av seksualitet, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskategorisering.

  • FRI mener at lhbti-personers rettigheter skal integreres og fremmes i norsk utenriks- og utviklingspolitikk.
  • FRI mener at Norge skal være en pådriver for lhbti-personers menneskerettigheter i multilaterale fora, med særlig fokus på FN. Herunder mener FRI at Norge skal arbeide for at seksuelle- og kjønnsminoriteter inkluderes i FNs utviklingsagenda og bærekraftsmål, gi støtte til FNs uavhengige ekspert på seksuell orientering, kjønnsidentitet og uttrykk, og innrapportere egne bevilgninger til det internasjonale rettighetsarbeidet for lhbti-personer.
  • FRI mener at norske utenriksstasjoner må holde tett kontakt med lhbti-organisasjoner og menneskerettighetsorganisasjoner som har lhbti-rettigheter som en integrert del av sitt arbeid, bidra med økonomisk og politisk støtte til deres arbeid, og ha en proaktiv og samordnende rolle overfor andre utenriksstasjoner.
  • FRI mener at Norge skal integrere lhbti-personers rettigheter som en del av sin pågående dialog om menneskerettigheter med samarbeidsland, og reagere når lhbti-personers menneskerettigheter blir brutt. Eventuelle reaksjoner må skje i samråd med lhbti-aktivister i gjeldende land.
  • FRI mener at norske organisasjoner som jobber for utvikling og menneskerettigheter, herunder trosbaserte organisasjoner og organisasjoner som fremmer barns rettigheter, skal integrere lhbti-personers menneskerettigheter i sitt arbeid, og være pådrivere for lhbti-personers rettigheter i dialog med sine samarbeidspartnere.
  • FRI mener at norske bistandsmidler i størst mulig grad skal omdirigeres fra stat-til-stat bistand til det sivile samfunn når det gjelder land som har, eller innfører, dødsstraff eller livstidsfengsel for lhbti-personer.
  • FRI mener våre internasjonale prosjekter skal gjøres i tråd med demokratiske og inkluderende strukturer for rettighetsarbeid for mennesker som bryter med normer for kjønn og seksualitet.