FRI håper Stortinget velger å ikke vedta en lov som tar likestillingen i feil retning. Vi har vært pådrivere for en felles diskrimineringslov, selv etter at vi for første gang fikk en egen lov som beskyttet mot diskriminering på bakgrunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk for bare få år siden. Men vi har ikke ønsket oss en lov for lovens skyld; forutsetningen er at vernet blir like godt eller bedre enn i dag. I dag er det likestillingsloven  som gir sterkest vern. Hadde man ønsket å styrke vernet til alle grupper, burde regjeringen løftet alle diskrimineringsgrunnlag opp til nivået i denne loven, i stedet har man valgt å senke standarden for alle.  

Regjeringens forslag er bedre enn det som gikk ut på høring i oktober 2015. Det skal regjeringen ha ros for. Innføringen av et forbud mot aldersdiskriminering og en forsterket aktivitetsplikt er viktige forbedringer. Den forsterkede aktivitetsplikten er dog avhengig av at redegjørelsesplikten bevares, hvis den skal få en faktisk effekt. Det er godt at forbudet mot sammensatt diskriminering og forbudet mot diskriminering av gravide tydeliggjøres. Det er også heldig at regjeringen har snudd, og innser at diskrimineringslovgivningen må ha en formålsparagraf, som fremhever at loven skal styrke kvinner og minoriteters stilling.

Men til syvende og sist svekker dette forslaget diskrimineringsvernet i Norge. Derfor støtter FRI fortsatt ikke regjeringens forslag til ny diskrimineringslov.

Vi ønsker at redegjørelsesplikten videreføres, da dette er en forutsetning for det aktive likestillingsarbeidet i Norge. Vi ønsker at særlig unge mennesker som bryter med normer for kjønn og seksualitet også har beskyttelse selv om diskrimineringen foregår i hjemmet. Slik loven står i dag vil det faktisk ikke være mulig å si til barn og unge som diskrimineres hjemme at de har loven på sin side.

Regjeringen foreslår å fjerne plikta arbeidsgivere har på å rapportere på det de har gjort. Aktivitets- og redegjørelsesplikten er kort fortalt det beste verktøyet vi har i dag for aktivt å promotere likestilling og å hindre diskriminering. Ikke bare pålegges arbeidsgiver aktivt å jobbe for en likestilt arbeidsplass, men de må også fortelle myndighetene hva de har gjort gjennom rapporteringsplikten. FRI mener at redegjørelsesplikten er en forutsetning for at aktivitetsplikten skal ha noen som helst funksjon. Regjeringen fjerner redegjørelsesplikten fordi «arbeidsgiver er positiv til å arbeide for likestilling». Selvsagt er det mange arbeidsgivere som både er positive til likestilling og som aktivt arbeider for det. Mange med godt resultat. Men det er en kortslutning å anta at dette gjelder alle arbeidsplasser, og det må loven gjenspeile. Hvis vi levde i den virkeligheten Regjeringen antyder ville det strengt tatt ikke vært behov for en diskrimineringslov i arbeidslivet i det hele tatt.

Diskriminering forekommer heller ikke kun på den offentlige arena. Den skjer også i de private hjem. I dagens kjønnslikestillingslov er det forbudt å diskriminere på hjemmebane. Vi mener et tilsvarende forbud burde gjelde i forhold til de øvrige diskrimineringsgrunnlagene også. Vi i FRI vet at mange unge lesbiske, homofile, bifile og transpersoner møter mye diskriminering hjemme, også fra foreldre og andre familiemedlemmer. Det har en viktig symboleffekt å kunne si til barn og unge som opplever denne type diskriminering og trakassering at de har loven på sin side. Ingen skal ha rett til å frarøve noen deres identitet og deres uttrykk. Det bør diskrimineringsloven være soleklar på.

Det er og verdt å merke seg at diskrimineringslovverket er avhengig av et godt apparat som kan håndheve lovverket. Vi er derfor bekymret for forslagene Regjeringen har kommet med på dette feltet. Regjeringen foreslår å splitte et veletablert, kjent og tillitsvekkende fagmiljø. Det er alvorlig. Ombudets mulighet til å tilby enkeltpersoner veiledning er en av de viktigste funksjonene til Ombudet. Det er veldig bra at Regjeringen foreslår å opprettholde veiledningsfunksjonen, men vi stiller oss tvilende til om et svekket ombud vil kunne tilby like omfattende og god veiledning som dagens LDO. Det er isolert sett positivt med en styrket nemnd som kan ilegge oppreisning, men vi frykter at terskelen for å kontakte en profesjonalisert, domstolslignende nemnd kan bli for høy. 

På tross av klare forbedringer i forslaget som i dag legges frem for Stortinget mener vi at dette forslaget alt i alt bidrar til en svekkelse av diskrimineringsvernet. Vi ønsker oss en felles lov, men først og fremst ønsker vi oss en bedre lov. Vi håper Stortinget ser at det nye forslaget svekker arbeidet for likestilling og mot diskriminering og stemmer mot.